«Noen ganger tror jeg at jeg drømmer!»
Lourdes ser ut over byen fra vinduet i leiligheten. Hun holder fingrene over munnen, som skjelver. Denne latinamerikanske kvinnen ble mishandlet av sin mann, Alfredo, i over 20 år. Alfredo fikk med tiden den nødvendige motivasjon til å forandre seg. Likevel er det fremdeles vanskelig for Lourdes å snakke om de fysiske og følelsesmessige smertene hun måtte utholde.
«Det hele startet bare to uker etter bryllupet,» sier Lourdes med lav stemme. «En gang slo han ut to tenner på meg. En annen gang rakk jeg å dukke, og knyttneven hans braste inn i et garderobeskap. Men de tingene han kalte meg, gjorde enda mer vondt. Han kalte meg ’noe ubrukelig skrot’ og behandlet meg som om jeg manglet intelligens. Jeg ville reise min vei, men hvordan skulle jeg vel kunne det, med tre barn?»
Alfredo rører ømt og kjærlig ved Lourdes’ skulder. «Jeg har en overordnet stilling på arbeidsplassen,» sier han. «Jeg følte meg ydmyket da jeg mottok en stevning og ble overlevert en beslutning om beskyttelse mot mishandling. Jeg prøvde å forandre meg, men det varte ikke lenge før jeg igjen handlet på samme måte.»
Hvordan klarte han å forandre seg? Lourdes forklarer, nå tydelig mer avslappet: «Kvinnen i butikken på hjørnet er et av Jehovas vitner. Hun tilbød seg å hjelpe meg til å forstå Bibelen. Jeg fikk lære at kvinner er dyrebare i Guds øyne. Jeg begynte å gå på Jehovas vitners møter, selv om dette til å begynne med gjorde Alfredo rasende. Å være sammen med venner i Rikets sal var en helt ny opplevelse for meg. Jeg ble forbløffet over å oppdage at det var mulig for meg å ha min egen tro, og at jeg fritt kunne gi uttrykk for det jeg trodde på, og til og med undervise andre i det. Jeg forstod at jeg er verdifull i Guds øyne. Det gav meg mot.
Det kom til et vendepunkt som jeg aldri kommer til å glemme. Alfredo gikk fortsatt til katolsk messe om søndagene, og han protesterte på det jeg gjorde sammen med Jehovas vitner. En dag så jeg ham rett inn i øynene og sa rolig, men med sikker stemme: ’Alfredo, det du mener, er ikke det samme som det jeg mener.’ Og så slo han meg ikke! Kort tid senere ble jeg døpt, og han har aldri slått meg i løpet av de fem årene som har gått siden da.»
Det skulle skje enda større forandringer. Alfredo forteller: «Omkring tre år etter at Lourdes var blitt døpt, inviterte en kollega som er et av Jehovas vitner, meg hjem til seg, og han forklarte interessante ting ut fra Bibelen for meg. Uten å si noe til min kone begynte jeg å studere Bibelen sammen med ham. Snart begynte jeg å bli med Lourdes på møtene. Mange av de foredragene jeg hørte der, handlet om familielivet, og de gjorde meg ofte forlegen.»
Det gjorde inntrykk på Alfredo å se menighetens medlemmer, også menn, gjøre rent etter møtene. Når han var på besøk hjemme hos dem, så han hvordan mennene hjalp sin kone med oppvasken. Disse små hendelsene viste Alfredo hvordan sann kjærlighet virker i praksis.
Kort tid senere ble Alfredo døpt, og nå er han og hans kone i heltidstjenesten. «Han hjelper meg ofte med å rydde av bordet når vi har spist, og med å re opp sengene,» sier Lourdes. «Han roser meg for matlagingen, og han lar meg treffe valg — for eksempel når det gjelder hva slags musikk jeg har lyst til å høre, eller hva vi skal kjøpe til huset. Dette er slikt som Alfredo tidligere aldri ville ha gjort. For ikke så lenge siden kjøpte han en blomsterbukett til meg for første gang. Noen ganger tror jeg at jeg drømmer!»
[Bilde på side 10]
«Jeg forstod at jeg er verdifull i Guds øyne. Det gav meg mot»
[Bilde på side 10]
Han så hvordan mennene hjalp sin kone med oppvasken
[Bilde på side 10]
Det gjorde inntrykk på Alfredo å se menighetens medlemmer, også menn, gjøre rent etter møtene
[Bilde på side 10]
«For ikke så lenge siden kjøpte han en blomsterbukett til meg for første gang»