Herodot

Herodot satte seg fore å dokumentere bakgrunnen for de krigene grekerne kjempet i, og særlig bakgrunnen for persernes angrep i 490 og også i 480 fvt., da Herodot ennå bare var en gutt. Dette var det grunnleggende temaet hans, og til det føyde han lange digresjoner om alt han kunne finne ut om hver av de nasjonene som ble berørt av persernes invasjoner.

MER ENN HISTORIE

Herodot var en dyktig forteller. Han la hele sin sjel i å være grundig og tok med hver eneste detalj som han mente var nødvendig for å gjøre beretningen fullstendig. Det som gjorde Herodots verk så spesielt, var at han ikke kunne basere det på offisielle opptegnelser som var skrevet for å dokumentere historiens gang, for det fantes knapt noen slike.

På den tiden var det få som brydde seg med å skrive ned historie, hvis det da ikke var for å skryte av store bragder i innskrifter på monumenter. Når Herodot skulle skrive om en begivenhet, var han derfor avhengig av observasjoner, muntlige overleveringer og det andre fortalte. Han reiste vidt og bredt for å samle opplysninger. Han vokste opp i den greske kolonien Halikarnassos (nå Bodrum, sør i Tyrkia) og besøkte store deler av Hellas.

Han reiste nordover til Svartehavet og Skytia, i våre dagers Ukraina, og sørover til Palestina og Øvre Egypt. Det ser ut til at han kom så langt øst som til Babylon, og sine siste dager tilbrakte han sannsynligvis i vest, i en gresk koloni i det som nå er det sørlige Italia. Overalt hvor han kom, gjorde han sine iakttagelser og stilte spørsmål. På den måten samlet han opplysninger fra dem han mente var de mest pålitelige kildene.

HVOR NØYAKTIG VAR HERODOT?

Hvor nøyaktige er de opplysningene Herodot skrev ned? Når det gjelder de landene han besøkte, og det han så med sine egne øyne, blir det han skriver, regnet for å være pålitelig. Det han forteller om skikker som var ukjente i Hellas – for eksempel om kongelige begravelser i Skytia og egypternes balsamering av lik – svarer omtrent til det arkeologer har oppdaget. Det er blitt sagt at den store mengden informasjon han samlet om Egypt, «i betydning overgår alt annet som ble skrevet i oldtiden om det landet».

Men ofte var Herodot nødt til å støtte seg til tvilsomme utsagn. Folk på hans tid trodde dessuten fullt og fast at gudene deres grep inn i det som skjedde blant menneskene. Så ikke alt det han skrev, tilfredsstiller moderne historikeres normer. Likevel prøvde han å skille mellom fakta og legender. Han var fornuftig nok til ikke å tro på alt det han ble fortalt. Han trakk sine slutninger etter å ha vurdert kildene nøye og sammenlignet dem med hverandre.

Verket Historie var sannsynligvis Herodots livsverk. Når vi tenker på det materialet han hadde å gå ut fra, må vi si at han leverte et enestående arbeid.