Hvem bør du tro på?

«Ethvert hus blir jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.» — HEBREERNE 3: 4.

SYNES du at den som skrev dette i Bibelen, trakk en logisk slutning? Menneskene har gjort mange vitenskapelige framskritt i løpet av de nesten 2000 årene som har gått siden dette verset ble ført i pennen. Er det fremdeles noen som mener at den design vi ser i naturen, gjør at vi må tro på en Designer, en Skaper — en Gud?

Mange vil svare at de mener det. Slik er det også i industrilandene. En undersøkelse som bladet Newsweek gjennomførte i USA i 2005, viste for eksempel at 80 prosent av de spurte «tror at Gud skapte universet». Har denne troen sammenheng med mangel på utdannelse? Eller finnes det også vitenskapsfolk som tror på Gud? Vitenskapsmagasinet Nature skrev i 1997 at nesten 40 prosent av de biologene, fysikerne og matematikerne som var med i en spørreundersøkelse, tror på en Gud som ikke bare eksisterer, men som også hører og besvarer bønner.

Andre vitenskapsfolk har derimot et helt annet syn. Nobelprisvinneren dr. Herbert A. Hauptman uttalte nylig på en vitenskapskonferanse at troen på det overnaturlige, særlig troen på Gud, er uforenelig med sann vitenskap. «En slik tro er skadelig for menneskeslektens velferd,» sa han. Selv vitenskapsfolk som tror på Gud, nøler med å si at den design vi ser i plante- og dyreriket, viser at det må finnes en Designer. Hva kommer det av? Paleobiologen Douglas H. Erwin ved Smithsonian Institute pekte på en av grunnene da han sa: «En av vitenskapens regler er: ’Mirakler forbudt.’»

Du kan la andre få diktere hva du skal tro og mene. Eller du kan selv undersøke en del av vitnesbyrdene og gjøre deg opp din egen mening. Etter hvert som du leser om nyere vitenskapelige oppdagelser på de neste sidene, så spør deg selv: «Er det logisk å trekke den slutning at det finnes en Skaper?»

[Uthevet tekst på side 3]

Undersøk vitnesbyrdene selv

[Ramme på side 3]

ER JEHOVAS VITNER KREASJONISTER?

Jehovas vitner tror på den skapelsesberetningen som er nedskrevet i 1. Mosebok i Bibelen. Men Jehovas vitner har ikke samme oppfatning som dem som vanligvis kalles kreasjonister. Hvordan kan det ha seg? For det første tror mange kreasjonister at universet og jorden og alt liv på den ble skapt på seks 24-timers dager for omkring 10 000 år siden. Det er imidlertid ikke dette Bibelen lærer.a For det andre har kreasjonistene antatt mange læresetninger som ikke har noen støtte i Bibelen. Jehovas vitner baserer sin religiøse lære utelukkende på Guds Ord.

I noen land forbinder man dessuten betegnelsen «kreasjonist» med fundamentalistiske grupper som aktivt engasjerer seg i politikk. Disse gruppene prøver å påvirke politikere, dommere og skolemyndigheter til å vedta lover og innføre undervisningsopplegg som er i samsvar med kreasjonistenes religiøse oppfatninger.

Jehovas vitner er politisk nøytrale. De respekterer myndighetenes rett til å fastsette og håndheve lover. (Romerne 13: 1—7) Samtidig er de nøye med å rette seg etter Jesu uttalelse om at de kristne «ikke er en del av verden». (Johannes 17: 14—16) Ved sin offentlige forkynnelse gir de folk anledning til å lære om fordelene ved å leve etter Guds normer. Men de bryter ikke sin kristne nøytralitet ved å støtte fundamentalistiske gruppers kamp for å få innført lover som vil tvinge andre til å følge bibelske normer. — Johannes 18: 36.

[Fotnote]

Hva lærer naturen oss?

«Spør husdyrene, og de skal lære deg, og himlenes vingete skapninger, og de skal fortelle deg det. Eller vis interesse for jorden, og den skal lære deg; og havets fisker skal forkynne deg det.» — JOB 12: 7, 8.

I DE senere år har vitenskapsfolk og ingeniører på en bokstavelig måte latt planter og dyr lære dem. De studerer og kopierer bygningstrekk hos forskjellige organismer — et felt som er kjent som biomimetikk — i et forsøk på å framstille nye produkter og forbedre eksisterende produkter. Når du leser om de nedenstående eksemplene, så spør deg selv: Hvem er det egentlig som skal ha æren for en slik design?

Hva man kan lære av knølhvalens luffer

Hva kan flykonstruktører lære av knølhvalen? Ganske mye, ser det ut til. En voksen knølhval veier omkring 30 tonn — like mye som en fullastet lastebil — og den har en forholdsvis stiv kropp med store vingelignende luffer. Dette tolv meter lange dyret er bemerkelsesverdig smidig under vann. Når en knølhval jakter på føde, kan den svømme i en oppadgående spiral under et potensielt måltid av krepsdyr eller fisk mens den hele tiden blåser ut strømmer av luftbobler. Dette nettet av bobler, som bare er halvannen meter i diameter, ringer inn byttedyrene ved overflaten. Hvalen kan så sluke sitt fint danderte måltid.

Det som særlig har fengslet forskerne, er hvordan en hval med så stiv kropp kan foreta atskillig krappere svinger enn det man skulle tro var mulig. De har nå oppdaget at hemmeligheten ligger i formen på hvalens luffer. Framkanten av luffene er ikke jevn, slik framkanten av en flyvinge er, men den er sagtakket og har en rekke vortelignende utvekster som kalles knøler.

Når hvalen glir gjennom vannet, sørger knølene for større oppdrift og mindre vannmotstand. Hvordan? Bladet Natural History forklarer at knølene får vannet til å akselerere over luffene i en jevn roterende strøm, selv når hvalen svømmer bratt oppover. Hvis luffene hadde hatt en jevn framkant, ville ikke hvalen ha klart å svømme i så små oppadgående sirkler, fordi vannet ville ha blitt pisket opp og laget virvler bak luffene, med den følge at hvalen hadde mistet oppdrift.

Hvilke praktiske anvendelser kan denne oppdagelsen få? Flyvinger med samme form som knølhvalens luffer ville antagelig trenge færre klaffer eller andre mekaniske innretninger for å endre luftstrømmen. Slike vinger ville være sikrere og lettere å vedlikeholde. Biomekanikeren John Long tror at vi snart får se at «hvert eneste jetfly har de samme kulene som de som finnes på knølhvalens luffer».

Etterligning av måkenes vinger

Flyvinger er som kjent konstruert etter mønster av fuglenes vinger. Men i den senere tid har ingeniørene gjort nye framskritt på dette området. Bladet New Scientist sier: «Forskere ved Florida universitet har laget en liten fjernstyrt prototyp for en ny flymodell som har en måkes evne til å sveve, stupe og stige raskt.»

Måkene utfører sine bemerkelsesverdige luftmanøvrer ved å bøye vingene ved albue- og skulderleddene. Som en etterligning av denne bøyelige vingeutformingen «bruker den 60 centimeter store prototypen en liten motor for å styre en serie av metallstenger som beveger vingene,» sier bladet. Ved hjelp av disse sinnrikt konstruerte vingene kan det lille flyet veksle mellom å gli gjennom luften og stupe ned mellom høye bygninger. Det amerikanske flyvåpenet ønsker å utvikle et slikt manøvreringsdyktig fly som kan brukes til søking etter kjemiske eller biologiske våpen i store byer.

Kopiering av gekkoens føtter

Landdyr har også mye å lære bort. Gekkoen, et lite øgledyr, har for eksempel evnen til å klatre opp loddrette vegger og sitte opp ned på undersiden av et tak. Allerede i bibelsk tid var dyret kjent for å ha denne forbløffende evnen. (Ordspråkene 30: 28) Hva er hemmeligheten bak gekkoens evne til å trosse tyngdekraften?

Gekkoens evne til å gripe tak i selv glatte glassflater kommer av at undersiden av føttene er dekket av ørsmå hårlignende utvekster som kalles børster. Føttene utskiller ikke lim. De drar i stedet nytte av en svært svak molekylær kraft. Molekylene på de to overflatene fester seg til hverandre på grunn av svært svake tiltrekningskrefter som er kjent som van der Waals-krefter. Vanligvis er tyngdekraften langt sterkere enn disse kreftene, og derfor kan du ikke klatre opp en vegg ved simpelthen å presse håndflatene mot den. Gekkoens ørsmå børster øker imidlertid det overflatearealet som er i kontakt med veggen. Summen av van der Waals-kreftene på de mange tusen børstene på gekkoens føtter gir en tiltrekningskraft som er stor nok til å holde vekten av den lille øglen.

Hva kan man bruke denne oppdagelsen til? Syntetiske materialer som kopierer gekkoens føtter, kan brukes som et alternativ til borrelåsen — en annen idé som er lånt fra naturen.a Bladet The Economist siterer en forsker som sier at et materiale som er laget av «gekkotape», kan bli særlig nyttig «i medisinske sammenhenger der man ikke kan bruke kjemiske klebemidler».

Hvem fortjener æren?

I mellomtiden holder romfartsorganisasjonen NASA på med å utvikle en flerbent robot som går som en skorpion, og ingeniører i Finland har allerede utviklet en seksbent traktor som kan klatre over hindringer på den måten et kjempeinsekt ville ha gjort det. Andre forskere har framstilt et tekstilmateriale med små fliker som etterligner den måten furukongler åpner og lukker seg på. En bilprodusent er i ferd med å utvikle et nytt bilkarosseri etter mønster av koffertfiskens overraskende strømlinjeformede kropp. Atter andre forskere undersøker de støtabsorberende egenskapene til øresneglens skall med det mål for øye å framstille lettere og sterkere beskyttelsesdrakter.

Naturen er opphav til så mange gode ideer at det er blitt opprettet en database som allerede inneholder en fortegnelse over flere tusen forskjellige biologiske systemer. Vitenskapsfolk kan søke i denne databasen for å finne «naturlige løsninger på sine konstruksjonsmessige problemer,» sier bladet The Economist. De systemene i naturen som er tatt med i denne databasen, er kjent som «biologiske patenter». Det som er vanlig ellers, er at en patenthaver er den personen eller det selskapet som sørger for at en ny idé eller et nytt apparat blir registrert hos myndighetene. I sin omtale av databasen over biologiske patenter skriver The Economist: «Ved å kalle biomimetiske kunststykker for ’biologiske patenter’ framhever forskerne bare at det i virkeligheten er naturen som er patenthaveren.»

