Et spesielt brev til foreldrene

To tenåringsjenter i Spania skrev nylig et brev fylt av verdsettelse til foreldrene sine. Her følger et lite utdrag av brevet:

Til våre kjære foreldre, Pepe og Vicenta

Hvor skal vi begynne? Det er så mange ting vi ønsker å si, og det er vanskelig å få sagt det med få ord. Vi ønsker å takke dere for de henholdsvis 17 og 15 årene vi har levd, år som har vært fulle av omsorg og kjærlighet.

Vi har alltid visst hva dere mente, og hvilke regler som gjaldt. Noen ganger har vi lurt på hvorfor vi har måttet komme hjem til et bestemt tidspunkt, men nå, etter at vi har sett hvordan det har gått med andre unge som ikke har hatt et bestemt tidspunkt da de har måttet være hjemme, forstår vi at disse reglene har beskyttet oss.

Det eksempel dere har foregått med ved aldri å være borte fra et kristent møte i Rikets sal, uten god grunn, har i høy grad hjulpet oss. Det har også forkynnelsen sammen med dere om søndagene. Søndag morgen behøver vi ikke å spørre om vi skal ut i felttjenesten. Vi vet godt at det skal vi!

Vi har også under oppveksten lært å vise gjestfrihet. Det er så mange som har besøkt oss hjemme, og dere har alltid gitt dem det beste dere hadde. Vi har sett dette med våre egne øyne, og vi setter pris på at vi har foreldre som er helt spesielle.

Det finnes ingen som kjenner oss og forstår oss bedre enn det dere gjør. Dere er de beste vennene våre, de som vi stoler helt og fullt på.

Til slutt ønsker vi å fortelle dere at vi er veldig glad i dere. Dere er foreldrene våre, og vi vil aldri bytte dere bort med noen andre. Hvis vi på en eller annen måte kunne ha valgt foreldre og levemåte på nytt, er det ingen tvil om at vi ville ha valgt dere og den samme måten å leve på.

Masse klemmer fra deres døtre

ESMERALDA OG YOLANDA