De to israelittiske spionene som kom til Jeriko, overnattet i huset til en dame som het Rahab. Kongen i Jeriko fikk vite om det og sendte noen soldater hjem til Rahab. Men hun gjemte spionene på taket og sendte soldatene av gårde en annen vei. Så sa hun til spionene: «Jeg skal hjelpe dere, for jeg vet at Jehova er på deres side, og at dere kommer til å innta landet. Vær så snill og lov meg at dere skal redde familien min!»

Spionene sa til Rahab: «Vi lover at ingen som er inni huset ditt, skal bli skadet. Bind et rødt tau i vinduet, så skal familien din redde livet.»

Rahab lot spionene klatre ned i et tau fra vinduet. De dro til fjellene og gjemte seg der i tre dager før de gikk tilbake til Josva. Så gikk israelittene over Jordan-elven og gjorde seg klare til å innta landet. Jeriko var den første byen de tok. Jehova sa at de skulle marsjere rundt byen én gang hver dag i seks dager. Den sjuende dagen marsjerte de rundt byen sju ganger. Så blåste prestene i hornene sine, og soldatene ropte så høyt de kunne. Da raste murene rundt byen sammen! Men huset til Rahab, som var en del av muren, ble stående. Rahab og familien hennes ble reddet fordi hun stolte på Jehova.

Nyheten om det som hadde skjedd med Jeriko, spredte seg til andre folkegrupper i Kanaan. Kongene deres bestemte seg for å samarbeide om å krige mot israelittene. Men de som bodde i byen Gibeon, la en annen plan. De tok på seg slitte klær og gikk til Josva og sa: «Vi kommer fra et land langt borte. Vi har hørt om Jehova og alt han gjorde for dere i Egypt og i Moab. Lov at dere ikke skal angripe oss. Da skal vi bli tjenerne deres.»

Josva trodde på dem og lovte at de ikke skulle angripe dem. Men tre dager senere fant han ut at gibeonittene ikke kom fra et land langt borte. De kom fra Kanaan. Josva spurte dem: «Hvorfor løy dere for oss?» De svarte: «Vi var redde! Vi vet at Jehova deres Gud kjemper for dere. Vær så snill, ikke drep oss.» Josva holdt løftet sitt og lot dem leve.

Ikke lenge etter kom fem kanaaneiske konger og hærene deres og truet med å angripe gibeonittene. Josva og soldatene hans marsjerte hele natten for å redde gibeonittene. Tidlig neste morgen begynte krigen. Kanaanerne ble redde og løp i alle retninger. Men uansett hvor de løp, fikk Jehova det til å falle kjempestore hagl ned over dem. Så ba Josva Jehova om å få solen til å stå stille. Hvorfor ba han Jehova om å gjøre det, når solen aldri hadde stått stille før? Fordi han stolte på Jehova og var sikker på at Jehova kunne gjøre det. Og slik gikk det. Solen sto stille på himmelen hele dagen helt til israelittene hadde vunnet over de kanaaneiske kongene og hærene deres.