Tjeneste i «dagenes siste del»

1, 2. (a) Hvilket syn hadde Jeremia som gav en pekepinn om temaet for hans profetiske kunngjøringer? (b) Hvorfor bør du være interessert i Jeremias budskap?

«HVA ser du?» spurte Gud Jeremia kort tid etter at han hadde gitt ham i oppdrag å være profet. Den unge Jeremia svarte: «Jeg ser en gryte med vid åpning, som det blåses på, og dens åpning vender bort fra nord.» Dette synet gav en tidlig indikasjon på hva slags kunngjøringer Jeremia skulle komme med. (Les Jeremia 1:13–16.) Det ble blåst på den billedlige gryten, ikke for å avkjøle den, men for å få flammene under den til å blusse opp. Ja, Jehova forutsa at vanskeligheter, lik en skåldende het væske, på en måte skulle renne ut av denne gryten og ut over Juda land på grunn av den utbredte troløsheten. Hvorfor tror du grytens åpning var vendt mot sør? Det betydde at vanskelighetene skulle komme fra nord – Babylon skulle gjøre invasjon fra den retningen. Og slik gikk det. I sine år som profet var Jeremia vitne til at det en rekke ganger rant vanskeligheter ut av denne billedlige gryten, og det hele kulminerte med at Jerusalem ble ødelagt.

² Babylon eksisterer ikke lenger, men du har likevel grunn til å være interessert i Jeremias profetiske budskaper. Hvorfor det? Fordi du lever i «dagenes siste del», da mange hevder at de er kristne, selv om de og de kirkesamfunnene de tilhører, ikke har Guds gunst. (Jer 23:20) Til forskjell fra dem forkynner du og andre Jehovas vitner, i likhet med Jeremia, et budskap fra Gud som ikke bare handler om dom, men også om håp.

3. (a) Hvordan er stoffet i Jeremias bok ordnet? (b) Hva er formålet med dette kapitlet?

³ Jeremia dikterte sannsynligvis sin beretning til en sekretær i den siste delen av den tiden han virket som profet, i stedet for å få hendelsene nedskrevet etter hvert som de inntraff. (Jer 25:1–3; 36:1, 4, 32) Boken er ikke skrevet kronologisk, ettersom Jeremia ordnet mange deler av den etter emner. Du vil sikkert derfor finne det nyttig at du her i dette kapitlet får et overblikk over den historiske rammen rundt Jeremias bok og Klagesangene og den rekkefølgen som forskjellige hendelser skjedde i. Legg merke til tidslinjen på side 19. Det at du vet hvem som var konge i Juda på hvilket tidspunkt, og – i noen tilfeller – hva som skjedde i og rundt Juda, vil gjøre det lettere for deg å forstå det Jeremia sa eller gjorde. Og du vil ha et bedre grunnlag for å dra nytte av de budskapene Gud gav sitt folk gjennom Jeremia.

DEN TIDEN JEREMIA LEVDE I

4–6. Hvordan var situasjonen for Guds folk i tiårene før Jeremia begynte sin profetgjerning?

⁴ Jeremia profeterte i en periode med turbulente forandringer. Det var en tid med rivalisering mellom Assyria, Babylon og Egypt. Omkring 93 år før Jeremia begynte sin profetgjerning, beseiret Assyria tistammeriket Israel, det nordlige riket, og deporterte mange av innbyggerne. På den tiden beskyttet Jehova Jerusalem og tostammeriket Judas trofaste konge, Hiskia, mot å bli angrepet av assyrerne. Som du sikkert husker, slo Gud mirakuløst i hjel 185 000 av fiendens soldater. (2. Kong 19:32–36) En av Hiskias sønner var Manasse. Jeremia ble sannsynligvis født i løpet av Manasses 55 år lange regjeringstid. På den tiden tok assyrerne politisk kontroll over Juda. – 2. Krøn 33:10, 11.

⁵ I 1. og 2. Kongebok, som også ble skrevet av Jeremia, leser vi at Manasse gjenoppbygde de offerhaugene som hans far hadde ødelagt. Manasse reiste altere for Ba’al og for «himlenes hær», til og med i Jehovas tempel. Han utøste også mye uskyldig blod og fikk sin egen sønn ofret som et brennoffer til en falsk gud. Ja, «han gjorde i stort omfang det som var ondt i Jehovas øyne». På grunn av all denne ondskapen bestemte Gud at Jerusalem og Juda skulle bli rammet av ulykke, slik Samaria og Israel allerede var blitt. (2. Kong 21:1–6, 12–16) Etter Manasses død fortsatte hans sønn Amon å utøve avgudsdyrkelse slik hans far hadde gjort, men tingene skulle snart forandre seg. Etter to år ble Amon myrdet, og hans sønn Josjia, som var åtte år, kom på tronen i 659 fvt.