Hvordan fikk naturen alle disse glimrende ideene? Mange forskere vil si at de tilsynelatende sinnrike bygningstrekkene i naturen er et resultat av millioner av år med evolusjonær prøving og feiling. Men andre forskere trekker en annerledes konklusjon. Mikrobiologen Michael Behe skrev i avisen The New York Times i 2005: «Den store forekomsten av design [i naturen] gjør det berettiget å bruke et svært enkelt argument: Hvis noe ser ut som, går som og kvekker som en and, er det grunn til å konkludere at det er en and, så lenge det ikke finnes klare indikasjoner på noe annet.» Hvilken konklusjon trekker han? «Man bør ikke overse designen bare fordi den er så åpenbar.»

En ingeniør som konstruerer en sikrere og mer effektiv flyvinge, fortjener opplagt å få æren for sin konstruksjon. En oppfinner som lager en mer allsidig bandasje — eller et mer behagelig tekstilmateriale eller et mer effektivt motorkjøretøy — fortjener også å få æren for sin design. Ja, en produsent som kopierer en annens design, men unnlater å ta hensyn til opphavsretten, kan betraktes som kriminell.

Synes du da det er logisk at høyt utdannede forskere som lager bleke etterligninger av systemer i naturen for å løse vanskelige ingeniørmessige problemer, skal gi tilfeldig evolusjon æren for den geniale opprinnelige ideen? Hvis det skal en intelligent designer til for å lage kopien, hva da med originalen? Hvem er det egentlig som fortjener størst ære — mesterkunstneren eller den eleven som etterligner hans teknikk?

En logisk konklusjon

Mange tenkende mennesker som har merket seg vitnesbyrdene om design i naturen, sier seg enig med den salmisten som skrev: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt.» (Salme 104: 24) Bibelskribenten Paulus kom fram til en lignende konklusjon. Han skrev: «For [Guds] usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet.» — Romerne 1: 19, 20.

Mange oppriktige mennesker som har respekt for Bibelen og tror på Gud, vil likevel hevde at Gud kan ha gjort bruk av evolusjon for å frambringe naturens undere. Hva sier så Bibelen om det?

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

Hvordan fikk naturen så mange gode ideer?

[Uthevet tekst på side 6]

Hvem er naturens patenthaver?

[Ramme/bilder på side 7]

Hvis det skal en intelligent designer til for å lage kopien, hva da med originalen?

Dette svært manøvreringsdyktige flyet har vinger som er en etterligning av måkenes vinger

Gekkoens føtter blir ikke skitne, etterlater seg aldri noe merke, kleber til alle overflatematerialer unntatt teflon og kan gripe tak og slippe taket igjen uten særlige anstrengelser. Forskerne prøver å kopiere dem

Koffertfiskens overraskende strømlinjeformede kropp har gitt ideen til en ny bilmodell

[Rettigheter]

Fly: Kristen Bartlett/ University of Florida; gekkofot: Breck P. Kent; koffertfisk og bil: Mercedes-Benz USA

[Ramme/bilder på side 8]

INSTINKTIVT VISE NAVIGATØRER

Mange skapninger finner veien rundt om på jorden på måter som vitner om at de er «instinktivt vise». (Ordspråkene 30: 24, 25) Tenk over to eksempler.

◼ Trafikkontroll blant maur Hvordan klarer maur som drar ut på leting etter føde, å finne veien tilbake til kolonien? Britiske forskere har oppdaget at noen maur i tillegg til å etterlate seg duftmarkeringer gjør bruk av geometri for å anlegge stier som gjør det lett å finne veien hjem. Faraomaur anlegger for eksempel «stier som forgrener seg ut fra reiret i vinkler på mellom 50 og 60 grader,» sier bladet New Scientist. Hva er det som er bemerkelsesverdig ved dette mønsteret? Når en maur er på vei tilbake til reiret og kommer til et forgreningspunkt på stien, går den instinktivt i den retningen som avviker minst fra den retningen den kom fra, noe som med usvikelig sikkerhet leder den hjem. Artikkelen sier: «Geometrien i de forgrenede stiene bidrar til at maurene kan utnytte nettverket av stier så effektivt som mulig, særlig når det er ferdsel i begge retninger, og den bidrar også til at den enkelte maur slipper å sløse med energi ved å gå i feil retning.»

◼ Kompass hos fugler Mange fugler navigerer helt nøyaktig over lange avstander og i all slags vær. Hvordan? Forskere har oppdaget at fuglene kan føle jordens magnetfelt. Men «de magnetiske feltlinjene varierer fra sted til sted og peker ikke alltid mot sant nord,» sier bladet Science. Hvordan unngår trekkfuglene å komme ut av kurs? De kan tydeligvis kalibrere sitt indre kompass ved hjelp av den nedgående solen hver kveld. Siden den nedgående solens posisjon endrer seg med breddegraden og årstiden, tror forskerne at disse fuglene må være i stand til å kompensere endringene ved hjelp av «en biologisk klokke som forteller dem hvilken tid på året det er,» sier bladet.

Hvem utrustet mauren med en forståelse av geometri? Hvem utrustet fuglene med et kompass, en biologisk klokke og en hjerne som er i stand til å tolke informasjonen fra disse instrumentene? Uintelligent evolusjon? Eller en intelligent Skaper?

[Rettigheter]

© E.J.H. Robinson 2004

Gjorde Gud bruk av evolusjon for å skape liv?

«Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» — ÅPENBARINGEN 4: 11.

KORT tid etter at Charles Darwin hadde klart å gjøre evolusjonsteorien alminnelig akseptert, begynte mange såkalte kristne trossamfunn å lete etter utveier til å forene troen på Gud med en godtagelse av evolusjonsteorien.

I dag ser det ut til at de mest framstående «kristne» grupper er villig til å godta at Gud må ha gjort bruk av evolusjon i en eller annen form for å skape liv. Noen lærer at Gud forhåndsprogrammerte universet til å utvikle seg på en slik måte at det uvegerlig ville oppstå levende organismer av uorganiske stoffer, og at det til slutt ville bli frambrakt mennesker. De som støtter denne læren, som er kjent som teistisk evolusjon, mener at Gud ikke grep inn i prosessen etter at den først var kommet i gang. Andre mener at Gud generelt sett lot de fleste plante- og dyreslekter bli frambrakt ved evolusjon, men at han av og til grep inn for å hjelpe prosessen videre.

Er det mulig å forene de to lærene?

Er evolusjonsteorien virkelig forenelig med Bibelens lære? Hvis det har funnet sted en evolusjon, er Bibelens beretning om skapelsen av det første menneske, Adam, i beste fall en fortelling som skal lære oss noe om moral, men som det ikke er meningen at vi skal ta bokstavelig. (1. Mosebok 1: 26, 27; 2: 18—24) Var det slik Jesus så på denne bibelske beretningen? «Har dere ikke lest,» sa Jesus, «at han som skapte dem, fra begynnelsen av gjorde dem til mann og kvinne og sa: ’Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød’? Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.» — Matteus 19: 4—6.

Jesus siterte her fra den delen av skapelsesberetningen som er nedskrevet i 1. Mosebok, kapittel 2. Hvis Jesus hadde trodd at beretningen om det første ekteskap var oppdiktet, ville han da ha vist til denne beretningen for å underbygge sin lære om ekteskapets hellighet? Nei. Jesus trakk fram beretningen i 1. Mosebok fordi han visste at det var en sann beretning. — Johannes 17: 17.

Jesu disipler trodde også på skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Evangelieskribenten Lukas fører for eksempel Jesu slektslinje helt tilbake til Adam. (Lukas 3: 23—38) Hvis Adam hadde vært en oppdiktet skikkelse, på hvilket punkt ville da denne slektslinjen ha gått over fra å være sann historie til å bli fri diktning? Hvis roten på dette familietreet hadde vært oppspinn, hvor overbevisende ville da Jesu påstand ha vært om at han var Messias, født i Davids slektslinje? (Matteus 1: 1) Lukas sa at han ’nøye hadde gått igjennom alle ting fra først av’. Det er tydelig at også han trodde på skapelsesberetningen i 1. Mosebok. — Lukas 1: 3.

Apostelen Paulus’ tro på Jesus var forbundet med hans tillit til beretningen i 1. Mosebok. Han skrev: «Ettersom døden er kommet ved et menneske, kommer også de dødes oppstandelse ved et menneske. For liksom alle dør i Adam, så skal også alle bli gjort levende i Kristus.» (1. Korinter 15: 21, 22) Hvis Adam ikke hadde vært hele menneskeslektens stamfar i bokstavelig forstand, slik at «synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden», hvorfor behøvde Jesus da å dø for å oppheve virkningene av menneskenes nedarvede synd? — Romerne 5: 12; 6: 23.

Å undergrave troen på skapelsesberetningen i 1. Mosebok er ensbetydende med å undergrave selve grunnvollen for den kristne tro. Evolusjonsteorien og Kristi lære er uforenelige. Ethvert forsøk på å forene dem kan bare frambringe en svak tro som blir «kastet omkring som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind». — Efeserne 4: 14.

Tro bygd på en solid grunnvoll

I flere hundre år har Bibelen vært utsatt for kritikk og angrep. Men gang på gang er det blitt bevist at Bibelen inneholder sannheten. Når Bibelen kommer inn på historie, helsespørsmål og naturvitenskap, har det gjentatte ganger vist seg at det den sier, er til å stole på. Dens råd når det gjelder mellommenneskelige forhold, er pålitelige og tidløse. Menneskers filosofier og teorier er som grønt gress, som spirer og visner etter en tid, men Guds Ord «vil bestå til uavgrenset tid». — Jesaja 40: 8.

Evolusjonslæren er ikke bare en vitenskapelig teori. Den er en menneskelig filosofi som spirte fram og deretter blomstret i årtier. Men i de senere år har Darwins tradisjonelle evolusjonslære selv gjennomgått en utvikling — ja faktisk en mutasjon — fordi det er blitt gjort forsøk på å bortforklare det økende vitnesbyrdet om design i naturen. Vi oppfordrer deg til å undersøke dette emnet videre. Det kan du gjøre ved å lese de andre artiklene i dette bladet. Du kan også lese de publikasjonene som er avbildet på denne siden og på side 32.

