1–3. (a) Hvorfor kan Ester ha vært engstelig ved tanken på å skulle gå inn til sin mann? (b) Hvilke spørsmål i forbindelse med Ester skal vi drøfte?

ESTER prøvde å roe følelsene sine mens hun nærmet seg forgården til palasset i Susan. Det var ikke lett. Alt ved borgen var planlagt med tanke på å vekke ærefrykt – de mangefargede relieffene av okser med vinger og av bueskyttere og løver, alle i glassert teglstein, de riflete steinsøylene og imponerende statuene, ja selve beliggenheten på store platåer med de snødekte Zagrosfjellene som bakgrunn og med utsikt til det klare vannet i elven Khoaspes. Alt dette skulle minne enhver besøkende om den enorme makt kongen hadde. Ester skulle snart tre fram for denne mannen, han som kalte seg «den store kongen». Han var dessuten hennes ektemann.

² Ektemann! Så forskjellig Ahasverus var fra den slags ektemann enhver trofast jødisk ung kvinne sannsynligvis forestilte seg!a Han hadde ikke menn som Abraham som sitt forbilde – en mann som ydmykt tok imot Guds veiledning om å lytte til sin kone, Sara. (1. Mos 21:12) Kongen visste lite eller ingenting om Esters Gud, Jehova, eller om hans lov. Persisk lov, derimot, var Ahasverus godt kjent med, deriblant en lov som forbød akkurat det Ester skulle til å gjøre. Loven sa at enhver som trådte fram for den persiske monarken uten å være tilkalt av ham, risikerte å dø. Ester var ikke blitt tilkalt, men hun var likevel på vei inn til kongen. Etter hvert som hun nærmet seg den indre forgården, hvor kongen ville kunne se henne fra tronen, kan hun ha følt at hun gikk døden i møte. – Les Ester 4:11; 5:1.

³ Hvorfor tok hun en slik risiko? Og hva kan vi lære av denne bemerkelsesverdige kvinnens tro? La oss først se på hva som førte til at Ester fikk den helt spesielle posisjonen som dronning i Persia.

Esters bakgrunn

4. Hvilken bakgrunn hadde Ester, og hvorfor bodde hun hos sin fetter Mordekai?

⁴ Ester var foreldreløs. Vi vet svært lite om foreldrene hennes, som gav henne navnet Hadassa, det hebraiske ordet for «myrt», en busk med vakre, hvite blomster. Da Ester mistet foreldrene sine, var det en slektning, en godhjertet mann som het Mordekai, som tok seg av henne. Mordekai var fetteren hennes, men var en god del eldre. Han tok Ester hjem til seg og behandlet henne som sin egen datter. – Est 2:5–7, 15.

5, 6. (a) Hvordan oppdrog Mordekai Ester? (b) Hvordan var livet for Ester og Mordekai i Susan?

⁵ Mordekai og Ester levde som landflyktige jøder i Susan, den persiske hovedstaden, hvor de sannsynligvis måtte takle en viss forakt på grunn av sin religion og den Loven de prøvde å følge. Ester må ha blitt nærere knyttet til fetteren sin etter hvert som han lærte henne om Jehova, den barmhjertige Gud som mange ganger tidligere i historien hadde reddet sitt folk fra vanskeligheter – og som ville komme til å gjøre det igjen. (3. Mos 26:44, 45) Ester og Mordekai ble tydeligvis knyttet til hverandre i et nært og lojalt forhold.

⁶ Det ser ut til at Mordekai arbeidet som en slags embetsmann ved borgen i Susan. Han pleide å sitte i porten, sammen med andre av kongens tjenere. (Est 2:19, 21; 3:3) Hva Ester brukte tiden til i oppveksten, kan vi bare gjette oss til. Hun stelte sikkert godt for den eldre fetteren sin og tok seg av hjemmet hans. Det lå sannsynligvis i den fattigere delen av byen på den andre siden av elven i forhold til palasset. Hun likte kanskje å ta seg en tur til markedet i Susan, hvor gullsmeder, sølvsmeder og andre handelsmenn viste fram varene sine. Ester kan umulig ha forestilt seg at slike luksusvarer senere skulle bli noe helt dagligdags for henne – hun hadde ingen anelse om hvordan livet hennes skulle komme til å forandre seg.