⁶ I løpet av de 31 årene Josjia var konge, begynte babylonerne å få overtaket over assyrerne. Josjia så denne situasjonen som en mulighet for at Juda, som var under fremmed herredømme, igjen kunne oppnå uavhengighet. I motsetning til sin far og sin farfar tjente Josjia Jehova trofast og satte i gang omfattende religiøse reformer. (2. Kong 21:19 til 22:2) I sitt 12. år som konge ødela Josjia offerhaugene, de hellige pælene og avgudsbildene i hele sitt rike, og deretter gav han befaling om at Jehovas tempel skulle settes i stand. (Les 2. Krønikebok 34:1–8.) Interessant nok var det i Josjias 13. regjeringsår (647 fvt.) at Jeremia fikk i oppdrag å være profet for Gud.

7, 8. (a) Hvordan var kong Josjias regjeringstid annerledes enn regjeringstiden til hans forgjengere, Manasse og Amon? (b) Hva slags menneske var Josjia? (Se rammen på side 20.)

⁷ Mens templet ble satt i stand, i den gode kong Josjias 18. regjeringsår, fant øverstepresten «selve lovboken». Kongen fikk sin sekretær til å lese den opp for ham. Josjia skjønte at hans folk hadde handlet galt, så han søkte Jehovas veiledning gjennom profetinnen Hulda og oppfordret sine undersåtter til å følge Guds bud. Hulda fortalte Josjia at Jehova skulle føre ulykke over judeerne fordi de hadde vært troløse. På grunn av Josjias gode holdning til den rene tilbedelse skulle denne ulykken imidlertid ikke komme i hans levetid. – 2. Kong 22:8, 14–20.

⁸ Kong Josjia iverksatte igjen tiltak for å få fjernet alt som hadde med avgudsdyrkelse å gjøre. Han var så oppsatt på dette at han til og med drog inn i det området som tidligere hadde tilhørt nordriket Israel, for å rive ned offerhaugen og alteret i Betel. Han arrangerte også en storslått påskefeiring. (2. Kong 23:4–25) Tenk som dette må ha gledet Jeremia! Det viste seg imidlertid å være vanskelig å få folket til å forandre seg. Manasse og Amon hadde fått folket til å drive med avskyelig avgudsdyrkelse, så det stod dårlig til med åndeligheten. Gud fikk Jeremia til å peke på at judeerne til tross for Josjias reformer hadde like mange guder som de hadde byer. Profetens landsmenn var som en utro hustru – de hadde forlatt Jehova og solgt seg som en prostituert til fremmede guder. Jeremia erklærte: «Like mange som Jerusalems gater er de altere dere har satt opp for skammeligheten, altere til å frambringe offerrøyk på for Ba’al.» – Les Jeremia 11:1–3, 13.

9. Hvilke internasjonale hendelser inntraff i de siste årene av Josjias regjeringstid?

⁹ Det at Jeremia kom med slike budskaper, fikk ikke jødene til å forandre seg og endret heller ikke den kjensgjerning at omkringboende nasjoner kjempet om å oppnå herredømmet over regionen. I 632 fvt. klarte babylonernes og medernes forente styrker å erobre Ninive, den assyriske hovedstaden. Tre år senere førte Egypts farao Neko sin hær nordover for å komme assyrerne til unnsetning. Av grunner som ikke er nevnt i Bibelen, forsøkte Josjia å tvinge de egyptiske styrkene tilbake ved Megiddo, men han ble dødelig såret. (2. Krøn 35:20–24) Hvilke politiske og religiøse forandringer ville denne sørgelige hendelsen føre til for Juda? Og hvilke nye utfordringer ville Jeremia bli stilt overfor?

DET RELIGIØSE KLIMAET FORANDRER SEG

10. (a) Hvordan lignet tiden etter Josjias død på vår tid? (b) Hvordan kan du ha nytte av å se nærmere på hvordan Jeremia taklet utfordringer?