Når du har undersøkt dette emnet, vil du sannsynligvis erfare at du har fått økt tillit til det Bibelen sier om fortiden. Enda viktigere er det at du har fått større tro på Bibelens løfter for framtiden. (Hebreerne 11: 1) Kanskje du også vil bli motivert til å lovprise Jehova, «han som dannet himmel og jord». — Salme 146: 6.

VIDERE LESNING

En bok for alle mennesker Denne brosjyren drøfter konkrete eksempler på at Bibelen må være inspirert av Gud

Finnes det en Skaper som bryr seg om oss? Undersøk flere vitenskapelige kjensgjerninger, og lær hva som er årsaken til at en kjærlig Gud kan tillate så mye lidelse

Hva er det Bibelen egentlig lærer? Spørsmålet «Hva er Guds hensikt med jorden?» blir besvart i kapittel 3 i denne boken

[Uthevet tekst på side 10]

Jesus trodde på skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Tok han feil?

[Ramme på side 9]

HVA ER EVOLUSJON?

Én definisjon av «evolusjon» er «jevn, gradvis forandring». Men ordet brukes på flere måter. Det blir for eksempel brukt for å beskrive store forandringer hos livløse ting — utviklingen av universet. I tillegg blir det brukt for å beskrive små forandringer hos levende organismer — den måten planter og dyr tilpasser seg miljøet på. Men det vanligste er at ordet blir brukt for å beskrive den teori at livet oppstod av uorganiske stoffer, dannet selvreproduserende celler og sakte utviklet seg til mer og mer komplekse organismer, med mennesket som den mest intelligente. Det er denne tredje betydningen vi sikter til når vi bruker ordet «evolusjon» i denne artikkelen.

[Bilderettigheter på side 10]

Foto fra verdensrommet: J. Hester og P. Scowen (AZ State Univ.), NASA

Et intervju med en biokjemiker

MICHAEL J. BEHE, som nå er professor i biokjemi ved Lehigh universitet i Pennsylvania i USA, utgav i 1996 boken Darwin’s Black Box—The Biochemical Challenge to Evolution. Våkn opp! for 8. mai 1997 henviste til denne boken i en artikkelserie som hadde tittelen «Hvordan er vi blitt til? Ved et slumpetreff eller ved en skapelse?» I det tiåret som har gått siden boken ble utgitt, har evolusjonistiske vitenskapsfolk anstrengt seg for å imøtegå de argumentene Behe brukte. En del kritikere hevder at hans religiøse overbevisning — han er katolikk — har svekket hans vitenskapelige dømmekraft. Andre hevder at hans resonnement er uvitenskapelig. Våkn opp! intervjuet professor Behe for å finne ut hvorfor hans oppfatninger har skapt så stor strid.

VÅKN OPP!: HVORFOR MENER DU AT LIVET VITNER OM INTELLIGENT DESIGN?

PROFESSOR BEHE: Hver gang vi ser komplekse funksjonelle systemer, trekker vi den konklusjon at de er designet. Ta for eksempel de maskinene vi bruker i hverdagen — en gressklipper, en bil eller også enklere ting. Et eksempel jeg liker å bruke, er en musefelle. Man kommer fram til at den er designet, fordi man ser forskjellige deler som er satt sammen for å fylle den funksjon å fange en mus.

Naturvitenskapen har nå kommet så langt at den har avdekket livets grunnleggende nivå. Og til vår store overraskelse har forskerne funnet et velfungerende komplekst maskineri på livets molekylære nivå. Inni levende celler finnes det for eksempel små molekylære «lastebiler» som transporterer forsyninger fra den ene siden av cellen til den andre. Det finnes ørsmå molekylære «skilt» som gir disse «lastebilene» beskjed om å svinge til venstre eller høyre. Noen celler har molekylære «påhengsmotorer» som driver cellen framover gjennom væske. I enhver annen sammenheng der man ser slik funksjonell kompleksitet, vil man trekke den konklusjon at disse tingene må være designet. Vi har ingen annen forklaring på denne kompleksiteten, trass i den darwinistiske evolusjonslærens påstander. Siden det alltid har vært vår erfaring at denne formen for orden vitner om design, har vi god grunn til å mene at de molekylære systemene også er frambrakt av en intelligent designer.

VÅKN OPP!: HVA TROR DU ER GRUNNEN TIL AT DE FLESTE AV DINE KOLLEGER ER UENIG I DINE SLUTNINGER MED HENSYN TIL INTELLIGENT DESIGN?

PROFESSOR BEHE: Mange vitenskapsfolk er uenig i mine slutninger fordi de innser at tanken om intelligent design har utenomvitenskapelige konsekvenser — at den i høy grad ser ut til å peke mot noe utenfor naturens verden. Denne konklusjonen gjør mange mennesker nervøse. Men jeg har alltid lært at vitenskapen skal la seg lede av vitnesbyrdene uansett hvor man ender opp. Etter min mening vitner det om sviktende mot å vike tilbake fra en slutning som er så sterkt underbygd av fakta, bare fordi man mener at den har uønskede filosofiske konsekvenser.

VÅKN OPP!: HVORDAN REAGERER DU NÅR KRITIKERE HEVDER AT DET Å GODTA TANKEN OM INTELLIGENT DESIGN FREMMER UVITENHET?

PROFESSOR BEHE: Å mene at naturen vitner om design, skyldes ikke uvitenhet. Det er ikke basert på det vi ikke vet; det er basert på det vi faktisk vet. Da Darwin utgav boken Om artenes opprinnelse for 150 år siden, trodde man at livet var enkelt oppbygd. Vitenskapsfolk trodde at cellen var så enkel at den spontant kunne boble opp fra havbunnen. Men siden da har vitenskapen oppdaget at cellene er enormt komplekse, mye mer komplekse enn de maskinene menneskene har konstruert nå i det 21. århundre. Denne funksjonelle kompleksiteten vitner om design som det ligger en bestemt hensikt bak.

VÅKN OPP!: HAR NATURVITENSKAPEN FRAMSKAFFET BEVISER FOR AT EVOLUSJON, VED HJELP AV NATURLIG UTVALG, KUNNE HA FRAMBRAKT DE KOMPLEKSE MOLEKYLÆRE MASKINENE DU SNAKKER OM?

PROFESSOR BEHE: Hvis man undersøker den naturvitenskapelige litteraturen, vil man oppdage at ingen har gjort et seriøst forsøk på å forklare ved hjelp av et eksperiment eller en detaljert vitenskapelig modell hvordan slike molekylære maskiner har kunnet oppstå ved darwinistiske prosesser. Dette er tilfellet selv om det er mange vitenskapsselskaper, for eksempel USAs nasjonale vitenskapsakademi og Den amerikanske forening til vitenskapens fremme, som i de ti årene som har gått siden boken min ble utgitt, har kommet med innstendige oppfordringer til sine medlemmer om å gjøre alt de kan for å parere den tanke at livet vitner om intelligent design.

VÅKN OPP!: HVA VIL DU SI TIL DEM SOM PEKER PÅ VISSE BYGNINGSTREKK HOS PLANTER OG DYR OG HEVDER AT DISSE ER DÅRLIG UTFORMET?

PROFESSOR BEHE: Bare det at vi ikke kjenner bakgrunnen for et bestemt bygningstrekk hos en organisme, behøver ikke å bety at det ikke fyller en viktig funksjon. For eksempel mente man en gang at de såkalte rudimentære organer viste at menneskekroppen og andre organismer hadde bygningstrekk som var dårlig utformet. Slike organer som blindtarmen og mandlene ble betraktet som rudimentære, og de ble rutinemessig fjernet. Men så ble det oppdaget at de spiller en rolle i immunsystemet, og derfor blir de ikke lenger betraktet som rudimentære.

Noe annet man bør huske, er at visse ting i biologien faktisk ser ut til å inntreffe på slump. Men det at bilen min har en bulk eller får et flatt hjul, betyr ikke at bilen eller dekket ikke er designet. Og det at visse ting i biologien skjer på slump, betyr ikke at livets avanserte, komplekse molekylære maskineri oppstod på slump. Det argumentet er simpelthen ikke logisk.

[Uthevet tekst på side 12]

«Etter min mening vitner det om sviktende mot å vike tilbake fra en slutning som er så sterkt underbygd av fakta, bare fordi man mener at den har uønskede filosofiske konsekvenser»

Bygger evolusjonslæren på fakta?

«EVOLUSJONEN er like mye et faktum som varmen fra solen,» hevder professor Richard Dawkins, en framstående evolusjonistisk vitenskapsmann. Som kjent beviser eksperimenter og direkte observasjoner at solen er varm. Men gir eksperimenter og direkte observasjoner den samme udiskutable støtte til evolusjonslæren?

Før vi besvarer det spørsmålet, er det noe vi må klargjøre. Mange vitenskapsfolk har påpekt at suksessive generasjoner av levende organismer kan gjennomgå små forandringer i tidens løp. Charles Darwin kalte denne prosessen «nedstamning med modifikasjon». Slike forandringer er blitt direkte observert, påvist i eksperimenter og oppfinnsomt utnyttet av plante- og dyreforedlere.a Disse forandringene kan betraktes som kjensgjerninger. Vitenskapsfolk bruker imidlertid betegnelsen «mikroevolusjon» om slike små forandringer. I selve denne betegnelsen ligger det en antydning om noe mange vitenskapsfolk påstår — at de ørsmå forandringene utgjør beviser for et helt annet fenomen, et som ingen har observert, og som blir kalt «makroevolusjon».

