Hva Bibelen sier

Fengshui — er det noe for de kristne?

I ASIA blir gravsteder valgt ved hjelp av det. Bygninger blir tegnet og innredet ut fra det. Kjøp og salg av eiendom blir basert på det. Det er kjent som fengshui, som er et kinesisk uttrykk og betegner en form for geomanti, eller det å tyde varsler. Selv om fengshui har vært alminnelig i Asia i flere hundre år, er det først i de senere årene at det har spredt seg til land i Vesten. Enkelte arkitekter bruker det når de tegner skyskrapere, kontorer og boliger. Noen husmødre bruker det når de skal innrede hjemmene sine. Det finnes en rekke bøker og Internett-sider som reklamerer for det og instruerer i det.

Hva er grunnen til denne økte populariteten? Ifølge en talsmann for fengshui kan denne filosofien føre til «bedre livskvalitet, bedre helse, bedre ekteskap eller partnerskap, større velstand og også fred i sinnet». Selv om alt dette virker appellerende, kan vi spørre: Hva er egentlig fengshui, og hvordan bør de kristne se på det?

Hva er det?

De kinesiske ordene feng shui betyr bokstavelig «vind-vann». Røttene til fengshui strekker seg flere tusen år tilbake til den tid da mange orientalske filosofier ble utformet, deriblant troen på den såkalte balansen mellom yin og yang (mørke og lys, varme og kulde, negativ og positiv). Forestillingen om yin og yang ble føyd til oppfatningen om chi, som bokstavelig betyr «luft» eller «pust». Yin, yang og chi utgjør sammen med de såkalte fem elementer — tre, jord, vann, ild og metall — viktige trekk ved fengshui-teorien. Dens tilhengere tror at det går kraftige energistrømninger gjennom ethvert landskap. Målet er å skape balanse mellom jordens og atmosfærens energier, eller chi. Dette oppnås ved at selve landskapet endres, eller ved at det gjøres endringer på et bestemt sted inne i en bygning. Slike endringer skal angivelig bringe lykke og hell til dem som arbeider eller bor der.

Vanligvis rådfører fengshui-eksperter seg med et geomantisk kompass.a Dette er et lite magnetkompass omgitt av noe som i bunn og grunn er et astrologisk kart. Kompasset inneholder konsentriske sirkler, som er delt opp av streker. Et geomantisk kompass inneholder opplysninger om slike ting som stjernebilder, årstider og perioder i solsyklusene. Når et sted eller en bygning blir analysert, blir det foretatt en rekke kompassmålinger. Fengshui-eksperten merker seg hvor kompassnålen krysser punkter på de ytre strekene og sirklene, og ut fra dette finner han ut hva som må til for å «kurere» et sted.

Områdets topografi, nærliggende vassdrag og kloakkrør og til og med vinduers og dørers plassering i en bygning kan alt sammen bli tatt i betraktning når en skal finne ut hvordan det kan skapes balanse på et sted. En butikkinnehaver i Canada hengte for eksempel opp et speil over butikkens bakdør for å «rette opp» plasseringen av dørene. En som utøver geomanti, vil kanskje i tråd med dette anbefale noen å flytte på planter eller møbler, skifte ut et bilde, henge opp vindspill eller sette opp et akvarium for å skape balanse i en bygning eller et rom.

De kristnes syn

Det er verdt å merke seg at de fleste bibliotekene klassifiserer bøker som handler om fengshui, sammen med skrifter om astrologi og spådomskunst. Norsk Riksmålsordbok definerer i virkeligheten geomanti som «spådomskunst . . . som består i å tyde linjer og figurer som kan oppstå når en uten noen plan lager streker i jord (sand) ell. lign.» (Uthevet av oss.) Det er derfor bred enighet om at fengshui og andre typer geomanti er former for sannsiging. De innebærer spådomskunst og spiritistiske handlinger, som ikke er noe nytt for menneskene.

Da israelittene drog ut av Egypt og omsider gikk inn i Kanaans land i det 15. århundre f.v.t., var alle slags former for spådomskunst utbredt i begge disse landene. Gjennom Moses sa Gud følgende, slik det står i 5. Mosebok 18: 14: «Disse nasjonene som du driver bort, pleide å høre på dem som utøver magi, og dem som spår; men når det gjelder deg, så har Jehova din Gud ikke gitt deg lov til noe slikt.» De mange formene for spådomskunst som var vanlige i Egypt og Kanaan, stammet opprinnelig fra det gamle Babylon. Da Jehova forvirret språket til folket i Babylon, spredte folket seg til andre plasser og tok med seg de skikkene som var knyttet til babylonsk spådomskunst og spiritisme. — 1. Mosebok 11: 1—9.

Jehova Gud advarte gjentatte ganger israelittene inntrengende om ikke å etterligne andre nasjoners utøvelse av spådomskunst. Han sa: «Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden, noen som driver med spådomskunst, noen som utøver magi, eller noen som ser etter varsler . . . For enhver som gjør disse ting, er en vederstyggelighet for Jehova, og på grunn av disse vederstyggelighetene driver Jehova din Gud dem bort foran deg.» (5. Mosebok 18: 9—12; 3. Mosebok 19: 26, 31) De som utøvde spådomskunst, skulle ubetinget lide døden. — 2. Mosebok 22: 18; 3. Mosebok 20: 27.

Hvorfor ble spådomskunst så uttrykkelig fordømt? Apostlenes gjerninger 16: 16—19 forteller om en kvinne som hadde «en spådomsdemon». Ja, spådomskunst er uløselig knyttet til demonisme. Utøvelse av enhver form for spådomskunst kan derfor sette en i kontakt med Satan og hans demoner! Det kan føre til åndelig ruin. — 2. Korinter 4: 4.

Noen populære stilarter innenfor innredning og hagekunst, enten de har orientalsk eller vestlig opprinnelse, kan i begynnelsen ha vært påvirket av falske religiøse skikker som fengshui. Men ofte har slike stilarter ikke lenger noen som helst religiøs betydning. Ikke desto mindre vil det være et klart brudd på Guds lov å bruke fengshui til å forutsi framtiden eller til å bringe lykke eller god helse. Å gjøre det vil være å bryte Bibelens klart uttrykte befaling om ikke å røre noe som er ’urent’. — 2. Korinter 6: 14—18.

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

Et geomantisk kompass

[Rettigheter]

Sidene 2 og 23: Hong Kong Tourism Board