«Et vakkert utseende»

7. Hvorfor ble Vasjti avsatt som dronning, og hva skjedde så?

⁷ En dag begynte ryktene å svirre i Susan – det ble meldt om uro i kongens hus. I et stort selskap der kong Ahasverus’ fornemme gjester fikk utsøkt mat og vin, bestemte kongen seg for å tilkalle Vasjti, sin vakre dronning, som holdt et eget selskap sammen med kvinnene. Men Vasjti nektet å komme. Ydmyket og rasende spurte kongen rådgiverne sine om hvilken straff Vasjti burde få. Hva ble resultatet? Hun ble avsatt som dronning. Kongens tjenere begynte så å søke over hele landet etter vakre, unge jomfruer. Blant dem ville kongen velge en ny dronning. – Est 1:1 til 2:4.

8. (a) Hvorfor følte Mordekai kanskje en viss bekymring etter hvert som Ester vokste opp? (b) Hvordan mener du at Bibelens likevektige syn på fysisk skjønnhet kan være av praktisk verdi? (Se også Ordspråkene 31:30.)

⁸ Vi kan tenke oss at Mordekai fra tid til annen så kjærlig på Ester og med en blanding av stolthet og bekymring la merke til at hans lille kusine var blitt voksen – og var blitt en meget vakker kvinne. «Den unge kvinnen hadde en vakker skikkelse og et vakkert utseende», sier beretningen. (Est 2:7) Bibelen framholder et likevektig syn på skjønnhet – fysisk skjønnhet er tiltrekkende, men må ledsages av visdom og ydmykhet. Ellers kan forfengelighet, stolthet og andre lite tiltalende egenskaper slå rot i hjertet. (Les Ordspråkene 11:22.) Har du noen gang sett det skje? Hva ville skjønnheten vise seg å være i Esters tilfelle – en fordel eller en ulempe? Det ville tiden vise.

9. (a) Hva skjedde da kongens tjenere la merke til Ester, og hvorfor må dette ha vært vanskelig for henne og Mordekai? (b) Hvorfor tillot Mordekai at Ester giftet seg med en ikke-troende hedning? (Se også rammen.)

⁹ Kongens tjenere la merke til Ester, og hun var blant dem som ble valgt ut. De hentet henne hos Mordekai og tok henne med til det store palasset på den andre siden av elven. (Est 2:8) Dette må ha vært vanskelig for dem begge, for de var som far og datter. Mordekai kan ikke ha ønsket at adoptivdatteren hans skulle gifte seg med en ikke-troende, ikke engang om det var en konge, men det som skjedde, lå utenfor hans kontroll.b Ester lyttet uten tvil ivrig til de rådene Mordekai gav henne før hun ble hentet. Da hun ble ført til borgen Susan, var det nok mange spørsmål som surret rundt i hodet hennes. Hva slags liv lå foran henne?

Hun fant velvilje hos alle som så henne

10, 11. (a) Hvordan kunne Ester lett ha blitt påvirket av sitt nye miljø? (b) Hvordan viste Mordekai at han var opptatt av hvordan det gikk med Ester?

¹⁰ Ester var blitt kastet inn i en verden som var helt ny og fremmed for henne. Hun befant seg blant «mange unge kvinner» som var blitt samlet fra fjern og nær i Perserriket. Deres skikker, språk og holdninger må ha vært svært forskjellige. De unge kvinnene ble satt under tilsyn av en embetsmann som het Hegai, og skulle gjennomgå en omfattende skjønnhetsbehandling – et program som skulle vare i ett år og omfatte massasje med velluktende oljer. (Est 2:8, 12) Et slikt miljø og en slik livsstil kunne lett ha ført til at disse unge kvinnene ble helt oppslukt av sitt eget utseende, og også til at de ble preget av forfengelighet og konkurranseånd. Hvordan ble Ester berørt av dette?

¹¹ Ingen kunne ha vært mer bekymret for Ester enn Mordekai. Vi leser at han dag etter dag gikk så nær kvinnehuset han kunne, og forsøkte å få vite hvordan det gikk med henne. (Est 2:11) Etter hvert som det sivet ut informasjon, kanskje gjennom samarbeidsvillige tjenere i huset, må han ha blitt fylt av faderlig stolthet. Hvorfor?

12, 13. (a) Hvilket inntrykk gjorde Ester på dem som var sammen med henne? (b) Hvorfor må Mordekai ha vært glad for å få vite at Ester ikke hadde fortalt om sin jødiske bakgrunn?