Darwin befattet seg nemlig ikke bare med de forandringene det er mulig å observere. Han gikk mye lenger enn det, for han skrev i sin berømte bok Om artenes opprinnelse: «Jeg betrakter alle skapninger ikke som særskilte skapelsesprodukter, men som etterkommere i rett linje etter noen få skapninger.» Darwin sa at disse opprinnelige «få skapninger», eller såkalte enkle livsformer, i løpet av enormt lange tidsperioder sakte utviklet seg — ved «ytterst uanselige modifikasjoner» — til de millioner av forskjellige livsformer som finnes på jorden. Evolusjonistene lærer at disse små forandringene hopet seg opp og frambrakte de store forandringene som skulle til for å gjøre fisker til amfibier og aper til mennesker. Det er disse angivelige store forandringene som blir kalt makroevolusjon. Mange synes at denne oppfatningen virker fornuftig. De tenker som så: Når det kan oppstå små forandringer innenfor en art, hvorfor skulle det ikke da finne sted en evolusjon som frambringer store forandringer i løpet av lange tidsperioder?b

Læren om makroevolusjon bygger på tre hovedforutsetninger:

1. Mutasjoner framskaffer det råmaterialet som trengs for at det skal oppstå nye arter.c

2. Naturlig utvalg fører til dannelse av nye arter.

3. Fossilmaterialet vitner om makroevolusjonære forandringer hos planter og dyr.

Finnes det klare nok vitnesbyrd om en makroevolusjon til at dette må betraktes som et faktum?

Kan mutasjoner frambringe nye arter?

Mange detaljer ved bygningstrekkene hos en plante eller et dyr blir bestemt av de instruksjonene som finnes i den genetiske koden, de «konstruksjonstegningene» som er innsvøpt i kjernen i hver celle.d Forskere har oppdaget at mutasjoner — tilfeldige forandringer — i den genetiske koden kan frambringe forandringer hos senere generasjoner av planter og dyr. I 1946 hevdet Hermann J. Muller, nobelprisvinner og grunnlegger av studiet av mutasjonsgenetikk: «Denne opphopningen av mange sjeldne, hovedsakelig ørsmå forandringer er ikke bare den viktigste metoden for kunstig foredling av dyr og planter, men den er også — og det er enda mer betydningsfullt — den måten som den naturlige evolusjon har funnet sted på, styrt av naturlig utvalg.»

Ja, læren om makroevolusjon er bygd på den påstand at mutasjoner kan frambringe ikke bare nye arter, men også helt nye slekter av planter og dyr. Lar det seg gjøre å bekrefte riktigheten av denne dristige påstanden? Legg merke til hva hundre års forskning på feltet genetikk har brakt for dagen.

I slutten av 1930-årene sluttet vitenskapsfolk ivrig opp om den tanke at hvis naturlig utvalg kunne frambringe nye plantearter på grunnlag av tilfeldige mutasjoner, så måtte et kunstig, eller menneskestyrt, utvalg av mutasjoner kunne gjøre dette mer effektivt. «Det spredte seg en følelse av oppstemthet blant biologer generelt og genetikere og foredlere spesielt,» sa Wolf-Ekkehard Lönnig, en forsker ved Max-Planck-instituttet for planteforedlingsforskning i Tyskland, i et intervju med Våkn opp! Hva skyldtes denne oppstemtheten? Lönnig, som har brukt 28 år på å studere mutasjonsgenetikk hos planter, sa: «Disse forskerne trodde at tiden var inne til å revolusjonere den tradisjonelle metoden for plante- og dyreforedling. De mente at de ved å framkalle og velge ut gunstige mutasjoner ville bli i stand til å få fram nye og bedre planter og dyr.»e

Vitenskapsfolk i USA, Asia og Europa mottok betydelige midler for å kunne sette i gang forskningsprogrammer der de brukte metoder som så ut til å kunne øke evolusjonens hastighet. Hvilke resultater hadde de oppnådd etter mer enn 40 års intensiv forskning? Forskeren Peter von Sengbusch sier: «Til tross for at det ble brukt enorme summer, viste det seg at forsøket på å rendyrke stadig mer ytedyktige varieteter ved hjelp av bestråling var høyst mislykket.» Lönnig sa: «I 1980-årene hadde forhåpningene og oppstemtheten blant vitenskapsfolk endt i verdensomspennende fiasko. I vestlige land ble det slutt på at mutasjonsforedling var en egen forskningsgren. Nesten alle mutantene hadde ’negativ utvalgsverdi’, det vil si, de døde eller var svakere enn ville varieteter.»f

De dataene som nå er blitt samlet inn fra 100 års mutasjonsforskning generelt og 70 års mutasjonsforedling spesielt, gjør det uansett mulig for forskerne å trekke konklusjoner angående mutasjoners evne til å frambringe nye arter. Etter å ha undersøkt vitnesbyrdene konkluderte Lönnig: «Mutasjoner kan ikke forvandle en opprinnelig [plante- eller dyre]art til en helt ny art. Denne konklusjonen stemmer overens med alle de erfaringene og resultatene man fikk fra den samlede mutasjonsforskningen som ble drevet i det 20. århundre, og den stemmer også overens med sannsynlighetslovene. Loven om tilbakevendende variasjon innebærer følgelig at genetisk veldefinerte arter har virkelige grenser som ikke kan oppheves eller overskrides ved tilfeldige mutasjoner.»

Tenk over betydningen av de ovenstående kjensgjerningene. Når velutdannede forskere ikke kan frambringe nye arter ved å framkalle og velge ut gunstige mutasjoner på en kunstig måte, er det da sannsynlig at en uintelligent prosess skulle oppnå bedre resultater? Når forskningen viser at mutasjoner ikke kan forvandle en opprinnelig art til en helt ny art, hvordan skal da egentlig en makroevolusjon ha funnet sted?

Fører naturlig utvalg til dannelse av nye arter?

Darwin trodde at det han kalte naturlig utvalg, ville begunstige de livsformene som var best tilpasset miljøforholdene, mens mindre tilpassede livsformer med tiden ville dø ut. Moderne evolusjonister lærer at etter hvert som arter spredte seg og ble isolert, begunstiget det naturlige utvalg dem som hadde genmutasjoner som gjorde dem best skikket til å klare seg under de nye miljøforholdene. Som følge av det, hevder evolusjonistene, utviklet disse isolerte gruppene seg i tidens løp til helt nye arter.

Som tidligere nevnt tyder forskningsresultatene sterkt på at mutasjoner ikke kan frambringe helt nye arter av planter eller dyr. Men hvilke beviser framlegger evolusjonistene da til støtte for påstanden om at naturlig utvalg begunstiger nyttige mutasjoner for å frambringe nye arter? En brosjyre som ble utgitt av USAs nasjonale vitenskapsakademi i 1999, sier: «Et særlig overbevisende eksempel på dannelse av nye arter gjennom evolusjon dreier seg om de 13 finkeartene som Darwin studerte på Galápagosøyene, og som senere ble kalt darwinfinker.»

I 1970-årene begynte en forskergruppe ledet av Peter og Rosemary Grant å studere disse finkene, og disse forskerne oppdaget at etter et år med tørke hadde finker med litt større nebb bedre sjanse for å overleve enn finker med mindre nebb. Siden størrelsen og formen på nebbene er et av de viktigste skillene mellom de 13 finkeartene, antok man at disse funnene var betydningsfulle. Brosjyren sier videre: «Ekteparet Grant har anslått at hvis det inntreffer tørke omtrent én gang hvert tiende år på øyene, vil det kunne oppstå en ny finkeart i løpet av bare 200 år.»

Brosjyren fra det amerikanske vitenskapsakademiet unnlater imidlertid å nevne noen betydningsfulle, men ubehagelige fakta. I årene etter tørken var det finker med mindre nebb som igjen dominerte populasjonen. Peter Grant og mastergradsstudenten Lisle Gibbs skrev derfor i vitenskapsmagasinet Nature i 1987 at de hadde observert at «utvelgingens retning snudde». I 1991 skrev Grant at «populasjonen, som er underlagt naturlig utvalg, svinger fram og tilbake» hver gang klimaet endrer seg. Forskerne la også merke til at noen av de forskjellige «artene» av finker paret seg med hverandre og fikk avkom som klarte seg bedre enn foreldrene. Peter og Rosemary Grant konkluderte at hvis finkeartene fortsetter å pare seg med hverandre, kan det resultere i at to «arter» smelter sammen til én i løpet av 200 år.

I 1966 skrev evolusjonsbiologen George Christopher Williams: «Jeg betrakter det som uheldig at teorien om naturlig utvalg først ble utviklet som en forklaring på evolusjonær forandring. Den er mye viktigere som en forklaring på at tilpasning blir bevart.» Evolusjonsteoretikeren Jeffrey Schwartz skrev i 1999 at hvis Williams’ konklusjoner er korrekte, kan det nok være at naturlig utvalg hjelper arter til å tilpasse seg skiftende forhold, men «det frambringer ikke noe nytt».

Nei, finkene på Galápagosøyene er ikke i ferd med å bli «noe nytt». De er fremdeles finker. Og det at de parer seg med hverandre, kan få en til å tvile på de metodene enkelte evolusjonister bruker for å definere en art. Dessuten viser dette eksemplet at selv velrenommerte vitenskapsakademier kan gi en tendensiøs framstilling av en sak.

Vitner fossilmaterialet om makroevolusjonære forandringer?

Den tidligere nevnte brosjyren fra det amerikanske vitenskapsakademiet gir leseren det inntrykk at de fossilene som er blitt funnet, framskaffer mer enn tilstrekkelige vitnesbyrd om makroevolusjon. Den sier: «Det er blitt oppdaget så mange mellomformer mellom fisker og amfibier, mellom amfibier og krypdyr, mellom krypdyr og pattedyr og i primatenes utviklingslinje at det ofte er vanskelig å fastslå kategorisk når overgangen fra én art til en annen finner sted.»

Denne selvsikre uttalelsen er temmelig overraskende. Hvorfor? I 2004 skrev bladet National Geographic at fossilmaterialet er som «en film om evolusjonen der 999 pr. 1000 bilder er klipt bort». Bekrefter virkelig de ytterst få gjenværende «bildene» at det har funnet sted en makroevolusjon? Hva viser egentlig fossilmaterialet? Niles Eldredge, en overbevist evolusjonist, innrømmer at ifølge dette materialet har det i lange tidsperioder vært «liten eller ingen opphopning av evolusjonær forandring hos de fleste arter».