¹⁰ Tenk hvordan Jeremia må ha følt det da han fikk vite at Josjia var død! Grepet av sorg sang han klagesanger over kongen. (2. Krøn 35:25) Dette var allerede en bekymringsfull tid, og den internasjonale ustabiliteten gjorde at Juda kom under press. De rivaliserende maktene – Egypt, Assyria og Babylon – kjempet om herredømmet over regionen. Og det religiøse klimaet i Juda hadde endret seg med Josjias død. Dette var slutten på et styre som i alt vesentlig hadde vært positivt innstilt til Jeremias virksomhet, og begynnelsen på et styre som var fiendtlig innstilt. Mange av våre brødre og søstre i moderne tid har opplevd en lignende forandring, fra relativ religionsfrihet til forfølgelse og forbud. Hvem vet hvor mange av oss som snart kan komme til å oppleve lignende forandringer? Hvordan vil dette kunne virke på oss? Hva kan det være at vi må gjøre for å forbli ulastelige? Med disse spørsmålene i tankene vil det være nyttig å merke seg de utfordringene som Jeremia møtte og mestret.

11. Hva skjedde i Juda etter Josjias død?

¹¹ Innbyggerne i Juda gjorde Josjias sønn Jehoakas til konge i Jerusalem. Jehoakas, som også ble kalt Sjallum, regjerte i bare tre måneder. Da farao Neko drog sørover på vei tilbake etter å ha kjempet mot babylonerne, avsatte han denne nye kongen og tok ham med seg til Egypt, og Jeremia uttalte om Jehoakas: «Han skal ikke mer vende tilbake.» (Jer 22:10–12; 2. Krøn 36:1–4) Neko gjorde Jehojakim, en annen av Josjias sønner, til konge i stedet for Jehoakas. Jehojakim fulgte ikke sin fars gode eksempel. Han videreførte ikke sin fars reformer, men praktiserte tvert imot avgudsdyrkelse. – Les 2. Kongebok 23:36, 37.

12, 13. (a) Hvordan var det religiøse klimaet i begynnelsen av Jehojakims regjeringstid? (b) Hvordan behandlet jødenes religiøse ledere Jeremia?

¹² I begynnelsen av Jehojakims regjeringstid gav Jehova Jeremia beskjed om å gå til templet og åpent fordømme judeerne for deres ondskap. De så på Jehovas tempel som en talisman, som noe som kunne gi beskyttelse. Men hvis de ikke ville slutte med å «stjele, myrde og begå ekteskapsbrudd og sverge falskt og frambringe offerrøyk for Ba’al og vandre etter andre guder», ville Jehova slutte å beskytte sitt tempel. Og han ville trekke seg tilbake fra de hyklerne som tilbad i det, akkurat som han forlot tabernaklet i Sjilo på øverstepresten Elis tid. Juda land skulle «ikke bli annet enn et herjet sted». (Jer 7:1–15, 34; 26:1–6)a Tenk så modig Jeremia måtte være for å forkynne det budskapet! Sannsynligvis forkynte han det offentlig for fremtredende, innflytelsesrike mennesker. Også noen brødre og søstre i vår tid har følt at de har trengt et visst mot for å utføre gatearbeid eller for å henvende seg til velstående eller viktige personer. Men vi kan være helt sikker på at Gud vil støtte oss, akkurat som han støttet Jeremia. – Hebr 10:39; 13:6.

¹³ Hvordan ville de religiøse lederne reagere på det Jeremia sa, i betraktning av det religiøse og politiske klimaet i Juda? I sin egen beretning forteller profeten: «Prestene og profetene og alt folket grep [meg] og sa: ’Du skal visselig dø.’» De var rasende og erklærte: «Denne mannen bør dømmes til døden.» (Les Jeremia 26:8–11.) Men Jeremias motstandere fikk det ikke som de ville. Jehova var med sin profet og reddet ham. Og Jeremia på sin side lot seg ikke skremme av at motstanderne virket truende og var mange. Du bør heller ikke la deg skremme.

«DU SKAL SKRIVE . . . ALLE DE ORD SOM JEG HAR TALT TIL DEG»

14, 15. (a) Hvilket arbeid påbegynte Jeremia og hans sekretær, Baruk, i Jehojakims fjerde regjeringsår? (b) Hva slags menneske var Jehojakim? (Se rammen på side 25.)

