Hva Bibelen sier
Er Bibelen uforenelig med vitenskapen?
«Det som gir mitt vitenskapelige arbeid innhold og glede, er de stundene innimellom da jeg oppdager noe nytt og sier til meg selv: ’Så det var slik Gud gjorde det!’» – HENRY SCHAEFER, PROFESSOR I KJEMI.
VITENSKAPEN har gjort en stor innsats for å øke vår kunnskap om naturens verden. Den grad av orden, presisjon og kompleksitet som vitenskapen har påvist, har fått mange til å trekke den konklusjon at det må finnes en Gud med uendelig intelligens og makt. Etter deres syn åpenbarer vitenskapen ikke bare detaljer om naturens verden, men også fasetter ved Guds måte å tenke på.
Dette synspunktet har stor støtte i Bibelen. I Romerne 1:20 står det: «[Guds] usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet.» I tråd med dette sier Salme 19:1, 2: «Himlene forkynner Guds herlighet, og om hans henders verk forteller det utstrakte rom. Den ene dag etter den andre lar tale velle fram, og den ene natt etter den andre meddeler kunnskap.» Men enda så mange undere det finnes i naturen, åpenbarer den bare visse trekk ved vår Skaper.
Der vitenskapen har begrensninger
Mange sannheter om Gud ligger utenfor de fagområdene som vitenskapen beskjeftiger seg med. For å illustrere det med et eksempel: En vitenskapsmann kan kanskje beskrive hvert molekyl i en sjokoladekake, men vil analysen hans vise hvorfor kaken ble laget, eller hvem den ble laget til? For å få svar på slike spørsmål – som de fleste mennesker vil synes er viktigere – må han rådføre seg med den personen som har bakt kaken.
På lignende måte gir vitenskapen «en mengde faktainformasjon», skrev den østerrikske fysikeren og nobelprisvinneren Erwin Schrödinger, «men den er fryktelig taus om alt det vi virkelig er opptatt av, det som virkelig betyr noe for oss». Han sa at dette innbefatter det som har med «Gud og evigheten» å gjøre. Det er for eksempel bare Gud som kan besvare slike spørsmål som disse: Hvorfor er universet til? Hvorfor har vår planet så enormt mange former for liv, deriblant intelligent liv? Hvis Gud virkelig er allmektig, hvorfor tillater han da ondskap og lidelser? Og finnes det håp om et liv etter døden?
Har Gud besvart disse spørsmålene? Ja, i Bibelen. (2. Timoteus 3:16) Men du lurer kanskje på hvordan du kan være sikker på at Bibelen virkelig er fra Gud. Fra et vitenskapelig synspunkt må det Bibelen sier om verden rundt oss, stemme med vitenskapelige fakta, for det er ikke logisk at Gud motsier seg selv. Stemmer så Bibelen med vitenskapelige fakta? Tenk over noen eksempler.
Forut for sin tid i vitenskapelige spørsmål
På den tiden da Bibelen ble skrevet, trodde mange at forskjellige guder bodde i verden, og at det var disse gudene, ikke naturlover, som styrte solen, månen, været, fruktbarheten og så videre. Men det trodde ikke oldtidens hebraiske profeter for Jehova Gud. De visste naturligvis at Gud kunne styre naturens verden direkte, og at han også gjorde det i spesielle tilfeller. (Josva 10:12–14; 2. Kongebok 20:9–11) Men som John Lennox, som er professor i matematikk ved Oxford universitet i Storbritannia, sier, trengte ikke disse profetene å slutte å tro på at mytiske guder styrte universet, «av den enkle grunn at de aldri hadde trodd på de gudene. Det som hadde reddet dem fra denne overtroen, var deres tro på Én Sann Gud, himmelens og jordens Skaper».
Hvordan beskyttet denne troen dem mot overtro? Den sanne Gud hadde blant annet åpenbart for dem at han styrer universet ved hjelp av nøyaktige lover, eller forskrifter. For mer enn 3500 år siden spurte Jehova Gud for eksempel sin tjener Job: «Er du blitt kjent med himmelens forskrifter?» (Job 38:33) Og på 600-tallet fvt. skrev profeten Jeremia om «forskriftene for himmel og jord». – Jeremia 33:25.
Alle i oldtiden som trodde på de bibelske profetenes skrifter, kunne derfor vite at universet ikke ble styrt av mytiske, lunefulle guder, men av rasjonelle lover. Dette gjorde at disse gudfryktige menneskene verken bøyde seg ned for ting som er skapt, for eksempel solen, månen eller stjernene, eller hadde en overtroisk holdning til dem. (5. Mosebok 4:15–19) I stedet betraktet de Guds skaperverk som noe det er verdt å studere nærmere, som noe som forteller om Guds visdom, makt og andre egenskaper. – Salme 8:3–9; Ordspråkene 3:19, 20.
I samsvar med det mange vitenskapsfolk i vår tid mener, trodde oldtidens hebreere også at universet hadde en begynnelse. «I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden», sies det i 1. Mosebok 1:1. Og for omkring 3500 år siden åpenbarte Gud for sin tjener Job at jorden ’henger på intet’, eller henger fritt i rommet. (Job 26:7) For over 2500 år siden skrev dessuten profeten Jesaja at jorden er en sirkel eller kule. – Jesaja 40:22.a
Ja, Bibelen stemmer virkelig med vitenskapelige fakta om naturens verden. Disse to studiefeltene er faktisk ikke bare forenelige, men utfyller også hverandre på en fin måte. Å se bort fra det ene av dem er å la være å åpne en dør til kunnskap om Gud. – Salme 119:105; Jesaja 40:26.
[Fotnote]
a Les gjerne brosjyren Ble livet skapt? og boken Finnes det en Skaper som bryr seg om oss? (begge utgitt av Jehovas vitner), som inneholder en mer utførlig redegjørelse for Guds eksistens og Bibelens nøyaktighet.
HAR DU LURT PÅ DETTE?
● Hva kan skaperverket lære oss om Gud? – Romerne 1:20.
● Hvilke sannheter om Gud ligger utenfor de fagområdene som vitenskapen beskjeftiger seg med? – 2. Timoteus 3:16.
● Hvorfor hadde ikke oldtidens profeter for den sanne Gud overtroiske oppfatninger om skaperverket? – Jeremia 33:25.
[Uthevet tekst på side 23]
Universet blir styrt av nøyaktige lover – «forskriftene for himmel og jord». – JEREMIA 33:25