SPØRSMÅL 4

Har alt liv felles avstamning?

Charles Darwins tegning av «livets tre», som viser hans antagelse av artenes felles opphav.

Darwin mente at alt liv kan ha hatt felles avstamning. Han så for seg at historien til livet på jorden lignet på et stort tre. Senere mente andre at dette «livets tre» begynte med de første enkle cellene som én stamme. Nye livsformer var som større grener som skjøt ut fra stammen og forgrenet seg videre til mindre grener, eller plante- og dyreslekter, og så til kvister, alle artene i de plante- og dyreslektene som finnes i dag. Var det virkelig dette som skjedde?

Hva sier mange forskere? Mange gir inntrykk av at fossilmaterialet støtter teorien om at livet har en felles opprinnelse. De sier også at fordi alt levende bruker omtrent samme «dataspråk» (DNA), må alt liv ha utviklet seg fra et felles opphav.

Hva sier Bibelen? Beretningen i 1. Mosebok sier at det ble skapt forskjellige «slag» av planter, sjødyr, landdyr og fugler. (1. Mosebok 1:12, 20–25) Denne beskrivelsen gir rom for variasjon innenfor det enkelte «slag», men den antyder at det finnes uforanderlige grenser som skiller de forskjellige slagene fra hverandre. Bibelens skapelsesberetning får oss også til å vente at i de fossilførende lagene ville nye livsformer dukke opp plutselig og fullt ferdige.

Hva viser fakta? Støtter de fakta som foreligger, Bibelens beskrivelse av det som har skjedd, eller hadde Darwin rett? Hva viser oppdagelser som er gjort de siste 150 årene?

DARWINS TRE HOGD NED

De senere årene har forskere kunnet sammenligne de genetiske kodene til mange forskjellige livsformer, både encellete organismer og planter og dyr. De gikk ut fra at slike sammenligninger ville bekrefte Darwins antagelse om et mangegrenet «livets tre». Men det har ikke vært tilfellet.

Hva har forskningen vist? I 1999 skrev biologen Malcolm S. Gordon: «Det ser ut til at livet har hatt mange opprinnelser. Det universelle livets tre ser ikke ut til å ha hatt én enkelt rot.» Er det grunnlag for å trekke den konklusjon at alle de større livets grener har vokst ut fra én enkelt stamme, slik Darwin mente? Gordon sier videre: «Den tradisjonelle versjonen av teorien om felles avstamning passer tydeligvis ikke på de rikene som nå er anerkjent. Den passer sannsynligvis ikke på mange phyla, om i det hele tatt noen, og muligens heller ikke på mange klasser innenfor phylaene.»²⁹ a

Nyere forskning fortsetter å gå imot Darwins teori om felles avstamning. I 2009 siterte for eksempel tidsskriftet New Scientist evolusjonsforskeren Eric Bapteste, som sa: «Vi har overhodet ingen beviser for at livets tre er reelt.»³⁰ I den samme artikkelen stod dette sitatet av evolusjonsbiologen Michael Rose: «Livets tre er i ferd med å bli pent og pyntelig begravet, det vet vi alle. Noe som er mindre akseptert, er at hele vårt grunnleggende syn på biologi trenger å bli forandret.»³¹ b

HVA VISER FOSSILENE?

Mange vitenskapsfolk sier at fossilene støtter den oppfatningen at livsformene har en felles opprinnelse. De hevder for eksempel at fossilmaterialet dokumenterer at fisk ble til amfibier, og at krypdyr ble til pattedyr. Men hva er det fossilene egentlig viser?

Evolusjonisten og paleontologen David M. Raup har sagt: «I stedet for å finne at livet har utviklet seg gradvis, har geologer på Darwins tid og geologer i vår tid faktisk funnet en høyst ujevn, rykkvis forekomst av arter; det vil si at arter kommer til syne svært plutselig, viser små eller ingen forandringer i løpet av den tiden de forekommer i de fossilførende lagene, og deretter forsvinner brått.»³²

De aller fleste fossilene viser i virkeligheten at forskjellige livsformer har vært stabile gjennom svært lang tid. Fossilmaterialet viser ikke at de har utviklet seg fra én livsform til en annen. Unike kroppsbygninger dukker plutselig opp. Nye trekk kommer plutselig til syne. Flaggermus med ekkolokaliseringssystemer dukker for eksempel opp uten noen åpenbar forbindelse til en mer primitiv stamfar.

