Enda en gang sluttet israelittene å tjene Jehova og begynte å tilbe falske guder. Da ammonittene angrep og kjempet mot israelittene, var ikke disse falske gudene til noen som helst hjelp for israelittene. Israelittene hadde det vanskelig i mange år. Til slutt sa de til Jehova: «Vi har syndet. Vær så snill og redd oss fra fiendene våre.» De kvittet seg med de falske gudene og begynte å tilbe Jehova igjen. Jehova orket ikke lenger å se at de hadde det vondt.

En kriger som het Jefta, ble valgt til å lede israelittene i kampen mot ammonittene. Han sa til Jehova: «Hvis du hjelper oss å vinne denne krigen, lover jeg at jeg skal gi deg den første personen som kommer ut av huset mitt for å møte meg når jeg kommer hjem.» Jehova hørte på Jeftas bønn og hjalp ham til å vinne krigen.

Den første som kom ut for å møte Jefta da han kom hjem, var datteren hans, det eneste barnet hans. Hun danset og spilte på tamburin. Hva skulle Jefta gjøre? Han husket hva han hadde lovt, og sa: «Å nei, min datter! Du har knust hjertet mitt. Jeg har gitt Jehova et løfte. For å holde det må jeg sende deg til tabernaklet i Sjilo for at du skal tjene der.» Da sa datteren hans til ham: «Pappa, hvis du har gitt Jehova et løfte, må du holde det. Det eneste jeg ber om, er at jeg får være på fjellet sammen med venninnene mine i to måneder før jeg drar.» Datteren til Jefta tjente trofast ved tabernaklet resten av livet. Venninnene hennes kom til Sjilo hvert år for å besøke henne.

Øverstepresten Eli hadde to sønner, som tjente som prester ved tabernaklet. De het Hofni og Pinehas. De fulgte ikke Jehovas lover, og de behandlet folket veldig dårlig. Når israelittene kom med dyr som de skulle ofre til Jehova, tok Hofni og Pinehas det beste kjøttet til seg selv. Eli hørte om hva sønnene hans gjorde, men han gjorde ikke noe med det. Ville Jehova la dette få fortsette?

Selv om Samuel var mye yngre enn Hofni og Pinehas, lot han være å etterligne dem. Jehova var glad for at Samuel var lydig. En natt mens Samuel lå og sov, våknet han av at en stemme ropte navnet hans. Han sto opp, løp til Eli og sa: «Her er jeg!» Men Eli sa: «Jeg har ikke ropt på deg. Gå og legg deg igjen.» Samuel gikk tilbake og la seg. Så skjedde det samme to ganger til. Den tredje gangen forsto Eli at det var Jehova som ropte på Samuel. Han sa til Samuel at hvis han hørte stemmen en gang til, skulle han si: «Snakk, Jehova. Din tjener hører.»

Samuel gikk og la seg igjen. Så hørte han: «Samuel! Samuel!» Han svarte: «Snakk, for din tjener hører.» Jehova sa til ham: «Si til Eli at jeg skal straffe ham og familien hans. Han vet at sønnene hans gjør gale ting i mitt tabernakel, men han gjør ikke noe med det.» Neste morgen åpnet Samuel dørene til tabernaklet, slik han pleide. Han var redd for å fortelle øverstepresten hva Jehova hadde sagt. Men Eli ropte på ham og spurte: «Samuel, hva var det Jehova sa til deg? Fortell meg alt sammen.» Da fortalte Samuel alt.

Samuel vokste opp, og Jehova fortsatte å være med ham. Alle israelittene i hele landet visste at Jehova hadde valgt Samuel til å være profet og dommer.