¹² Ester gjorde et så godt inntrykk på Hegai at han viste henne stor vennlighet – han gav henne sju tjenestekvinner og det beste stedet i kvinnehuset. Beretningen sier til og med: «I mellomtiden fant Ester stadig velvilje for alles øyne som så henne.» (Est 2:9, 15) Ville skjønnhet i seg selv ha gjort så stort inntrykk på alle? Nei, Ester hadde mye mer enn et vakkert utseende.

¹³ Vi leser for eksempel: «Ester hadde ikke fortalt noe om sitt folk eller om sine slektninger, for Mordekai hadde gitt henne påbud om ikke å fortelle noe.» (Est 2:10) Mordekai hadde gitt henne instrukser om ikke å røpe noe om sin jødiske bakgrunn – han skjønte utvilsomt at det var mange fordommer mot hans folk blant de kongelige i Persia. Så glad han må ha blitt over å få vite at Ester fortsatt var like forstandig og lydig, selv om hun ikke lenger bodde sammen med ham!

14. Hvordan kan unge i dag etterligne Ester?

¹⁴ Unge i dag kan på lignende måte glede sine foreldre og foresatte. Når de er ute av syne for foreldrene – til og med hvis de er omgitt av overfladiske, umoralske eller onde mennesker – kan de stå imot dårlig påvirkning og holde fast ved de normene som de vet er riktige. Når de gjør det, gleder de i likhet med Ester sin himmelske Fars hjerte. – Les Ordspråkene 27:11.

15, 16. (a) Hvordan vant Ester kongens kjærlighet? (b) Hvorfor må forandringene i Esters liv ha vært en utfordring?

¹⁵ Da tiden var inne til at Ester skulle bli ført fram for kongen, fikk hun mulighet til å velge akkurat det hun mente hun ville trenge, kanskje for å gjøre seg enda vakrere. Men hun var beskjeden og bad ikke om mer enn det Hegai nevnte for henne. (Est 2:15) Hun forstod sannsynligvis at skjønnhet alene ikke ville vinne kongens hjerte – en beskjeden og ydmyk holdning ville være en langt mer sjelden vare ved dette hoffet. Hadde hun rett?

¹⁶ Beretningen sier: «Kongen kom til å elske Ester høyere enn alle de andre kvinnene, ja, hun vant hans velvilje og kjærlige godhet framfor alle de andre jomfruene. Han satte så den kongelige hodepryden på hennes hode og gjorde henne til dronning i Vasjtis sted.» (Est 2:17) Det må ha vært vanskelig for denne ydmyke, unge jødiske kvinnen å tilpasse seg en slik forandring i livet – hun var nå den nye dronningen, hustruen til den mektigste monarken i verden på den tiden! Gikk denne nye posisjonen henne til hodet? Ble hun stolt? Absolutt ikke!

17. (a) På hvilke måter fortsatte Ester å være lydig mot sin adoptivfar? (b) Hvorfor er Esters eksempel verdifullt for oss i dag?

¹⁷ Ester fortsatte å være lydig mot sin adoptivfar, Mordekai. Hun holdt sin jødiske bakgrunn hemmelig. Og da Mordekai avslørte et komplott som gikk ut på at Ahasverus skulle snikmyrdes, fortalte Ester lydig dette videre til kongen, og komplottet ble avverget. (Est 2:20–23) Hun viste at hun fortsatt hadde tro på sin Gud, ved å ha en ydmyk og lydig holdning. Vi har virkelig stor nytte av Esters eksempel i dag, i en tid da lydighet sjelden blir sett på som noe verdifullt, mens ulydighet og opprørskhet er svært vanlig. Men de som har sann tro, ser på lydighet som en verdifull egenskap, slik Ester gjorde.

Esters tro blir satt på prøve

18. (a) Hva kan ha vært grunnen til at Mordekai nektet å bøye seg for Haman? (Se også fotnoten.) (b) Hvordan følger menn og kvinner med sterk tro Mordekais eksempel i dag?