Fram til i dag har vitenskapsfolk verden over gravd fram og katalogisert omkring 200 millioner store fossiler og milliarder av mikrofossiler. Mange forskere er enig om at dette enorme og detaljerte materialet viser at alle de større dyregruppene har dukket opp plutselig og har holdt seg praktisk talt uforandret, mens mange arter har forsvunnet like plutselig som de dukket opp. Etter at biologen Jonathan Wells hadde gjennomgått fossilmaterialet, skrev han: «På nivåene riker, rekker og klasser er det tydelig at nedstamning med modifikasjon fra et felles opphav ikke er en observert kjensgjerning. Hvis man skal dømme etter de fossile og molekylære vitnesbyrd, er det ikke engang en velfundert teori.»

Evolusjon — faktum eller myte?

Hvorfor fastholder mange framstående evolusjonister at det er en kjensgjerning at det har funnet sted en makroevolusjon? Etter at den innflytelsesrike evolusjonisten Richard Lewontin hadde kritisert deler av Richard Dawkins’ resonnement, skrev han at mange vitenskapsfolk er villig til å godta vitenskapelige påstander som strider mot sunn fornuft, «fordi vi har en overordnet forpliktelse, en forpliktelse til å støtte materialismen».g Mange vitenskapsfolk vil ikke engang vurdere muligheten av at det finnes en intelligent Designer, fordi, som Lewontin skriver: «Vi kan ikke la en Guddom få foten innenfor.»

I denne forbindelse sa sosiologen Rodney Stark ifølge bladet Scientific American: «I 200 år har man markedsført den tanke at hvis du ønsker å være vitenskapelig, må du frigjøre sinnet fra religionens bånd.» Han sier videre at på forskningsuniversitetene «holder de religiøse munnen lukket», mens «de irreligiøse utøver diskriminering». Ifølge Stark er det slik at «systemet belønner irreligiøsitet i de øvre sjikt [i det vitenskapelige miljø]».

Hvis du skal godta læren om makroevolusjon, må du tro at agnostiske eller ateistiske vitenskapsfolk ikke vil la sine personlige oppfatninger få påvirke den måten de tolker vitenskapelige funn på. Du må tro at mutasjoner og naturlig utvalg har frambrakt alle de komplekse livsformene, trass i at hundre års forskning på milliarder av mutasjoner viser at mutasjoner ikke har forvandlet en eneste veldefinert art til noe helt nytt. Du må tro at alle skapninger gradvis har utviklet seg fra et felles opphav, trass i at fossilmaterialet sterkt tyder på at hovedslagene av planter og dyr har dukket opp plutselig og ikke har utviklet seg til andre slag, selv ikke over enorme tidsrom. Synes du denne form for tro ser ut til å være basert på fakta? Eller synes du den ser ut til å være basert på en myte?

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 15]

«Mutasjoner kan ikke forvandle en opprinnelig [plante- eller dyre]art til en helt ny art»

[Uthevet tekst på side 16]

Finkene på Galápagosøyene viser i beste fall at en art kan tilpasse seg endringer i klimaet

[Uthevet tekst på side 17]

Fossilmaterialet viser at alle de større dyregruppene har dukket opp plutselig og har holdt seg praktisk talt uforandret

[Oversikt på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

HVORDAN ORGANISMER BLIR KLASSIFISERT

Organismer blir klassifisert i et hierarkisk system av grupper, fra enkeltarter til riker.h Sammenlign for eksempel klassifiseringen av mennesker og av bananfluer, slik det er gjengitt nedenfor.

MENNESKER BANANFLUER

Art sapiens melanogaster

Slekt Homo Drosophila

Familie Hominider Bananfluer

Orden Primater Tovinger

Klasse Pattedyr Insekter

Rekke Ryggstrengdyr Leddyr

Rike Dyr Dyr

[Fotnote]

[Rettigheter]

Oversikt basert på boken Icons of Evolution—Science or Myth? Why Much of What We Teach About Evolution Is Wrong av Jonathan Wells

[Bilder på side 15]

En mutant av bananflue (øverst) kan være misdannet, men den er fremdeles en bananflue

[Rettigheter]

© Dr. Jeremy Burgess/Photo Researchers, Inc.

[Bilder på side 15]

Eksperimenter med plantemutasjoner viste gjentatte ganger at tallet på helt nye mutanter gikk jevnt og trutt nedover, mens samme type mutanter dukket opp jevnlig (Mutanten på bildet er den planten som har størst blomster)

[Bilderettigheter på side 13]

Fra et foto tatt av Mrs. J.M. Cameron/ U.S. National Archives photo

[Bilderettigheter på side 16]

Finkehoder: © Dr. Jeremy Burgess/ Photo Researchers, Inc.

[Bilderettigheter på side 17]

Dinosaur: © Pat Canova/Index Stock Imagery; fossiler: GOH CHAI HIN/AFP/Getty Images

Hvorfor vi tror på en Skaper

Mange fagfolk på forskjellige vitenskapelige felter ser det slik at naturen vitner om intelligent design. De synes det er ulogisk å tro at den enorme kompleksiteten hos de levende organismene på jorden har oppstått ved en tilfeldighet. Av den grunn tror en rekke vitenskapsfolk og forskere på en Skaper.

Noen av disse er blitt Jehovas vitner. De er overbevist om at Bibelens Gud er det fysiske universets Designer og Byggmester. Hvorfor har de kommet til en slik konklusjon? Våkn opp! stilte det spørsmålet til noen av dem. Vi tror kommentarene deres vil være av interesse for deg.a

’Livets uutgrunnelige kompleksitet’

◼ WOLF-EKKEHARD LÖNNIG

BAKGRUNN: De siste 28 årene har jeg drevet med vitenskapelig arbeid som har med genmutasjoner hos planter å gjøre. I 21 av disse årene har jeg vært ansatt på Max-Planck-instituttet for planteforedlingsforskning i Köln i Tyskland. I nesten 30 år har jeg også tjent som eldste i en av Jehovas vitners menigheter.

Min empiriske forskning på genetikk og mine studier av slike biologiske emner som fysiologi og morfologi stiller meg ansikt til ansikt med livets enorme og ofte uutgrunnelige kompleksitet. Mitt studium av disse emnene har styrket min overbevisning om at livet, ja selv de mest grunnleggende former for liv, må være frambrakt av en intelligens.

Det vitenskapelige miljø er godt kjent med livets kompleksitet. Men disse fascinerende kjensgjerningene blir som regel presentert i en sterkt evolusjonistisk sammenheng. Etter min mening faller imidlertid argumentene mot Bibelens skapelsesberetning fra hverandre når de blir gransket vitenskapelig. Jeg har undersøkt slike argumenter i flere tiår. Etter at jeg har brukt mye tid på å studere levende organismer og har tenkt over hvordan de lovene som styrer universet, ser ut til å være perfekt avstemt med tanke på at det skal kunne eksistere liv på jorden, er jeg bare nødt til å tro på en Skaper.

«Alt jeg observerer, har en årsak»

◼ BYRON LEON MEADOWS

BAKGRUNN: Jeg bor i USA og arbeider i romfartsorganisasjonen NASA med feltet laserfysikk. For tiden er jeg med på å utvikle teknologi som skal gjøre det lettere å overvåke klimaet, værforholdene og andre globale fenomener. Jeg er eldste i en av Jehovas vitners menigheter i Kilmarnock-området i Virginia.

I min forskning arbeider jeg ofte med fysikkens prinsipper. Jeg prøver å forstå hvordan og hvorfor visse ting skjer. På mitt fagfelt finner jeg klare beviser for at alt jeg observerer, har en årsak. Jeg mener det er vitenskapelig fornuftig å godta at Gud er den opprinnelige årsak til alle ting i naturen. Siden naturlovene er så stabile, kan jeg ikke annet enn å tro at de er blitt fastsatt av en Organisator, en Skaper.

Når denne konklusjonen er så innlysende, hvorfor er det da så mange vitenskapsfolk som tror på evolusjon? Kan det være at evolusjonistene tolker vitnesbyrdene ut fra forutfattede meninger? Det er ikke uvanlig at vitenskapsfolk gjør det. Men man kan ikke ta for gitt at man trekker en riktig konklusjon på grunnlag av det man observerer, uansett hvor overbevisende det måtte virke. En som forsker på laserfysikk, kan for eksempel påstå at lys er en bølge, omtrent som en lydbølge, fordi lyset ofte oppfører seg som en bølge. Men denne konklusjonen ville være ufullstendig, for vitnesbyrdene tyder også på at lyset oppfører seg som en gruppe partikler, kjent som fotoner. På samme måte kan man si at de som påstår at evolusjon er en kjensgjerning, baserer sine konklusjoner på bare en del av vitnesbyrdene, og at de lar sine forutfattede meninger påvirke den måten de tolker vitnesbyrdene på.

Jeg er overrasket over at noen kan godta evolusjonsteorien som bevist, når evolusjonistiske «eksperter» er uenig om hvordan evolusjonen angivelig skal ha funnet sted. Ville du for eksempel godta aritmetikken som et bevist faktum hvis noen eksperter sa at 2 pluss 2 er 4, mens andre eksperter sa at det antagelig er 3 eller kanskje 6? Hvis vitenskapens rolle er å godta bare det som kan bevises, testes og etterprøves, da er teorien om at alt liv har utviklet seg fra et felles opphav, ikke et vitenskapelig faktum.

«Ingenting kan oppstå av ingenting»

◼ KENNETH LLOYD TANAKA

BAKGRUNN: Jeg er geolog og er for tiden ansatt i U.S. Geological Survey i Flagstaff i Arizona. I nesten 30 år har jeg deltatt i vitenskapelig forskning på forskjellige geologiske felter, deriblant planetenes geologi. Flere titall av mine forskningsartikler og geologiske kart over Mars er blitt offentliggjort i velrenommerte vitenskapsmagasiner. Som et av Jehovas vitner bruker jeg omkring 70 timer i måneden i et bibelsk undervisningsarbeid.

Jeg er oppdratt til å tro på evolusjon, men jeg kunne ikke godta at den kolossale energien som skulle til for å danne universet, kunne ha oppstått uavhengig av en mektig Skaper. Ingenting kan oppstå av ingenting. Jeg finner også et godt argument til støtte for troen på en Skaper i selve Bibelen. Denne boken nevner tallrike vitenskapelige fakta innen mitt fagfelt, for eksempel det at jorden er kuleformet og henger «på intet». (Job 26: 7; Jesaja 40: 22) Disse realitetene ble nedskrevet i Bibelen lenge før de ble bevist gjennom menneskers forskning.