¹⁴ I Jehojakims fjerde regjeringsår gav Jehova Jeremia beskjed om å skrive ned alle de ordene Han hadde talt til ham siden Josjias tid. Jeremia dikterte da til sin sekretær, Baruk, alt det Gud hadde sagt til ham i de foregående 23 årene. Hans domsbudskaper gjaldt omkring 20 konger og riker. Jeremia gav Baruk befaling om å lese denne bokrullen høyt i Jehovas hus. Hva var hensikten med dette? Jehova sa: «Kanskje de som tilhører Judas hus, vil lytte til all den ulykke som jeg tenker på å volde dem, slik at de vender om, hver fra sin onde vei, så jeg virkelig kan tilgi deres misgjerning og deres synd.» – Jer 25:1–3; 36:1–3.

¹⁵ Da en hoffmann leste bokrullen for Jehojakim, skar kongen den i stykker og brente den. Så befalte han at Jeremia og Baruk skulle hentes. «Men Jehova holdt dem skjult.» (Les Jeremia 36:21–26.) På grunn av Jehojakims tvers igjennom dårlige innstilling erklærte Jehova, gjennom sin profet, at kongen skulle bli begravet «som en eselhingst begraves». Han skulle bli «slept omkring og kastet bort, utenfor Jerusalems porter». (Jer 22:13–19) Tror du at denne malende profetiske beskrivelsen kunne avfeies som en overdrivelse fra Jeremias side?

16. Hvilket positivt budskap forkynte Jeremia?

¹⁶ Selv om Jeremia måtte overbringe slike domsbudskaper, var han ingen dommedagsprofet. Han forkynte også et budskap om håp. Jehova skulle utfri en rest av israelitter fra deres fiender og la dem få komme tilbake til sitt eget land, der de skulle bo trygt. Gud skulle opprette «en ny pakt», «en pakt som varer til uavgrenset tid», med sitt folk og skrive sin lov i deres hjerte. Og han skulle ’tilgi deres misgjerning og ikke lenger komme i hu deres synd’. Dessuten skulle en etterkommer av David «øve rett og rettferdighet i landet». (Jer 31:7–9; 32:37–41; 33:15) Disse profetiene skulle bli oppfylt i de etterfølgende tiårene og århundrene, til og med på en måte som angår vårt liv og kan gi oss håp om en evig framtid. Men la oss gå tilbake til Jeremias tid, da Judas fiender fortsatte sine militære manøvrer. – Les Jeremia 31:31, 33, 34; Hebreerne 8:7–9; 10:14–18.

BABYLON BLIR EN STORMAKT

17, 18. Hvilke internasjonale hendelser inntraff de siste årene Jehojakim var konge, og i regjeringstiden til Sidkia?

¹⁷ I 625 fvt. utkjempet babylonerne og egypterne et avgjørende slag ved Karkemisj i nærheten av elven Eufrat, omkring 600 kilometer nord for Jerusalem. Kong Nebukadnesar beseiret farao Nekos styrker, noe som gjorde slutt på egypternes maktstilling i regionen. (Jer 46:2) Nebukadnesar hadde nå herredømme over Juda, og Jehojakim ble tvunget til å være hans «tjener». Men etter tre års vasalltjeneste gjorde Jehojakim opprør. (2. Kong 24:1, 2) Nebukadnesar og hans hær reagerte med å marsjere inn i Juda i 618 fvt. og omringe Jerusalem. Prøv å se for deg hvor turbulent den tiden var, også for Guds profet Jeremia. Det ser ut til at Jehojakim døde under beleiringen.b Hans sønn Jehojakin overgav seg til babylonerne etter å ha vært Judas konge i bare tre måneder. Nebukadnesar plyndret Jerusalem for byens rikdommer og førte mange i landflyktighet, både kong Jehojakin og hans familie og familiene til Judas fornemme foruten nasjonens «veldige menn» og dens håndverkere. Blant de landflyktige var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. – 2. Kong 24:10–16; Dan 1:1–7.

¹⁸ Nebukadnesar gjorde nå Sidkia, en annen av Josjias sønner, til konge i Juda. Han skulle komme til å bli den siste jordiske kongen i Davids slektslinje. Hans styre endte da Jerusalem og templet der ble ødelagt i 607 fvt. (2. Kong 24:17) I de elleve årene Sidkia regjerte, var forholdene i Juda preget av store sosiale og politiske spenninger. Det er tydelig at Jeremia måtte ha ubetinget tillit til Ham som hadde utnevnt ham til profet.