¹⁸ En mann som het Haman, fikk en fremtredende stilling ved Ahasverus’ hoff. Kongen utnevnte Haman til førsteminister, og Haman ble dermed kongens fremste rådgiver og den nest øverste i riket. Kongen befalte til og med at alle som så denne embetsmannen, skulle bøye seg for ham. (Est 3:1–4) For Mordekai var dette påbudet et problem. Han mente at det var riktig å adlyde kongen, men ikke hvis det innebar å vise mangel på respekt for Gud. Haman var agagitt. Det betyr etter alt å dømme at han var en etterkommer av Agag, den amalekittkongen som ble henrettet av Guds profet Samuel. (1. Sam 15:33) Amalekittene var så onde at de hadde gjort seg til fiender av Jehova og av israelittene. Som folk var amalekittene fordømt av Gud.c (5. Mos 25:19) Hvordan kunne en trofast jøde bøye seg for en amalekitt? Mordekai kunne ikke gjøre det. Han gav ikke etter. Helt til denne dag har menn og kvinner med sterk tro vært villige til å risikere livet for å følge dette prinsippet: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» – Apg 5:29.

19. Hva ønsket Haman å gjøre, og hva gjorde han for å overtale kongen?

¹⁹ Haman ble rasende. Han ville finne en måte å drepe Mordekai på. Og ikke nok med det – han ville utrydde hele Mordekais folk! Han overtalte kongen ved å tegne et negativt bilde av jødene. Uten å si hvilket folk det dreide seg om, antydet han at de var et ubetydelig folk, «spredt omkring og atskilt blant folkene». Og enda verre – han sa at de ikke adlød kongens lover, at de med andre ord var farlige opprørere. Han tilbød seg å skjenke en enorm pengesum til kongens skattkammer for å dekke utgiftene til nedslaktingen av alle jødene i riket.d Ahasverus gav Haman sin kongelige signetring, slik at Haman kunne sette kongens segl på enhver ordre han ønsket å gi. – Est 3:5–10.

20, 21. (a) Hvordan berørte Hamans kunngjøring jødene rundt om i Perserriket, deriblant Mordekai? (b) Hva bad Mordekai Ester om å gjøre?

²⁰ Snart drog ilbud til hest ut til hvert hjørne av det vidstrakte riket for å kunngjøre det som innebar en dødsdom over det jødiske folk. Tenk deg hvilken virkning denne kunngjøringen må ha hatt da den nådde fram til Jerusalem. Der strevde en rest av jøder som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten i Babylon, med å gjenoppbygge byen, som fremdeles ikke hadde noen beskyttende murer. Kanskje tenkte Mordekai på dem, og også på sine egne venner og slektninger i Susan, da han fikk høre den grusomme nyheten. Dypt fortvilet flerret han klærne sine, kledde seg i sekkelerret, strødde aske på hodet og ropte høyt midt i byen. Haman på sin side satt og drakk sammen med kongen, uberørt av den sorg og smerte han hadde ført over alle jødene og vennene deres i Susan. – Les Ester 3:12 til 4:1.

²¹ Mordekai visste at noe måtte gjøres. Men hva kunne han gjøre? Ester fikk høre om Mordekais fortvilelse og sendte noen klær til ham, men han ville ikke la seg trøste. Han hadde kanskje lenge lurt på hvorfor hans Gud, Jehova, hadde tillatt at hans kjære Ester ble tatt fra ham og ble gjort til en hedensk herskers dronning. Nå begynte han å skjønne hvorfor. Mordekai sendte en beskjed til dronning Ester og bad henne inntrengende om å komme med en anmodning til kongen og på den måten stå fram for å støtte «sitt eget folk». – Est 4:4–8.

22. Hvorfor var Ester redd for å gå inn til sin mann, kongen? (Se også fotnoten.)

²² Ester må ha blitt veldig engstelig da hun fikk denne beskjeden. Dette var den største trosprøven hun hadde opplevd. Hun var redd og gav tydelig uttrykk for det i sitt svar til Mordekai. Hun minnet ham om kongens lov. Det var dødsstraff for å tre fram for kongen uten å være tilkalt. Bare hvis kongen rakte ut gullsepteret, ble overtrederen spart. Og kunne Ester vente å bli vist en slik nåde, spesielt med tanke på det som hadde skjedd med Vasjti, som hadde nektet å adlyde kongens befaling om å tre fram for ham? Ester fortalte Mordekai at kongen ikke hadde tilkalt henne på 30 dager! Dette gav henne god grunn til å lure på om hun hadde mistet denne lunefulle monarkens gunst.e – Est 4:9–11.