Tenk på hvordan vi er dannet. Vi kan sanse verden omkring oss, vi har bevissthet om oss selv, vi er utstyrt med fornuft, vi kan kommunisere, og vi har følelser. Framfor alt kan vi erfare, sette pris på og gi uttrykk for kjærlighet. Evolusjonslæren kan ikke forklare hvordan vi mennesker har fått disse fantastiske egenskapene.

Spør deg selv: «Hvor pålitelige og troverdige er de informasjonskildene som blir brukt for å støtte evolusjonslæren?» De geologiske vitnesbyrdene er ufullstendige, kompliserte og forvirrende. Evolusjonistene har ikke klart å demonstrere de angivelige evolusjonære prosesser i laboratoriet ved hjelp av vitenskapelige metoder. Og selv om vitenskapsfolk generelt sett bruker gode forskningsmetoder når de innhenter data, lar de seg ofte lede av selviske motiver når de tolker resultatene. Det er en kjent sak at en del vitenskapsfolk har fremmet sine egne oppfatninger når dataene er ufullstendige eller ikke stemmer overens. Deres karriere og deres egen selvfølelse spiller en viktig rolle.

Både som vitenskapsmann og som bibelstudent søker jeg hele sannheten, som forener alle kjente fakta og observasjoner på en slik måte at man får den mest nøyaktige forståelsen. For meg virker det mest logisk å tro på Skaperen.

«Cellen vitner tydelig om design»

◼ PAULA KINCHELOE

BAKGRUNN: Jeg har flere års erfaring som forsker på feltene celle- og molekylarbiologi og mikrobiologi. Jeg er for tiden ansatt ved Emory universitet i Atlanta i Georgia i USA. Jeg arbeider også som frivillig bibellærer blant russisktalende personer.

Som ledd i utdannelsen min i biologi brukte jeg fire år på bare å studere cellen og dens bestanddeler. Jo mer jeg lærte om DNA, RNA, proteiner og stoffskifteveier, desto mer overveldet ble jeg av den kompleksitet, orden og presisjon som er inne i bildet. Og selv om jeg ble imponert over hvor mye menneskene har lært om cellen, ble jeg enda mer forundret over hvor mye det ennå gjenstår å lære. Cellen vitner tydelig om design, og det er én grunn til at jeg tror på Gud.

Mitt studium av Bibelen har gjort meg kjent med hvem Skaperen er, nemlig Jehova Gud. Jeg er overbevist om at han ikke bare er en intelligent Designer, men også en god og kjærlig Far som bryr seg om meg. Bibelen forklarer hva som er meningen med livet, og gir oss håp om en lykkelig framtid.

Ungdommer som blir undervist i evolusjonslæren på skolen, er kanskje usikker på hva de skal tro. Det kan være en forvirrende tid for dem. Hvis de tror på Gud, utgjør dette en trosprøve. Men de kan bestå prøven ved å lære om de mange fantastiske tingene i naturen rundt oss og ved å fortsette å vokse i kunnskap om Skaperen og hans egenskaper. Jeg har selv gjort dette og har kommet til den konklusjon at Bibelens skapelsesberetning er nøyaktig og ikke i strid med sann vitenskap.

’Lovenes elegante enkelhet’

◼ ENRIQUE HERNÁNDEZ-LEMUS

BAKGRUNN: Jeg er en av Jehovas vitners heltidstjenere. Jeg arbeider også med teoretisk fysikk på Mexicos nasjonaluniversitet. For tiden er jeg opptatt med å finne en termodynamisk sannsynlig forklaring på det fenomenet som kalles den gravotermiske katastrofe, som har med stjerners livssyklus å gjøre. Jeg har også arbeidet med kompleksiteten i DNA-sekvenser.

Livet er rett og slett for komplisert til at det kan ha oppstått ved en tilfeldighet. Tenk for eksempel på den enorme mengden informasjon som finnes i DNA-molekylet. Den matematiske sannsynligheten for at et enkelt kromosom skal oppstå ved en tilfeldighet, er mindre enn én til ni billioner, en hendelse som er så usannsynlig at den kan betraktes som umulig. Jeg synes det er tåpelig å tro at uintelligente krefter skulle ha frambrakt ikke bare ett kromosom, men hele den fantastiske kompleksiteten hos levende organismer.

Når jeg studerer de høyst kompliserte trekkene ved materien, fra det som skjer på det mikroskopiske nivå, til de enorme stjerneskyenes bevegelse gjennom rommet, blir jeg imponert over den elegante enkelheten til de lovene som styrer dette. For meg vitner disse lovene om mer enn en stor Matematikers verk — de er som signaturen til en Mesterkunstner.

Folk blir ofte overrasket når jeg forteller dem at jeg er et av Jehovas vitner. Noen ganger spør de meg om hvordan jeg kan tro på Gud. Den reaksjonen er forståelig, siden de fleste trossamfunn ikke oppfordrer sine medlemmer til å be om bevis for det de får lære, eller til å undersøke sine egne trosoppfatninger. Men Bibelen oppfordrer oss til å bruke vår tenkeevne. (Ordspråkene 3: 21) Alle vitnesbyrdene om intelligent design i naturen, sammen med vitnesbyrd i Bibelen, overbeviser meg om at Gud ikke bare eksisterer, men også er interessert i våre bønner.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 22]

Mars i bakgrunnen: Gjengitt med tillatelse av USGS Astrogeology Research Program, http://astrogeology.usgs.gov

Fengslende mønstre hos planter

HAR du noen gang lagt merke til at mange planter vokser i spiralformasjoner? En ananas kan for eksempel ha 8 spiraler av skjell som går rundt i én retning, og 5 eller 13 som går rundt i motsatt retning. (Se figur 1.) Hvis du ser på frøene i en solsikke, vil du kunne se 55 og 89 spiraler som krysser hverandre, eller kanskje enda flere. Du kan også finne spiraler hos blomkål. Når du først har begynt å legge merke til spiralene, kan det bli mer interessant å gå inn i en frukt- og grønnsakbutikk. Hvorfor vokser mange planter på denne måten? Har antallet spiraler noen betydning?

Hvordan vokser planter?

Hos de fleste planter vokser det ut nye organer, for eksempel stilker, blad og blomster, fra et lite, sentralt vekstpunkt som kalles meristem. Hvert nytt organ, som kalles primordium, utvikler seg og vokser ut fra sentret i en ny retning, slik at det dannes en vinkel i forhold til det forrige organet.a (Se figur 2.) De fleste planter danner nye organer i en helt spesiell vinkel som frambringer spiraler. Hvilken vinkel er det snakk om?

Tenk over denne utfordringen: Forestill deg at du skal konstruere en plante på en slik måte at nye organer ordnes tett rundt vekstpunktet uten at noe av plassen går til spille. Sett at du velger å la hvert nytt primordium vokse ut i en vinkel på to femtedeler av en omdreining i forhold til det forrige organet. Du ville få det problemet at hvert femte primordium ville vokse ut fra samme sted og i samme retning. De ville danne rekker, og det ville være ubenyttet plass mellom dem. (Se figur 3.) Faktum er at enhver del av en omdreining som kan uttrykkes i en vanlig brøk, resulterer i rekker i stedet for optimal pakking. Det er bare en vinkel på cirka 137,5 grader, den såkalte «gylne vinkel», som resulterer i et ideelt kompakt system av organer. (Se figur 5.) Hva er det som gjør denne vinkelen så spesiell?

Den gylne vinkel er ideell fordi den ikke kan uttrykkes i en vanlig brøk. Brøken 5/8 er i nærheten av den, 8/13 er nærmere, og 13/21 er enda nærmere, men ingen brøk uttrykker nøyaktig den gylne brøkdelen av en omdreining. Så når et nytt organ på vekstpunktet utvikler seg i denne bestemte vinkelen i forhold til det forrige organet, vil det aldri skje at to organer utvikler seg i nøyaktig samme retning. (Se figur 4.) I stedet for å danne rekker som vokser ut fra et sentralt punkt, danner primordiene altså spiraler.

En datasimulering av primordier som vokser ut fra et sentralt punkt, frambringer gjenkjennelige spiraler bare hvis vinkelen mellom to nye organer er svært nøyaktig. Hvis vinkelen avviker så lite som en tidels grad fra den gylne vinkel, forsvinner den spesielle spiraleffekten. — Se figur 5.

Hvor mange kronblad har en blomst?

Det er interessant at antallet spiraler som oppstår som følge av at dannelsen av nye organer er basert på den gylne vinkel, vanligvis er et tall i en rekke som kalles Fibonacci-følgen. Denne tallrekken ble først beskrevet av den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci, som levde på 1200-tallet. I Fibonacci-følgen er hvert tall etter 1 lik summen av de to foregående tallene — 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55 og så videre.

Blomstene hos mange planter som har et spiralformet voksemønster, har ofte et antall kronblad som er et Fibonacci-tall. Det har vist seg at man hos mange soleier kan finne 5 kronblad, hos canadablodurt 8, hos enkelte svineblommer 13, hos enkelte asterser 21, hos enkelte Leucanthemum-planter 34 og hos kleimeasters 55 eller 89. (Se figur 6.) Frukt og grønnsaker har ofte trekk som svarer til Fibonacci-tall. Bananer har for eksempel et femsidet tverrsnitt.

«Alt har han dannet vakkert»

Kunstnere har lenge betraktet den såkalte gylne proporsjon som den som er mest tiltalende for øynene. Hva er det som får planter til å danne nye organer i nøyaktig den vinkelen som er et uttrykk for denne fengslende proporsjonen? Mange mennesker ser det slik at dette er enda et eksempel på intelligent design hos levende organismer.

Mange som tenker over levende organismers utforming og vår evne til å finne glede i den, ser vitnesbyrd om en Skaper som vil at vi skal glede oss over livet. Bibelen sier om vår Skaper: «Alt har han dannet vakkert i dets tid.» — Forkynneren 3: 11.

