Moses og Aron gikk til farao for å fortelle hva Gud hadde sagt: «Hvis du ikke lar folket mitt dra, skal jeg sende klegg inn i landet.» Det kom massevis av klegg inn i husene til egypterne, både rike og fattige. Det ble fullt av klegg i hele Egypt, bortsett fra den delen av landet som het Gosen, der israelittene bodde. Der var det ingen klegg. Denne fjerde plagen og også de neste plagene rammet bare egypterne. Farao tryglet Moses og Aron: «Be Jehova om å ta bort all denne kleggen. Folket deres skal få dra.» Men da Jehova tok bort all kleggen, ombestemte farao seg. Kom farao noen gang til å lære?

Jehova sa: «Hvis farao ikke lar folket mitt dra, skal husdyrene til egypterne bli syke og dø.» Dagen etter begynte dyrene å dø. Men husdyrene til israelittene døde ikke. Likevel var farao sta. Han ville ikke gi seg.

Da ga Jehova Moses beskjed om å gå tilbake til farao og kaste aske opp i luften. Asken ble til støv som fylte luften og la seg på alle egypterne. Støvet førte til at det kom byller og vonde sår på alle egypterne og på husdyrene deres. Likevel nektet farao å la israelittene dra.

Jehova sendte Moses tilbake til farao for å si: «Jehova sier: ‘Nekter du fortsatt å la folket mitt dra? I morgen skal det komme et voldsomt haglvær over landet.’» Dagen etter sendte Jehova hagl, torden og ild. Det var det verste uværet som noen gang hadde vært i Egypt. Alle trærne og plantene ble ødelagt, men ikke i Gosen. Farao sa: «Be Jehova om å stoppe uværet! Så kan dere få dra.» Men så fort det hadde sluttet å hagle og regne, ombestemte farao seg igjen.

Så sa Moses: «Nå kommer gresshopper til å spise opp alle de plantene som er igjen etter haglet.» Millioner av gresshopper spiste opp alt som var igjen på åkrene og på trærne. Farao tryglet: «Be Jehova om at han må få bort alle gresshoppene.» Men etter at Jehova hadde fjernet gresshoppene, var farao like sta som før.

Jehova sa til Moses: «Rekk hånden opp mot himmelen.» I samme øyeblikk ble det helt mørkt. I tre dager kunne ikke egypterne se noe som helst. Men der israelittene bodde, var det lyst.

Farao sa til Moses: «Du og folket ditt kan dra. Men dyrene deres må være igjen her.» Moses sa: «Vi må ta med dyrene, så vi kan ofre noen av dem til vår Gud.» Farao ble rasende. Han ropte: «Kom deg vekk! Hvis jeg ser deg her igjen, skal jeg drepe deg!»

Moses lovte farao at han ikke skulle prøve å komme til ham igjen. Men før Moses gikk, sa han til farao: «Ved midnatt kommer alle førstefødte gutter i Egypt til å dø – fra faraos eldste sønn til den eldste sønnen til slavene.»

Jehova sa til israelittene at de skulle spise et spesielt måltid. Han sa: «Slakt en vær eller geitebukk som er ett år, og stryk noe av blodet fra den på dørkarmen deres. Stek kjøttet og spis det sammen med usyret brød. Ha på dere sandaler og klær, så dere er klare til å dra. I natt skal jeg befri dere.» Kan du tenke deg hvor spente israelittene må ha vært?

Da det ble midnatt, gikk Jehovas engel til alle husene i Egypt. I de husene der det ikke var strøket blod på dørkarmen, døde den førstefødte gutten. Men engelen gikk forbi de husene som hadde blod på dørkarmen. Alle egyptiske familier, både rike og fattige, mistet et barn. Men ikke et eneste israelittisk barn døde.

Også faraos egen sønn døde. Nå orket ikke farao mer. Straks sa han til Moses og Aron: «Kom dere bort herfra! Dra og tilbe deres Gud. Ta med dere dyrene deres og dra!»

I lyset fra fullmånen marsjerte israelittene ut av Egypt den natten. De gikk ut på en ordnet måte, familie for familie og stamme for stamme. Det var 600 000 israelittiske menn og mange kvinner og barn. I tillegg var det mange andre som ble med dem, for de ville også tilbe Jehova. Endelig var israelittene frie!

For at israelittene skulle huske at Jehova hadde reddet dem, skulle de en gang i året spise et slikt spesielt måltid som det de spiste den natten. De kalte dette måltidet påskemåltidet. Ordet påske betyr «å gå forbi».