Stor kunnskap — men små forandringer

«Trass i den senere tids framskritt innen vitenskapen har ikke menneskene forandret seg mye de siste 2000 årene, så vi må fortsatt prøve å lære av historien.» — Kenneth Clark, Civilisation—A Personal View.

DET er ikke tvil om at det er blitt gjort bemerkelsesverdige framskritt innen vitenskapen i århundrenes løp. Bladet Time skriver at denne utviklingen har «gitt millioner av oss historiens høyeste levestandard». Noen av de største framskrittene er blitt gjort innen legevitenskapen. I middelalderen var «legevitenskapen primitiv og brutal,» sier historikeren Zoé Oldenbourg. «En lege kunne like gjerne drepe som helbrede.»

Ikke alltid villig til å lære

Folk har ikke alltid vært villig til å lære. På slutten av 1800-tallet var det for eksempel mange leger som ignorerte bevisene for at de selv på en eller annen måte overførte sykdommer til pasientene sine. Så de fortsatte med sin farlige praksis og lot være å vaske hendene før de gikk fra én pasient til en annen.

Vitenskapen og teknologien fortsatte likevel å gå framover. Nå burde menneskene egentlig ved hjelp av kunnskap som er oppnådd gjennom tidligere erfaringer, ha lært hvordan verden kan gjøres lykkeligere og tryggere. Men det har de ikke.

Tenk over situasjonen i Europa på 1600-tallet. Den perioden kalles opplysningstiden, eller fornuftens tidsalder. Men «selv om det var usedvanlig høy aktivitet på det intellektuelle og kreative område», er det en kjensgjerning at det samtidig «pågikk meningsløs forfølgelse, og at det ble utkjempet kriger med en brutalitet og grusomhet uten like,» sier Kenneth Clark.

I vår tid er det fortsatt motvilje mot å lære av fortiden for å unngå å gjøre de samme feilene om igjen. Det ser derfor ut til at selve vår eksistens på denne planeten er truet. Forfatteren Joseph Needham har konkludert at situasjonen er blitt så farlig at ’det eneste vi kan gjøre nå, er å håpe på og be om at noen galninger ikke vil slippe løs krefter over menneskeheten som kan utrydde alt liv på jorden’.

Hvorfor er verden fastlåst i vold og brutalitet, enda menneskene har gode evner og stor kunnskap? Kommer dette noen gang til å forandre seg? De to neste artiklene tar opp disse spørsmålene.

[Bilderettigheter på side 3]

FORSIDEN: Kanoner fra den første verdenskrig: U.S. National Archives-foto; holocaustofre fra den annen verdenskrig: Robert A. Schmuhl, gjengitt med tillatelse av USHMM Photo Archives

Sidene 2 og 3: B-17 bombefly: USAF-foto; kvinne: Instituto Municipal de Historia, Barcelona; flyktninger: UN PHOTO 186797/J. Isaac; eksplosjon på 23 kilotonn: U.S. Department of Energy photograph