[Fotnote]

[Illustrasjoner på sidene 24 og 25]

Figur 1

(Se den trykte publikasjonen)

Figur 2

(Se den trykte publikasjonen)

Figur 3

(Se den trykte publikasjonen)

Figur 4

(Se den trykte publikasjonen)

Figur 5

(Se den trykte publikasjonen)

Figur 6

(Se den trykte publikasjonen)

[Bilde på side 24]

Nærbilde av et vekstpunkt

[Rettigheter]

R. Rutishauser, Zürich universitet, Sveits

[Bilderettigheter på side 25]

Hvit blomst: Thomas G. Barnes @ USDA-NRCS PLANTS Database

Spiller det noen rolle hva du tror?

TROR du at livet har en mening? Hvis det var sant at det har foregått en evolusjon, ville dette sitatet i bladet Scientific American være et holdbart resonnement: «Vår moderne oppfatning av evolusjon medfører . . . at det til sjuende og sist ikke finnes noen mening med livet.»

Tenk over rekkevidden av disse ordene. Hvis det til sjuende og sist ikke fantes noen mening med livet, ville du ikke kunne sette deg noen andre verdifulle mål enn å prøve å gjøre en del godt og kanskje føre arveanleggene dine videre til neste generasjon. Når du døde, ville du opphøre å eksistere for bestandig. Hjernen din, med dens evne til å tenke, resonnere og meditere over meningen med livet, ville simpelthen være et resultat av et slumpetreff i naturen.

Det er ikke alt. Mange som tror på evolusjon, hevder at Gud ikke eksisterer, eller at han ikke kommer til å gripe inn i forholdene på jorden. I begge tilfeller ville vår framtidige skjebne være avhengig av politiske, akademiske og religiøse ledere. Hvis man skal dømme etter deres tidligere resultater, ville kaoset, konfliktene og korrupsjonen i det menneskelige samfunn i så fall bare fortsette. Ja, hvis evolusjonslæren var sann, kunne vi ha hatt god grunn til å leve etter det fatalistiske mottoet: «La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.» — 1. Korinter 15: 32.

Det er ingen hemmelighet at Jehovas vitner ikke er enig i det ovenstående resonnementet. De godtar heller ikke den forutsetningen som det er basert på — evolusjon. De tror tvert imot at det er Bibelen som inneholder sannheten. (Johannes 17: 17) Derfor tror de på det den sier om hvordan vi er blitt til: «Hos deg [Gud] er livets kilde.» (Salme 36: 9) Disse ordene innebærer en hel del.

Livet har virkelig en mening. Vår Skaper har en kjærlig hensikt som gjelder alle som velger å leve i samsvar med hans vilje. (Forkynneren 12: 13) Denne hensikten innbefatter løftet om at vi kan få leve i en verden fri for kaos, konflikter og korrupsjon — en verden der ikke engang døden finnes mer. (Jesaja 2: 4; 25: 6—8) Millioner av Jehovas vitner verden over kan bekrefte at det å lære om Gud og å gjøre hans vilje gir livet mening på en måte som ikke noe annet kan. — Johannes 17: 3.

Det spiller i høy grad en rolle hva du tror, for det kan ha innvirkning ikke bare på din nåværende lykke, men også på ditt framtidige liv. Valget er ditt. Vil du tro på en teori som ikke kan bortforklare det økende vitnesbyrdet om design i naturen? Eller vil du godta det Bibelen sier, nemlig at jorden og livet på den er dannet av en fremragende Designer — Jehova, den Gud som «har skapt alle ting»? — Åpenbaringen 4: 11.

Hva Bibelen sier

Er beretningen i 1. Mosebok i strid med naturvitenskapen?

MANGE hevder at naturvitenskapen har motbevist Bibelens skapelsesberetning. Men det er ikke Bibelens framstilling som ikke lar seg forene med naturvitenskapen — det er oppfatningene til såkalte kristne fundamentalister. Noen av disse gruppene hevder med urette at hele det fysiske skaperverk ifølge Bibelen ble frambrakt på seks 24-timers dager for omkring 10 000 år siden.

En slik konklusjon har imidlertid ingen støtte i Bibelen. Hvis den hadde hatt det, ville mange vitenskapelige oppdagelser i de siste hundre årene utvilsomt ha svekket tilliten til Bibelen. Men hvis man studerer Bibelen grundig, finner man ingen uoverensstemmelser mellom den og vitenskapelige fakta. Jehovas vitner er følgelig uenig med «kristne» fundamentalister og mange kreasjonister. Det følgende viser hva Bibelen egentlig lærer.

Når var «begynnelsen»?

Beretningen i 1. Mosebok begynner med et kort og fyndig utsagn: «I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.» (1. Mosebok 1: 1) Bibelkommentatorer er enig om at dette verset beskriver en handling som var atskilt fra de skapelsesdagene som blir omtalt fra vers 3 og utover. Dette har stor betydning. Ifølge Bibelens innledende utsagn eksisterte universet, innbefattet planeten jorden, før skapelsesdagene begynte.

Geologene anslår at jorden er omkring 4 milliarder år gammel, og astronomene mener at universet kan være så mye som 15 milliarder år gammelt. Er disse beregningene — eller eventuelle framtidige justeringer av dem — i strid med 1. Mosebok 1: 1? Nei. Bibelen sier ikke noe om når «himlene og jorden» ble til. Naturvitenskapen motbeviser ikke Bibelens beskrivelse.

Hvor lange var skapelsesdagene?

Hva med lengden på skapelsesdagene? Var de på bokstavelige 24 timer? Noen hevder at når Moses — som skrev 1. Mosebok — senere henviste til den dagen som fulgte etter de seks skapelsesdagene, som et mønster for den ukentlige sabbaten, så må hver av skapelsesdagene ha vært på bokstavelige 24 timer. (2. Mosebok 20: 11) Støtter ordlyden i 1. Mosebok denne konklusjonen?

Nei, det gjør den ikke. Faktum er at det hebraiske ordet som er gjengitt med «dag», kan betegne tidsrom av forskjellig lengde, ikke bare en 24-timers periode. Da Moses sammenfattet Guds skapergjerning, omtalte han for eksempel alle de seks skapelsesdagene under ett som én dag. (1. Mosebok 2: 4) Om den første skapelsesdagen sies det dessuten at «Gud begynte å kalle lyset Dag, men mørket kalte han Natt». (1. Mosebok 1: 5) Her blir betegnelsen «dag» brukt om bare en del av en 24-timers periode. Det er så visst ikke noe grunnlag i Bibelen for å framsette den påstand at hver skapelsesdag var på 24 timer.

Hvor lange var så skapelsesdagene? Ordlyden i 1. Mosebok, kapitlene 1 og 2, viser at det må være snakk om tidsrom av betydelig lengde.

Planter og dyr dukker opp gradvis

Moses skrev sin beretning på hebraisk, og han skrev den fra synsvinkelen til en som befinner seg på jorden. Når man er oppmerksom på disse to faktorene og dessuten vet at universet eksisterte før begynnelsen på skapelsesdagene, eller skapelsesperiodene, ser man lettere at de fleste av argumentene mot skapelsesberetningen faller bort. Hvordan kan vi si det?

Når vi studerer beretningen i 1. Mosebok nærmere, ser vi at hendelser som begynte på én «dag», fortsatte inn i én eller flere av de etterfølgende dagene. Før den første skapelsesdagen begynte, ble for eksempel lyset fra den allerede eksisterende solen hindret i å nå jordens overflate, muligens på grunn av tykke skyer. (Job 38: 9) I løpet av den første «dag» begynte denne barrieren å letne, slik at diffust lys kunne trenge gjennom atmosfæren.a

På den andre «dag» fortsatte tydeligvis atmosfæren å bli klarere, slik at det oppstod et utstrakt rom mellom de tykke skyene over jorden og havoverflaten nede på jorden. På den fjerde «dag» var atmosfæren etter hvert blitt så klar at solen og månen viste seg «i himlenes utstrakte rom». (1. Mosebok 1: 14—16) Fra synsvinkelen til en som befant seg på jorden, begynte altså solen og månen å bli synlige. Disse hendelsene skjedde gradvis.

Beretningen i 1. Mosebok forteller også at etter hvert som atmosfæren fortsatte å bli klarere, begynte det å dukke opp flygende skapninger — deriblant insekter og skapninger med hinneaktige vinger. Det skjedde på den femte «dag». Men Bibelen viser at Gud på den sjette «dag» fremdeles var «i ferd med å forme av jorden alle markens ville dyr og alle himmelens flygende skapninger». — 1. Mosebok 2: 19.

Bibelens språkbruk gir tydeligvis rom for at noen større hendelser på hver skapelsesdag, eller i hver skapelsesperiode, inntraff gradvis og ikke øyeblikkelig, kanskje ved at noen av dem også fortsatte inn i de etterfølgende skapelsesdagene.

Etter deres slag

Betyr det at planter og dyr dukket opp gradvis, at Gud gjorde bruk av evolusjon for å frambringe det enorme mangfoldet blant levende organismer? Nei. Beretningen sier klart og tydelig at Gud skapte alle de grunnleggende «slag» av planter og dyr. (1. Mosebok 1: 11, 12, 20—25) Ble disse opprinnelige ’slagene’ av planter og dyr utstyrt med evnen til å tilpasse seg endringer i miljøforholdene? Hvordan definerer man grensen for et «slag»? Det sier ikke Bibelen noe om. Den sier derimot at de levende skapninger ’vrimlet fram etter sine slag’. (1. Mosebok 1: 21) Dette utsagnet forteller oss at det finnes en grense for hvor mye variasjon det kan være innenfor et «slag». Både fossilmaterialet og moderne forskning støtter den tanke at de grunnleggende kategoriene av planter og dyr har forandret seg lite over et langt tidsrom.

Stikk i strid med påstandene til enkelte fundamentalister lærer ikke 1. Mosebok at universet, innbefattet jorden og alle levende organismer på den, ble skapt i løpet av en kort tidsperiode i en forholdsvis nær fortid. Nei, det som 1. Mosebok sier om skapelsen av universet og om hvordan livet oppstod på jorden, er i harmoni med mange nyere vitenskapelige oppdagelser.

På grunn av sine filosofiske anskuelser avviser mange vitenskapsfolk Bibelens utsagn om at Gud har skapt alle ting. Det er imidlertid interessant at Moses for lenge siden skrev i 1. Mosebok at universet hadde en begynnelse, og at livet oppstod i flere stadier, på en fremadskridende måte, i løpet av tidsperioder. Hvordan kunne Moses ha fått tilgang til slike vitenskapelig korrekte opplysninger for omkring 3500 år siden? Det finnes bare én logisk forklaring. Han som hadde makt og visdom til å skape himlene og jorden, kunne selvfølgelig gi Moses slik nøyaktig kunnskap. Dette underbygger Bibelens påstand om at den er «inspirert av Gud». — 2. Timoteus 3: 16.

