Hva Bibelen sier
Hvem er Bibelens forfatter?
BIBELEN forteller åpent hvem som skrev ned det som står i den. Forskjellige deler av den begynner med slike uttrykk som ’Nehemjas ord’, ’det syn som Jesaja så’, og «ord som kom til Joel». (Nehemja 1: 1; Jesaja 1: 1; Joel 1: 1) Noen av beretningene blir tilskrevet Gad, Natan og Samuel. (1. Krønikebok 29: 29) Og i overskriftene til mange av salmene står det hvem som skrev dem. — Salmene 79, 88, 89, 90, 103 og 127.
Fordi mennesker ble brukt til å skrive ned det som står i Bibelen, sier skeptikere at den ganske enkelt er et produkt av menneskelig visdom, som en hvilken som helst annen bok. Men er det noe grunnlag for den oppfatningen?
Førti skribenter, én forfatter
De fleste bibelskribentene sa at de skrev i Jehovas, den eneste sanne Guds, navn, og at de ble ledet av ham eller gjennom en engel. (Sakarja 1: 7, 9) I De hebraiske skrifter erklærte profetene over 300 ganger: «Dette er hva Jehova har sagt.» (Amos 1: 3; Mika 2: 3; Nahum 1: 12) Mange av deres skrifter begynner med uttrykk som: «Jehovas ord som kom til Hosea.» (Hosea 1: 1; Jona 1: 1) Når det gjaldt Guds profeter, sa apostelen Peter: «Mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» — 2. Peter 1: 21.
Bibelen er en bok som består av mange deler, men den er likevel enhetlig og preget av indre harmoni. De mange skribentene erkjente at det var Gud som stod bak det de skrev. For å si det på en annen måte brukte Gud mennesker som sekretærer som skrev ned hans tanker. Hvordan gjorde han det?
«Inspirert av Gud»
«Hele Skriften er inspirert av Gud,» forklarte apostelen Paulus. (2. Timoteus 3: 16) Det greske ordet som er gjengitt med «inspirert av Gud», betyr bokstavelig «Gud-åndet». Det vil si at Gud brukte en usynlig kraft for å overbringe sitt budskap og lede tankene til de menneskene som skrev. Men i tilfellet med De ti bud skrev Jehova selv ned ordene på steintavler. (2. Mosebok 31: 18) Noen ganger dikterte han sitt budskap direkte til mennesker som tjente ham. I 2. Mosebok 34: 27 står det: «Jehova sa videre til Moses: ’Skriv du ned disse ord . . . ’»
I andre tilfeller lot Gud mennesker få se syner av det han ønsket at de skulle skrive ned. Esekiel sa: «Jeg begynte å se syner fra Gud.» (Esekiel 1: 1) På samme måte så «Daniel en drøm og syner i sitt hode mens han lå på sin seng. På det tidspunktet skrev han ned drømmen». (Daniel 7: 1) Innholdet i den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, ble formidlet til apostelen Johannes på en lignende måte. Johannes skrev: «Ved inspirasjon kom jeg til å være på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en kraftig røst, lik lyden av en trompet, som sa: ’Det du ser, skal du skrive i en bokrull.’» — Åpenbaringen 1: 10, 11.
Et menneskelig preg
Det at Gud benyttet inspirasjon, betyr ikke at den enkelte skribent ikke satte sitt personlige preg på det han skrev. Det krevde virkelig personlige anstrengelser å skrive ned Guds budskap. Han som skrev den bibelske boken Forkynneren, for eksempel, skrev at han «søkte å finne tiltalende ord og å skrive rette ord, sannhets ord». (Forkynneren 12: 10) Da Esra samlet sin historiske beretning, undersøkte han minst 14 kilder, blant annet «beretningen om hendelsene i kong Davids dager» og «Boken om Judas og Israels konger». (1. Krønikebok 27: 24; 2. Krønikebok 16: 11) Evangelieskribenten Lukas gikk «nøye . . . igjennom alle ting fra først av» og besluttet «å skrive dem ned i logisk rekkefølge». — Lukas 1: 3.
Noen bøker i Bibelen gjør oss kjent med forskjellige sider ved skribentens personlighet. Matteus Levi, som var skatteoppkrever før han ble en av Jesu disipler, var for eksempel spesielt opptatt av tall. Han er den eneste av evangelieskribentene som skrev at prisen for å forråde Jesus var ’tretti sølvstykker’. (Matteus 27: 3; Markus 2: 14) Lukas, en lege, skrev ned nøyaktige medisinske detaljer. Da han for eksempel skulle beskrive hvordan tilstanden var for noen av dem Jesus helbredet, brukte han slike begreper som «høy feber» og «full av spedalskhet». (Lukas 4: 38; 5: 12; Kolosserne 4: 14) Jehova lot altså ofte skribentene få uttrykke seg med sine egne ord og i sin egen stil, samtidig som han ledet deres tanker slik at teksten ble nøyaktig og overbrakte hans budskap. — Ordspråkene 16: 9.
Sluttproduktet
Er det ikke utrolig at omkring 40 menn som skrev i forskjellige land over en periode på 1600 år, frambrakte en bok som på alle måter er fullstendig harmonisk, og som inneholder et vakkert, gjennomgående tema? (Se «Hva handler Bibelen om?» på side 19.) Dette hadde ikke vært mulig hvis ikke alle var blitt ledet av én Forfatter.
Var Jehova nødt til å bruke mennesker til å skrive ned sitt Ord? Nei. Men det at han gjorde det, er et uttrykk for guddommelig visdom. Det er tydelig at en av grunnene til at Bibelen appellerer til mennesker overalt i verden, er at de som stod for nedskrivningen, på en overbevisende måte uttrykte hele spektret av menneskelige følelser — i kong Davids tilfelle også skyldfølelsen hos en angrende synder som bønnfalt Gud om tilgivelse. — Salme 51: 2—4, 13, 17, overskriften.
Selv om Jehova brukte mennesker som skribenter, kan vi ha den samme tillit til det arbeidet de utførte, som de første kristne hadde — de aksepterte det ord de mottok, «ikke som menneskers ord, men slik som det i sannhet er, som Guds ord». — 1. Tessaloniker 2: 13.
HAR DU LURT PÅ DETTE?
◼ Hvem er ’hele Skriftens’ Forfatter? — 2. Timoteus 3: 16.
◼ Hvilke metoder benyttet Jehova Gud seg av for å overbringe sine tanker? — 2. Mosebok 31: 18; 34: 27; Esekiel 1: 1; Daniel 7: 1.
◼ Hvordan kommer de inspirerte skribentenes personlighet og interesser til uttrykk i det de skrev? — Matteus 27: 3; Lukas 4: 38.