19. Hvordan reagerte Jeremias samtidige på budskapet hans, og hvorfor bør dette interessere deg?

¹⁹ Prøv å sette deg i Jeremias sted. Siden Josjias tid hadde Jeremia sett politiske omveltninger og åndelig forfall blant Guds folk. Han visste imidlertid at forholdene ville bli verre. Innbyggerne i hans hjemby sa til ham: «Du skal ikke profetere i Jehovas navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.» (Jer 11:21) Selv da Jeremias profetier gikk i oppfyllelse, sa jødene: «Når det gjelder det ord som du har talt til oss i Jehovas navn, så hører vi ikke på deg.» (Jer 44:16) Men folks liv var i fare. Slik er det i dag også. Det budskapet du forkynner, er fra Jehova, akkurat som Jeremias budskap var. Du kan derfor styrke din nidkjærhet for tjenesten ved å undersøke hvordan Jehova beskyttet sin profet i den perioden som førte fram til Jerusalems fall.

SLUTTEN PÅ ET DYNASTI

20. Hvorfor var den tiden Sidkia regjerte, en spesielt vanskelig tid for Jeremia? (Se rammen på side 29.)

²⁰ Den vanskeligste tiden i Jeremias profetgjerning var kanskje de årene da Sidkia regjerte. Som mange av sine forgjengere fortsatte Sidkia «å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne». (Jer 52:1, 2) Han var underlagt babylonerne, og Nebukadnesar fikk ham til å avlegge ed i Jehovas navn på at han skulle underordne seg ham, Babylons konge. Likevel gjorde Sidkia etter hvert opprør. Samtidig ble Jeremia utsatt for et stort press fra sine fiender, som ville ha ham til å støtte opprøret. – 2. Krøn 36:13; Esek 17:12, 13.

21–23. (a) Hvilke motstridende fraksjoner fantes i Juda mens Sidkia var konge? (b) Hvordan ble Jeremia behandlet på grunn av sitt standpunkt, og hvorfor bør dette interessere deg?

²¹ Det ser ut til at det tidlig i Sidkias regjeringstid kom sendebud til Jerusalem fra kongene i Edom, Moab, Ammon, Tyrus og Sidon. Deres mål var kanskje å få Sidkia til å bli med i en koalisjon mot Nebukadnesar. Jeremia oppfordret imidlertid Sidkia til å underordne seg Babylon. I tråd med dette gav Jeremia sendebudene åkstenger for å vise at også deres nasjoner skulle tjene babylonerne. (Jer 27:1–3, 14)c Det standpunktet Jeremia inntok, var ikke populært, og hans rolle som talsmann med et upopulært budskap ble ikke lettere av det Hananja gjorde. Hananja var en falsk profet som offentlig hevdet i Guds navn at det babylonske åket skulle bli brutt. Jehova sa imidlertid gjennom Jeremia at bedrageren Hananja skulle dø innen et år. Og slik gikk det. – Jer 28:1–3, 16, 17.

²² Juda var nå delt i motstridende fraksjoner – de som var for å underordne seg Babylon, og de som oppfordret til opprør. I 609 fvt. gjorde Sidkia opprør ved å søke militær assistanse fra Egypt. Jeremia måtte da hanskes med det nasjonalistiske hysteriet til dem som støttet opprøret. (Jer 52:3; Esek 17:15) Nebukadnesar og hans hærstyrker vendte tilbake til Juda for å slå ned opprøret, og de erobret alle byene i Juda og beleiret igjen Jerusalem. Jeremias budskap til Sidkia og hans undersåtter i denne vanskelige tiden var at Jerusalem ville falle for babylonerne. De som ble i byen, ville komme til å dø. De som gikk ut til kaldeerne, skulle overleve. – Les Jeremia 21:8–10; 52:4.

²³ Judas fyrster hevdet at Jeremia gjorde felles sak med babylonerne. Da han sa at det ikke var tilfellet, slo de judeiske fyrstene ham og satte ham i varetektshuset. (Jer 37:13–15) Jeremia ville likevel ikke mildne Jehovas budskap. Fyrstene overtalte derfor Sidkia til å få tatt livet av Jeremia. De kastet profeten i en tom vanncisterne der han kunne ha omkommet i den dype gjørmen. Men Ebed-Melek, en etiopier som tjente i kongens hus, reddet Jeremia. (Jer 38:4–13) Tenk så ofte noen blant Jehovas folk i moderne tid har vært i fare fordi de av samvittighetsgrunner har nektet å engasjere seg i politiske konflikter! Det Jeremia opplevde, kan utvilsomt styrke deg til å være modig under prøvelser og til å overvinne dem.