Det ser faktisk ut til at over halvparten av alle hovedgruppene av dyr har dukket opp i løpet av en relativt kort periode. Fordi mange nye og særegne livsformer dukker opp så plutselig i de fossilførende lagene i den perioden som kalles kambrium, snakker paleontologene om «den kambriske eksplosjon». Når var kambrium?

La oss gå ut fra at forskernes anslag er riktige. Tenk deg at tidslinjen for jordens historie er like lang som en fotballbane (1). Du vil da måtte gå cirka sju åttendedeler av banens lengde før du kommer til perioden kambrium (2). I løpet av en liten del av denne perioden kommer over halvparten av hovedgruppene av dyr til syne i de fossilførende lagene. Hvor plutselig dukker de opp? Mens du går bortover fotballbanen, spretter alle disse forskjellige dyrene fram innenfor et stykke som er kortere enn én skrittlengde!

En tidslinje illustrert med en fotballbane viser tiden fra begynnelsen av jordens historie til den såkalte kambriske eksplosjon

Det at disse forskjellige livsformene dukker opp relativt plutselig, får noen evolusjonsforskere til å sette spørsmålstegn ved den tradisjonelle versjonen av Darwins teori. I et intervju i 2008 snakket for eksempel evolusjonsbiologen Stuart Newman om behovet for en ny evolusjonsteori som kunne forklare det at nye livsformer dukket opp så plutselig. Han sa: «Den darwinistiske mekanisme som blir brukt for å forklare all evolusjonær forandring, vil bli degradert, tror jeg, til å være bare én av flere mekanismer – kanskje ikke engang den viktigste når det gjelder å forstå makroevolusjon, evolusjonen av større forandringer i kroppsbygninger.»³³

PROBLEMER MED «BEVISET»

Fossiler vist slik de blir framstilt i noen lærebøker, og i riktig størrelsesforhold — Hvorfor illustrerer noen lærebøker en antatt utviklingslinje ved å vise fossiler i et misvisende størrelsesforhold?

Oppe til venstre: fossiler slik de blir framstilt i noen lærebøker

Oppe til høyre: riktig størrelsesforhold

Men hva med de fossilene som blir brukt for å vise at fisk ble til amfibier, og krypdyr til pattedyr? Er de solide beviser for en evolusjonsprosess? Ved nærmere undersøkelser blir man oppmerksom på forskjellige problemer med denne bevisføringen.

For det første: I noen lærebøker der rekken fra krypdyr til pattedyr er illustrert, er størrelsesforholdet mellom dyrene misvisende. Man får inntrykk av at alle dyrene i rekken er omtrent like store, men i virkeligheten er noen av dem kjempestore, mens andre er små.

For det andre: Et mer alvorlig problem er mangelen på beviser for at disse dyrene er i slekt med hverandre på en eller annen måte. Mellom de enkelte dyrene som er plassert i rekken, er det som oftest millioner av år, ifølge forskernes beregninger. Når det gjelder tidsspennet mellom mange av disse fossilene, sier zoologen Henry Gee: «Tidsintervallene mellom fossilene er så enorme at vi ikke kan si noe eksakt om deres mulige forbindelse med hverandre gjennom avstamning.»³⁴ c

Biologen Malcolm S. Gordon sier om de fossilene man har funnet av fisker og amfibier, at de bare utgjør et lite, «muligens langt fra representativt, utvalg blant det biologiske mangfoldet som fantes i disse gruppene i de tidsperiodene». Han sier videre: «Det er umulig å vite i hvilken grad – eller om i det hele tatt – disse spesifikke organismene var relevante for senere utviklingsprosesser, eller hvordan de kan ha vært beslektet.»³⁵ d

En illustrasjon som skal vise de antatte slektskapene mellom forskjellige dyrearter

HVA VISER «FILMEN» EGENTLIG?

I en artikkel i National Geographic i 2004 ble fossilmaterialet sammenlignet med en film om evolusjonen der 999 pr. 1000 bilder er klipt bort.³⁶ Tenk nærmere over denne illustrasjonen.

