Gladioler — bemerkelsesverdige planter med tander skjønnhet

Nesten alle blir betatt av vakre blomsterplanter, og et fremragende eksempel på slike planter er gladiolene. Fordi gladiolene er så populære, blir de dyrket på kommersiell basis i flere land, deriblant Israel og Nederland. Det finnes også gladiolusgartnerier i USA som selger sine produkter til pasjonerte blomsterdyrkere over hele verden.

Den praktfulle gladiolusfamilien er blitt stadig mer tallrik og omfatter nå flere enn 2000 varieteter, som har alle mulige farger, sjatteringer og strukturer. Hvordan har blomsterdyrkere klart å utvikle en slik tilsynelatende endeløs variasjon hos én og samme plante?

Hvordan man dyrker fram nye varieteter

En blomsterdyrker bruker et redskap, for eksempel en kamelhårsbørste, for å fjerne pollen fra støvbæreren, den hanlige delen, hos en blomst og overføre det til arret, den hunlige delen, hos en annen blomst. Pollenet blir vanligvis plassert på de laveste småblomstene hos vertsplanten. Så snart dette er gjort, sørger man for å lukke blomsten for at ikke naturlige bestøvere, for eksempel bier eller fluer, skal forandre på resultatene. For å få fram en bestemt farge eller et bestemt utseende krysser man én type gladiolus med en annen som har de ønskede trekkene.

Dette betyr ikke at den nye varieteten, eller hybriden, er en ny type blomst. Mulighetene for slik variasjon har vært til stede hele tiden; de har ligget nedfelt i gladiolenes kompliserte genetiske kode. Gjennom selektiv planteavl kan man få fram gladioler som har farger som varierer fra blendende hvitt til mørkerødt. Det finnes også gladioler med store og små flekker, rynker og dobbelte småblomster. Noen gir også fra seg en svak duft.

Tander skjønnhet

Se nøye på de blomstene som er avbildet her, og legg merke til de mange varietetene av gladioler. Den som kalles Pulchritude (legemsskjønnhet), er virkelig en fryd for øyet. Kronbladene strekker seg utover og har myke, rynkete, lavendelfargede kanter med en mørkere lavendelfarge i spissene. På de nederste kronbladene, som går ned i svelget på hver småblomst, finner man en nydelig mørk rosa og blårød farge.

En annen varietet, som kalles Orchid Lace (orkidéknipling), og som også er avbildet her, gir inntrykk av å være så tander at den ville gå i stykker ved den minste berøring. Småblomstene strekker seg bakover mot stengelen, mens lange støvbærere stikker opp i midten av hvert fargerikt svelg. Andre varieteter bærer slike stemningsskapende navn som Glittering Star (glitrende stjerne), Dream’s End (drømmers mål), Red Alert (høyeste [rød] beredskap), Peerless (uforlignelig) og Silver Moon (sølvmåne).

Dyrking av gladioler

I tillegg til å ta vare på frøene fra blomstene høster gladiolusdyrkere knollen, den løklignende nedre delen av plantestengelen. De sanker dessuten de småknollene som vokser på hovedknollen.

Dyrkede gladioler er stort sett blitt utviklet fra afrikanske arter. De har derfor sine røtter i tropene, for å si det slik, og de er ganske følsomme overfor klimaet. De overlever neppe de kalde vintrene som noen land har, men de klarer seg godt i de varme sommermånedene.

På steder med kaldt klima bør man grave opp knollene ved slutten av dyrkingssesongen og rengjøre dem grundig. Det vil ha dannet seg en ny knoll, og når man fjerner den gamle, døde knollen helt nederst på stengelen, blir det lettere for den nye knollen å sette røtter. I tillegg må man fjerne de ertestore småknollene som ligger i klase rundt hver hovedknoll. I kaldt vær bør både hovedknollene og småknollene oppbevares på et tørt, kjølig sted der temperaturen ligger over frysepunktet.

Når småknollene blir plantet, setter de tynne blad, og ved slutten av dyrkingssesongen er de blitt til modne knoller. Når disse knollene blir plantet året etter, vokser de til å bli frodige, blomsterbærende voksne planter.

På steder med temperert klima kan plantingen begynne tidlig om våren. Tidspunktet for plantingen er ikke så avgjørende på steder med varmere klima. Ideelt sett bør hovedknollene og småknollene plantes i fuktig og litt sur jord. De bør plasseres på et sted der de får rikelig med sollys, for gladioler klarer seg ikke særlig godt i skygge.

Småknollene kan man drysse ned i en åtte centimeter dyp fure og så dekke dem med jord. Modne knoller bør derimot plantes i en dybde av tretten centimeter. For å hindre at gladiolene blir stående for tett, bør man plante mellomstore knoller med snaut ti centimeters mellomrom og store knoller med rundt tolv centimeters mellomrom. Hvis du er nøye når du rengjør og planter gladiolusknoller, skulle du etter noen måneder bli belønnet med et imponerende skue — gladiolenes fargerike, tandre skjønnhet.

[Bilde på side 16]

Orchid Lace

[Bilde på sidene 16 og 17]

Coral Dream

Monet

Dream’s End

Sunsport

[Bilde på side 17]

Pulchritude