23. (a) Hva sa Mordekai for å styrke Esters tro? (b) Hvorfor er Mordekai et godt eksempel for oss?

²³ Mordekai svarte Ester på en fast og bestemt måte for å styrke hennes tro. Han forsikret henne om at hvis hun ikke gjorde noe, ville jødene bli utfridd på en annen måte. Men hvordan kunne hun regne med å bli spart når forfølgelsen først kom i gang? Her viste Mordekai sin sterke tro på Jehova, som aldri ville tillate at hans folk ble utryddet, og at hans løfter ikke ble oppfylt. (Jos 23:14) Så spurte Mordekai Ester: «Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har oppnådd kongelig verdighet?» (Est 4:12–14) Er ikke Mordekai et godt eksempel for oss? Han stolte helt og fullt på sin Gud, Jehova. Gjør vi det? – Ordsp 3:5, 6.

En tro sterkere enn frykten for døden

24. Hvordan viste Ester tro og mot?

²⁴ Tiden var inne til at Ester måtte ta en avgjørelse. Hun bad Mordekai om å få hennes jødiske landsmenn til å faste sammen med henne i tre dager. Hun avsluttet med en uttalelse som i all sin enkelhet har gitt gjenlyd helt fram til vår tid som et uttrykk for tro og mot: «Hvis jeg må gå til grunne, da må jeg gå til grunne.» (Est 4:15–17) Ester må ha bedt mer inderlig i disse tre dagene enn hun hadde gjort noen gang før. Men til slutt var tiden inne. Hun kledde seg i sitt aller fineste kongelige skrud, slik at hun skulle virke tiltalende på kongen. Så gikk hun.

25. Beskriv det som skjedde da Ester trådte fram for sin mann.

²⁵ Som beskrevet i begynnelsen av dette kapitlet gikk Ester mot kongens forgård. Vi kan bare forestille oss hvilke urolige tanker og inderlige bønner som må ha fylt hennes sinn og hjerte. Hun gikk inn i forgården. Herfra kunne hun se Ahasverus, som satt på sin trone. Hun prøvde kanskje å tyde uttrykket i ansiktet hans – et ansikt som var omgitt av velstelte, symmetriske krøller og et firkantet skjegg. Hvis hun måtte vente, må det ha virket som en evighet. Men øyeblikket kom – ektemannen så henne. Han ble helt sikkert overrasket, men ansiktsuttrykket ble mykere. Han rakte ut gullsepteret! – Est 5:1, 2.

26. Hvorfor trenger sanne kristne samme slags mot som det Ester hadde, og hvorfor hadde oppgaven hennes bare så vidt begynt?

²⁶ Ester hadde fått audiens; kongen ville høre på henne. Hun hadde tatt standpunkt for sin Gud og for sitt folk og ble ved sin tro et godt eksempel for alle tjenere for Gud opp gjennom tidene. Sanne kristne i dag setter pris på slike eksempler. Jesus sa at hans etterfølgere skulle kjennetegnes av selvoppofrende kjærlighet. (Les Johannes 13:34, 35.) For å kunne vise en slik kjærlighet må man ofte vise samme mot som Ester. Men selv om Ester den dagen stod fram for å støtte Guds folk, hadde oppgaven hennes bare så vidt begynt. Hvordan skulle hun overbevise kongen om at Haman, den rådgiveren som stod ham nærmest, var en ondskapsfull intrigemaker? Hva kunne hun gjøre for at folket hennes skulle bli reddet? Vi skal se på disse spørsmålene i det neste kapitlet.

1–3. (a) Hvordan var det for Ester å tre fram for sin manns trone? (b) Hvordan reagerte kongen på at Ester oppsøkte ham?

ESTER gikk sakte fram mot tronen, med bankende hjerte. Forestill deg den stillheten som senket seg over den storslagne tronsalen i det persiske palasset i Susan. Ester kunne høre sine egne myke fottrinn og raslingen fra sine kongelige klær. Hun kunne ikke tillate seg å bli distrahert av tronsalens prakt, de elegante søylene eller det rikt utskårne taket, som var laget av sedertre importert fra det fjerne Libanon. Hun konsentrerte seg fullt og helt om den mannen som satt på tronen, den mannen som hadde hennes liv i sine hender.