24. Beskriv det som skjedde i 607 fvt.

²⁴ I 607 fvt. brøt babylonerne til slutt igjennom Jerusalems murer, og byen falt. Nebukadnesars styrker satte Jehovas tempel i brann, rev ned bymurene og drepte de fornemme i Juda. Sidkia forsøkte å flykte, men ble tatt til fange og ført fram for erobreren. Sønnene til Sidkia ble drept for øynene på ham, og deretter sørget Nebukadnesar for at han ble blindet, bundet og ført til Babylon. (Jer 39:1–7) Ja, Jeremias ord om Juda og Jerusalem hadde gått i oppfyllelse. Men Guds profet frydet seg ikke – han sørget over den ulykken som hadde rammet hans folk. I den bibelske boken Klagesangene kan vi lese om hvordan han følte det. Det som står i denne boken, burde gjøre sterkt inntrykk på oss.

VIRKSOMHET BLANT EN REST AV JUDA

25, 26. (a) Hvilke hendelser inntraff etter Jerusalems fall? (b) Hvordan reagerte Jeremias samtidige på hans budskap etter Jerusalems fall?

²⁵ Hvordan gikk det med Jeremia da disse dramatiske hendelsene inntraff? Jerusalems fyrster hadde sperret ham inne, men erobrerne, babylonerne, behandlet ham vennlig og satte ham fri. Senere befant Jeremia seg sammen med noen jøder som var i ferd med å bli ført i landflyktighet, men han ble løslatt. Det var fortsatt mer han skulle gjøre i tjenesten for Gud; han hadde fremdeles et arbeid å gjøre blant de overlevende. Nebukadnesar utnevnte Gedalja til stattholder over det erobrede landet og lovte de gjenværende judeerne fred så lenge de tjente ham, Babylons konge. Men noen utilfredse jøder snikmyrdet Gedalja. (Jer 39:13, 14; 40:1–7; 41:2) Jeremia oppfordret de judeerne som var igjen i landet, til å bli boende der og til ikke å frykte Babylons konge. Men lederne deres kalte Jeremia en løgner og flyktet til Egypt, og de tvang Jeremia og Baruk til å bli med dem. Jeremia profeterte imidlertid at Nebukadnesar skulle invadere og underlegge seg det landet også og føre ulykke over de judeiske flyktningene. – Jer 42:9–11; 43:1–11; 44:11–13.

²⁶ Også denne gangen nektet Jeremias landsmenn å høre på Guds sanne profet. Hvorfor? De argumenterte slik: «Fra den tid da vi holdt opp med å frambringe offerrøyk for ’himlenes dronning’ og å utøse drikkofre for henne, har vi manglet alt, og ved sverdet og ved hungersnøden har vi gått til grunne.» (Jer 44:16, 18) Jeremias samtidige befant seg virkelig i en sørgelig tilstand åndelig sett! På den annen side: Så oppmuntrende det kan være for oss å vite at et ufullkomment menneske kan forbli trofast mot Jehova selv når det er omgitt av troløse!

27. Hva vet vi om de siste årene av Jeremias profetgjerning?

²⁷ Den siste hendelsen Jeremia skrev om – det at Jehojakin ble løslatt fra fengselet av Nebukadnesars etterfølger, Evil-Merodak – dateres til 580 fvt. (Jer 52:31–34) På den tiden må Jeremia ha vært omkring 90 år gammel. Vi har ingen pålitelige opplysninger om slutten av hans liv. Men det er sannsynlig at han de siste årene av sitt liv bodde i Egypt, og at han døde trofast der etter omkring 67 år i spesiell tjeneste for Jehova. Han tjente både i en tid da den sanne tilbedelse ble fremmet, og i mange år da han var omgitt av frafalne, som drev avgudsdyrkelse. Han fant noen gudfryktige mennesker som hadde et lyttende øre. Men de fleste avviste budskapene hans og var til og med direkte fiendtlige. Gjorde dette Jeremia til en mislykket person? Langt ifra! Helt fra begynnelsen av hadde Jehova sagt til ham: «De kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg, for ’jeg er med deg’.» (Jer 1:19) Det oppdraget vi som Jehovas vitner har fått i vår tid, ligner på Jeremias oppdrag. Vi kan derfor regne med at folks reaksjon er omtrent den samme. (Les Matteus 10:16–22.) Hva kan vi så lære av Jeremia, og hvordan bør vi se på vår tjeneste og utføre den? La oss se nærmere på disse spørsmålene.