En filmrull og enkeltbilder fra filmen — Hvis fossilmaterialet er som 100 filmbilder og 95 av dem viser at dyr ikke utvikler seg fra én hovedgruppe til en annen, hvorfor setter paleontologer da sammen de resterende 5 slik at de gir det inntrykket?

Forestill deg at du fant 100 bilder fra en spillefilm som opprinnelig hadde bestått av 100 000 bilder. Hvordan ville du avgjøre hva filmen handlet om? Du hadde kanskje gjort deg opp en mening om handlingen på forhånd, men hva om bare 5 av de 100 bildene du fant, kunne settes sammen slik at de støttet din oppfatning, mens de 95 andre bildene fortalte en helt annen historie? Ville det være rimelig å hevde at den oppfatningen du hadde om filmen på forhånd, var riktig, på grunn av de 5 bildene? Kan det være at du plasserte de 5 bildene i den rekkefølgen du gjorde, fordi det passet til teorien din? Ville det ikke være mer fornuftig å la de 95 andre bildene påvirke din oppfatning?

Hva har denne illustrasjonen med evolusjonisters syn på fossilmaterialet å gjøre? I årevis valgte forskere å se bort fra at de aller fleste fossilene – de 95 bildene fra filmen – viste at arter forandrer seg veldig lite over tid. Hva skyldes tausheten om slike viktige fakta? Forfatteren Richard Morris sier: «Paleontologer hadde tydeligvis antatt den etablerte ideen om gradvis evolusjonær forandring og hadde holdt fast ved den, selv da de oppdaget materiale som talte for det motsatte. De hadde prøvd å tolke fossilmaterialet ut fra aksepterte ideer om evolusjon.»³⁷

«Å ta en rekke med fossiler og hevde at de representerer en avstamningslinje, er ikke å legge fram en vitenskapelig hypotese som kan etterprøves, men å komme med en påstand som det er like mye hold i som i en godnatthistorie – underholdende, kanskje til og med lærerik, men ikke vitenskapelig.» – In Search of Deep Time–Beyond the Fossil Record to a New History of Life av Henry Gee, s. 116, 117

Hva med evolusjonister i dag? Kan det være at grunnen til at de fortsetter å plassere fossiler i den rekkefølgen de gjør, ikke er at denne rekkefølgen har solid støtte i mesteparten av det fossile og genetiske materialet, men at den stemmer med dagens aksepterte ideer om evolusjon?e

Hva mener du? Hvilken konklusjon stemmer best med fakta? Tenk over det vi har drøftet hittil i brosjyren.

Det første livet på jorden var ikke «enkle» livsformer.
Sannsynligheten for at selv bestanddelene i en celle har oppstått ved en tilfeldighet, er astronomisk liten.
DNA – det «dataprogrammet», eller den koden, som styrer cellen – er ufattelig komplekst og vitner om en genialitet som langt overgår alle programmer og informasjonslagringssystemer som er laget av mennesker.
Genforskning viser at livsformene ikke har én felles opprinnelse. Dessuten viser de fossilførende lagene at hovedgrupper av dyr dukker opp plutselig.

Synes du ikke, i lys av disse faktaene, at det er rimelig å trekke den konklusjon at Bibelens forklaring på livets opprinnelse stemmer? Mange mener imidlertid at vitenskapen motsier mye av det som står i Bibelens skapelsesberetning. Er det sant? Hva er det Bibelen egentlig sier?

a Den biologiske betegnelsen phylum (flertall: phyla), som også kalles rekke (eller avdeling eller divisjon), brukes om en stor gruppe organismer som i hovedtrekk er bygd opp på samme måte. Én måte vitenskapsfolk klassifiserer alle livsformer på, er å bruke et sjutrinns system, der hvert nytt trinn er mer spesifikt enn det foregående. Det første trinnet, den mest omfattende kategorien, kalles rike. Så kommer kategoriene rekke, klasse, orden, familie, slekt og art. Hesten, for eksempel, blir kategorisert slik: Animalia (rike), Chordata (rekke), Mammalia (klasse), Perissodactyla (orden), Equidae (familie), Equus (slekt), caballus (art).

b Verken artikkelen i New Scientist eller Bapteste eller Rose mener å antyde at evolusjonsteorien er feil. Deres poeng er heller at Darwins foreslåtte livets tre, en grunnpilar for hele teorien hans, ikke støttes av bevismaterialet. Slike forskere søker fortsatt andre forklaringer som dreier seg om evolusjon.

c Henry Gee mener ikke at evolusjonsteorien er feil. Hans poeng er å vise at det er grenser for hva man kan få vite ved hjelp av fossilmaterialet.

d Malcolm S. Gordon er tilhenger av utviklingslæren.

e Se for eksempel rammen «Hva med menneskets utvikling?»