[Fotnote]

HAR DU LURT PÅ DETTE?

◼ Hvor lenge er det siden Gud skapte universet? — 1. Mosebok 1: 1.

◼ Ble jorden skapt på seks 24-timers dager? — 1. Mosebok 2: 4.

◼ Hvordan kunne det Moses skrev om jordens opprinnelse, være vitenskapelig korrekt? — 2. Timoteus 3: 16.

[Uthevet tekst på side 19]

Første Mosebok sier ikke at universet ble skapt i løpet av en kort tidsperiode i en forholdsvis nær fortid

[Uthevet tekst på side 20]

«I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.» — 1. Mosebok 1: 1

[Bilderettigheter på side 18]

Universet: IAC/RGO/David Malin Images

[Bilderettigheter på side 20]

NASA photo

De unge spør . . .

Hvordan kan jeg forsvare min tro på skapelsen?

«Da vi drøftet evolusjon i klassen, gikk undervisningen på tvers av alt jeg hadde fått lære tidligere. Evolusjon ble framstilt som en kjensgjerning, og det syntes jeg var skremmende.» — Ryan, 18.

«Da jeg var rundt tolv år, hadde jeg en lærer som var en overbevist evolusjonist. Hun hadde til og med et Darwin-symbol på bilen. Det gjorde at jeg ikke hadde særlig lyst til å fortelle at jeg trodde på skapelsen.» — Tyler, 19.

«Jeg ble vettskremt da samfunnsfaglæreren min sa at vi skulle ha om evolusjon i neste time. Jeg visste at jeg ville bli nødt til å fortelle i klassen hvor jeg stod i dette kontroversielle spørsmålet.» — Raquel, 14.

KANSKJE du, akkurat som Ryan, Tyler og Raquel, føler deg usikker når evolusjonslæren blir drøftet i klassen. Du tror at Gud «har skapt alle ting». (Åpenbaringen 4: 11) Du ser vitnesbyrd om intelligent design overalt rundt deg. Men lærebøkene sier at vi har utviklet oss, og det samme sier læreren din. Hvordan skal vel du kunne argumentere mot «ekspertene»? Og hvordan vil klassekameratene dine reagere hvis du begynner å snakke om . . . Gud?

Hvis dette er spørsmål som bekymrer deg, så ta det med ro. Du er ikke den eneste som tror på skapelsen. Det finnes faktisk en del vitenskapsfolk som ikke godtar evolusjonsteorien. Mange lærere og elever tror heller ikke på den — trass i det lærebøkene sier.

Kanskje du likevel spør deg selv: «Hva skal jeg si hvis jeg må forsvare min tro på skapelsen?» Selv om det skulle virke skremmende, er det ingen tvil om at du kan tone flagg. Men det vil kreve visse forberedelser.

Analyser det du tror på

Hvis du har kristne foreldre, kan det være at du tror på skapelsen bare fordi foreldrene dine har lært deg å gjøre det. Men nå som du begynner å bli eldre, bør du tilbe Gud ’med din fornuft’ og ha et solid grunnlag for det du tror på. (Romerne 12: 1) Paulus oppfordret de kristne i det første århundre til å ’forvisse seg om alle ting’. (1. Tessaloniker 5: 21) Hvordan kan du gjøre det i forbindelse med skapelsen?

Tenk først over det Paulus skrev om Gud: «Hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet.» (Romerne 1: 20) Med de ordene i tankene kan du gå inn for å lære mer om menneskekroppen, jorden, det enorme universet og de store havdypene. Lær også om fascinerende insekter, planter og dyr — ja, undersøk hva som helst i naturens verden som interesserer deg. Bruk så din fornuft og spør deg selv: «Hva er det som overbeviser meg om at det finnes en Skaper?»

For å besvare det spørsmålet viser den 14 år gamle Sam til menneskekroppen. Han sier: «Den har så mange detaljer og innviklede trekk, og alle delene fungerer så godt sammen. Menneskekroppen kan ikke ha utviklet seg!» Holly på 16 år er enig. «Etter at jeg fikk vite at jeg har diabetes, har jeg lært mye om hvordan kroppen fungerer,» sier hun. «Jeg har for eksempel lært om bukspyttkjertelen, som er et lite organ bak magesekken. Det er fascinerende at blodet og andre organer er så avhengig av den for å kunne fungere.»

Andre ungdommer ser saken fra en annen synsvinkel. Jared på 19 år sier: «Det som jeg synes er det største beviset, er at vi har en åndelig side, og at vi har sans for det som er vakkert, og er interessert i å lære. Disse trekkene trenger vi ikke for å overleve, slik evolusjonistene vil ha oss til å tro. Den eneste forklaringen som jeg synes er fornuftig, er at vi er plassert her av en som ville at vi skulle glede oss over livet.» Tyler, som ble nevnt innledningsvis, har kommet til samme konklusjon. «Når jeg tenker over hvor viktige plantene er for at livet skal opprettholdes, og hvor fantastisk komplisert de er oppbygd, er jeg bare nødt til å tro at det finnes en Skaper.»

Det vil være lettere for deg å si din mening om skapelsen hvis du først tenker grundig gjennom saken og blir fullstendig overbevist om at dette er den riktige forklaringen. Det kan derfor være fint om du i likhet med Sam, Holly, Jared og Tyler bruker tid på å reflektere over Guds underfulle skapergjerninger. Prøv så å «høre» hva disse tingene «forteller» deg. Du vil uten tvil komme til samme konklusjon som apostelen Paulus gjorde — at ikke bare Guds eksistens, men også hans egenskaper lett kan «oppfattes gjennom de ting som er dannet».a

Vær klar over hva Bibelen egentlig lærer

For å kunne forsvare skapelsen trenger du ikke bare å lære mer om de tingene Gud har frambrakt. Du må også være klar over hva Bibelen egentlig lærer om dette. Det er ikke nødvendig å gjøre et stort nummer av noe som Bibelen ikke sier noe konkret om. Tenk over noen eksempler.

◼ Naturfagboken min sier at jorden og solsystemet har eksistert i milliarder av år. Bibelen sier ikke noe om alderen på jorden eller solsystemet. Det den sier, stemmer overens med den oppfatningen at universet godt kan ha eksistert i milliarder av år før den første skapelsesdagen begynte. — 1. Mosebok 1: 1, 2.

◼ Læreren min sier at jorden ikke kunne ha blitt skapt på bare seks dager. Bibelen sier ikke at hver av de seks skapelsesdagene var på bokstavelige 24 timer. Du finner flere opplysninger om dette på sidene 18—20 i dette bladet.

◼ Klassen vår har fått lære om flere eksempler på at dyr og mennesker har forandret seg i tidens løp. Bibelen sier at Gud skapte de levende organismene «etter deres slag». (1. Mosebok 1: 20, 21) Den støtter ikke tanken om at livet oppstod av livløse stoffer, eller at Gud satte i gang en evolusjonsprosess ved å ta utgangspunkt i en enkelt celle. Det finnes likevel rom for stor variasjon innenfor hvert «slag». Så det er ikke i strid med Bibelen at det finner sted forandringer innenfor hvert «slag».

Vær stolt av din tro!

Det er ingen grunn til at du skal føle deg usikker eller flau fordi du tror på skapelsen. Når man tenker over vitnesbyrdene, er det fullt ut fornuftig — ja vitenskapelig — å tro at vi er blitt til som følge av intelligent design. Når alt kommer til alt, er det jo tanken om evolusjon — ikke om skapelse — som krever at man viser sterk tro, og at man forutsetter at det kan skje mirakler helt av seg selv. Etter at du har lest de andre artiklene i dette nummeret av Våkn opp!, er du sikkert overbevist om at kjensgjerningene taler til støtte for en skapelse. Og når du først har tenkt gjennom saken ved å bruke din fornuft, blir det lettere for deg å forsvare din tro i klassen.

Det var det Raquel, som ble nevnt tidligere, erfarte. «Det tok meg et par dager å innse at jeg ikke burde holde meningene mine for meg selv,» sier hun. «Jeg gav læreren min boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?, og jeg hadde merket av noen punkter som jeg ville gjøre henne oppmerksom på. Senere fortalte hun meg at boken fikk henne til å se evolusjonslæren i et helt nytt lys, og at hun for framtiden ville ta disse opplysningene i betraktning når hun underviste i emnet.»

Flere artikler fra artikkelserien «De unge spør . . .» finnes på engelsk på nettsiden www.watchtower.org/ype

[Fotnote]

NOE Å TENKE OVER

◼ På hvilke måter kan du få mot til å fortelle de andre i klassen at du tror på en skapelse?

◼ Hvordan kan du vise takknemlighet mot Ham som har skapt alle ting? — Apostlenes gjerninger 17: 26, 27.

[Ramme på side 27]

«DET FINNES EN MENGDE VITNESBYRD»

«Hva vil du si til en ungdom som er oppdratt til å tro på en Skaper, men som lærer om evolusjon på skolen?» Det spørsmålet ble stilt til en mikrobiolog som er et av Jehovas vitner. Hva svarte hun? «Du bør se det som en anledning til å bevise overfor deg selv at det finnes en Gud — ikke bare fordi foreldrene dine har lært deg det, men fordi du selv har undersøkt saken og har kommet til den konklusjonen. Noen ganger når lærere blir bedt om å ’bevise’ at det har foregått en evolusjon, oppdager de at de ikke kan gjøre det, og det går opp for dem at de godtar den teorien bare fordi andre har sagt at de skal gjøre det. Du kan gå i den samme fellen når det gjelder din tro på en Skaper. Det er derfor det er nyttig å bevise overfor seg selv at det virkelig finnes en Gud. Det finnes en mengde vitnesbyrd om at det er slik. De er ikke vanskelige å finne.»

[Ramme/bilde på side 28]

HVA ER DET SOM OVERBEVISER DEG?

Skriv opp tre ting som overbeviser deg om at det finnes en Skaper:

1. ․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․

2. ․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․

3. ․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․․