6A Jesus — guddommelig; av guddomsart

Joh 1: 1 — «og Ordet var en gud (guddommelig; av guddomsart)»

Gr.: καὶ θεὸς ἦν ὁ λόγος (kai theọs en ho lọgos)

Disse oversettelsene bruker slike uttrykk som «en gud», «guddommelig» og «av guddomsart» fordi det greske ordet θεός (theọs) er et predikativ (predikatsord) i entall som står foran verbet uten foranstående bestemt artikkel. I samme vers sies det at Ordet, eller Logos, i begynnelsen var «hos Gud». Den Gud som Ordet var hos, blir her betegnet med det greske uttrykket ὁ θεός, det vil si theọs med den bestemte artikkelen, ho, foran. Når substantivet står sammen med den bestemte artikkelen, viser konstruksjonen til en personlighet, en person, mens et substantiv i entall uten bestemt artikkel som står som predikativ foran verbet, generelt sett viser til en egenskap som noen har. Når Johannes sier at Ordet, eller Logos, var theọs, betyr det derfor ikke at han var den Gud som han var hos. Det uttrykker bare en bestemt egenskap ved Ordet, eller Logos, at han var «en gud» eller «guddommelig» eller «av guddomsart». Det viser ikke at han er den samme som Gud.

I den greske teksten er det mange tilfeller hvor et substantiv i entall uten bestemt artikkel står som predikativ foran verbet, f.eks. i Mr 6: 49; 11: 32; Joh 4: 19; 6: 70; 8: 44; 9: 17; 10: 1, 13, 33; 12: 6. På slike steder setter oversetterne ofte inn den ubestemte artikkelen (en, et) foran predikativet for å få fram at det beskriver en egenskap eller noe karakteristisk ved den eller det det er snakk om. Ettersom den ubestemte artikkelen blir satt inn foran predikativet i slike skriftsteder, kan den ubestemte artikkelen «en» med samme berettigelse settes inn foran θεός (som står uten bestemt artikkel) i predikativet i Joh 1: 1, slik at man får gjengivelsen «en gud». De hellige skrifter bekrefter at dette er en korrekt gjengivelse.

I sin artikkel «Qualitative Anarthrous Predicate Nouns: Mark 15: 39 and John 1: 1» (Egenskapsbeskrivende artikkelløse substantiver som står som predikativer: Markus 15: 39 og Johannes 1: 1), som stod i Journal of Biblical Literature, 92. årg., Philadelphia 1973, sier Philip B. Harner på s. 85 at slike setninger som den i Joh 1: 1, «der et predikat uten artikkel står foran verbet, først og fremst er egenskapsbeskrivende. De viser at logos har theos-natur. Det er ikke noe grunnlag for å oppfatte predikatet theos som bestemt». På s. 87 i sin artikkel kommer Harner med denne konklusjonen: «I Johannes 1: 1 er predikatets egenskapsbeskrivende karakter etter min mening så fremtredende at substantivet ikke kan betraktes som bestemt.»

Nedenfor følger en oppstilling over noen steder i Markusevangeliet og Johannesevangeliet hvor forskjellige oversettere har tatt med den ubestemte artikkelen i sin oversettelse av artikkelløse substantiver i entall som står som predikativ foran verbet, slik at deres ubestemte, egenskapsbeskrivende karakter kommer fram. (I de tilfellene hvor substantivet er gjengitt uten artikkel, er det likevel tydelig at det er snakk om en egenskap, en karakteristikk eller en kategori, og at det ikke dreier seg om en identifikasjon.)