Hva med menneskets utvikling?

Hvis du slår opp i lærebøker og oppslagsverk for å lese om «menneskets utvikling» eller «menneskets evolusjon», kan det godt være at du finner en illustrasjon av en rad med skikkelser – den begynner med et framoverbøyd apelignende vesen og fortsetter med noen vesener som gradvis får mer oppreist stilling og større hode. Helt til slutt står det moderne mennesket. Slike framstillinger i tillegg til sensasjonelle medieoppslag om at man har funnet såkalte manglende mellomledd (missing links), gir inntrykk av at det finnes rikelig med beviser for at mennesket har utviklet seg fra apelignende vesener. Finnes det virkelig solide beviser for dette? Tenk over hva noen evolusjonsforskere sier om de følgende emnene.f

HVA FOSSILMATERIALET EGENTLIG VISER

Faktum: I begynnelsen av 1900-tallet kunne alle de fossilene som ble brukt til støtte for teorien om at mennesker og aper har utviklet seg fra en felles stamfar, få plass på et biljardbord. Siden da er det blitt funnet mange flere fossiler som blir brukt til støtte for den teorien, og man mener nå at fossilene ville fylle en godsvogn.³⁸ Men det aller meste av dette fossilmaterialet består bare av knokler og tenner som er blitt funnet enkeltvis. Komplette kranier – for ikke å snakke om komplette skjeletter – er sjeldne.³⁹

Spørsmål: Har funnene av de mange flere fossilene som blir knyttet til menneskets «stamtre», ført til at evolusjonseksperter er blitt enige om når og hvordan menneskene utviklet seg fra apelignende vesener?

Svar: Nei. Det har faktisk ført til det motsatte. Når det gjelder klassifiseringen av disse fossilene, skrev Robin Derricourt ved New South Wales universitet i Australia i 2009: «Kanskje det eneste man er enige om nå, er at man ikke er enige.»⁴⁰ I en artikkel som stod i forskningstidsskriftet Nature i 2007, og som var skrevet av noen som hadde gjort et funn som ble hevdet å være enda et mellomledd på evolusjonstreet, ble det sagt at man ikke vet noe om når eller hvordan menneskets avstamningslinje faktisk utgikk fra apenes.⁴¹ Gyula Gyenis, en forsker ved instituttet for biologisk antropologi ved Eötvös Loránd universitet i Ungarn, skrev i 2002: «Klassifiseringen av hominidfossiler og spørsmålet om hvor i evolusjonen de hører hjemme, har vært under konstant debatt.»g Han skrev også at det fossilmaterialet som er blitt samlet hittil, ikke har brakt oss nærmere et nøyaktig svar på når, hvor og hvordan menneskene utviklet seg fra apelignende vesener.⁴²

NYHETSMELDINGER OM «MANGLENDE MELLOMLEDD»

Faktum: Funn av nye «manglende mellomledd» blir gjerne slått stort opp i mediene. Presentasjonen av fossilet Ida i 2009, for eksempel, ble i et tidsskrift sammenlignet med «mediesirkuset rundt en rockestjerne».⁴³ Blant de store overskriftene var denne, som stod i den britiske avisen The Guardian: «Fossilet Ida: Eksepsjonelt funn er ’manglende mellomledd’ i menneskets utvikling.»⁴⁴ Men bare noen dager senere skrev det britiske vitenskapelige tidsskriftet New Scientist: «Ida er ikke et ’manglende mellomledd’ i menneskets utvikling.»⁴⁵

Spørsmål: Hvorfor får hver presentasjon av et nytt «manglende mellomledd» stor medieoppmerksomhet, mens det at fossilet blir fjernet fra «stamtreet», omtrent ikke blir nevnt?

Svar: Når det gjelder dem som gjør disse oppdagelsene, sier Robin Derricourt, som er sitert tidligere: «Lederen av et forskerteam må kanskje overdrive hvor unik og dramatisk en ’oppdagelse’ er, for å skaffe forskningsmidler fra andre kilder enn de tradisjonelle akademiske kildene, og forskerne blir i høy grad oppmuntret til dette av mediene, både de trykte og de elektroniske, som er på jakt etter en god story.»⁴⁶

ILLUSTRASJONER I LÆREBØKER OG MODELLER AV APEMENNESKER

Faktum: De framstillingene som lærebøker og museer gir av menneskenes såkalte forfedre, er ofte temmelig spesifikke når det gjelder ansiktstrekk, hudfarge og hårvekst. De eldste «forfedrene» blir gjerne framstilt med apelignende trekk, og de som man mener er nærmere mennesket, med ansiktstrekk, hudfarge og behåring som ligner mer på menneskets.

Spørsmål: Gir de fossilene man har funnet, grunnlag for å lage pålitelige rekonstruksjoner av slike trekk?

Svar: Nei. I 2003 skrev rettsantropologen Carl N. Stephan, som arbeider ved det anatomiske instituttet ved Adelaide universitet i Australia: «Det er ikke mulig å konstruere eller bedømme ansiktene til menneskets tidlige forfedre på en objektiv måte.» Han sier at forsøk på å gjøre dette med utgangspunkt i nålevende aper «sannsynligvis vil være høyst subjektive, svært unøyaktige og ubrukelige». Hans konklusjon? «Alle ’rekonstruksjoner’ av ansikter til tidligere hominider er sannsynligvis misvisende.»⁴⁷

Å BEDØMME INTELLIGENS ETTER HJERNESTØRRELSE

Faktum: Når evolusjonister vurderer hvor nær eller fjernt en av menneskets antatte forfedre er beslektet med mennesket, er størrelsen på hjernen en av de viktigste faktorene de tar i betraktning.

Spørsmål: Er hjernestørrelse en pålitelig indikator på intelligens?

Svar: Nei. En gruppe forskere som har brukt hjernestørrelse som grunnlag for spekulasjoner om hvilke utdødde arter som var nærmest beslektet med mennesket, har innrømmet at de «ofte føler seg på gyngende grunn».⁴⁸ Hvorfor? Tenk over noe som stod i tidsskriftet Scientific American Mind i 2008: «Forskere har ikke klart å finne en sammenheng mellom absolutt eller relativ hjernestørrelse og intelligens hos mennesker og andre dyrearter. De har heller ikke klart å se en parallell mellom intelligens og størrelsen på eller eksistensen av bestemte områder i hjernen, kanskje med unntak av Brocas senter, som styrer menneskets taleevne.»⁴⁹

Hva mener du? Hvorfor plasserer forskere de fossilene som blir brukt i rekken fra ape til menneske, etter hjernestørrelse, når man vet at hjernestørrelse ikke er et pålitelig mål for intelligens? Er det fordi de vil ha det til å se ut som om fossilmaterialet beviser deres teori? Og hvorfor diskuterer forskerne fortsatt hvilke fossiler som skal være med på menneskets «stamtre»? Kan det være at de fossilene de studerer, er akkurat det de ser ut til å være – utdødde apearter?

Men hva med de menneskelignende fossilene av såkalte neandertalere, som ofte er blitt brukt som bevis for at det har eksistert et slags apemenneske? Forskere har begynt å endre syn på hva neandertalerne egentlig var. I 2009 skrev Milford H. Wolpoff i tidsskriftet American Journal of Physical Anthropology at «neandertalerne kan ha vært en ekte menneskerase».⁵⁰

Mange ser at penger, behovet for medieoppmerksomhet og et ønske om å framheve seg selv har innvirkning på hvordan «beviser» for menneskets utvikling blir presentert. Synes du slike beviser er til å stole på?

f Merk: Ingen av de forskerne som er sitert i denne rammen, tror på Bibelens lære om en skapelse. Alle er tilhengere av utviklingslæren.

g Betegnelsen «hominid» brukes om det som evolusjonsforskere mener utgjør menneskefamilien, inkludert forhistoriske menneskelignende arter.