² Kongen fulgte Ester oppmerksomt med øynene mens hun nærmet seg, og rakte gullsepteret ut mot henne. Dette var en enkel gest, men den betydde liv for Ester, for den viste at kongen så bort fra det lovbruddet hun nettopp hadde begått – at hun hadde trådt fram for kongen uten å ha blitt tilkalt. Da Ester kom fram til tronen, rakte hun ut hånden og rørte takknemlig ved den øvre enden av septeret. – Est 5:1, 2.

³ Alt ved kong Ahasverus vitnet om hans enorme rikdom og makt. De persiske monarkenes kongelige skrud på den tiden skal ha hatt en verdi som tilsvarte flere hundre millioner kroner. Ester kunne imidlertid se en viss varme i sin manns øyne; han elsket henne tross alt, på sin måte. Han sa: «Hva har du på hjertet, dronning Ester, og hva anmoder du om? Om det så er halvdelen av kongedømmet, skal det bli gitt deg!» – Est 5:3.

4. Hvilke utfordringer lå foran Ester?

⁴ Ester hadde allerede vist bemerkelsesverdig tro og mot. Hun hadde trådt fram for kongen for å beskytte sitt folk mot en sammensvergelse som gikk ut på å utrydde dem alle. Så langt hadde det gått bra, men større utfordringer lå foran henne. Hun måtte overbevise denne stolte monarken om at hans mest betrodde rådgiver var en ond mann som hadde lurt ham til å dømme Esters folk til døden. Hvordan skulle hun få overbevist ham om dette, og hva kan vi lære av hennes tro?

Hun var klok og valgte «en tid til å tale»

5, 6. (a) Hvordan handlet Ester i samsvar med prinsippet i Forkynneren 3:1, 7? (b) Hvordan viste Ester at hun var klok, da hun henvendte seg til sin mann?

⁵ Skulle Ester ha fortalt kongen om problemet mens hele hoffet hørte på? Det kunne ha ydmyket ham og gitt hans rådgiver Haman mulighet til å komme med innvendinger mot anklagene hennes. Så hva gjorde hun? Flere hundre år tidligere var den vise kong Salomo blitt inspirert av Gud til å skrive: «For alt er det en fastsatt tid, . . . en tid til å tie og en tid til å tale.» (Fork 3:1, 7) Den trofaste mannen Mordekai hadde sikkert lært sin adoptivdatter Ester slike prinsipper da hun vokste opp hos ham. Hun må ha forstått hvor viktig det er å tenke seg godt om når man skal velge «en tid til å tale».

⁶ Ester sa: «Hvis det synes kongen godt, måtte da kongen, sammen med Haman, i dag komme til det gjestebudet som jeg har stelt i stand for ham.» (Est 5:4) Kongen sa ja til invitasjonen og tilkalte også Haman. Ser du hvor klok Ester var? Hun lot sin mann beholde verdigheten og skapte en anledning da det ville passe bedre å fortelle ham om det som bekymret henne. – Les Ordspråkene 10:19.

7, 8. Hvordan var Esters første gjestebud, men hvorfor ventet hun likevel med å fortelle kongen hva hun hadde på hjertet?

⁷ Ester forberedte utvilsomt gjestebudet nøye og passet på at hver minste detalj var i samsvar med det mannen hennes foretrakk. Hun bød på fin vin for å skape en god stemning. (Sal 104:15) Ahasverus hygget seg og spurte Ester på nytt hva hun ville be om. Var dette det rette øyeblikket til å tale?

⁸ Ester mente ikke det. Isteden inviterte hun kongen og Haman til et nytt gjestebud dagen etter. (Est 5:7, 8) Hvorfor ventet hun? Husk at hele folket hennes var i livsfare på grunn av kongens dekret. Når det var så mye som stod på spill, måtte Ester være sikker på at hun valgte det rette tidspunktet. Derfor ventet hun, og hun skapte en ny anledning til å vise sin mann respekt og ære.

9. Hvor verdifullt er det å være tålmodig, og hvordan kan vi etterligne Ester når det gjelder dette?

⁹ Tålmodighet er en sjelden og verdifull egenskap. Selv om Ester var urolig til sinns og verket etter å fortelle om det som opptok henne, ventet hun tålmodig på det rette øyeblikket. Vi kan lære mye av hennes eksempel, for vi har sannsynligvis alle opplevd at det har vært nødvendig å rette opp i noe galt. Hvis vi prøver å overbevise en som har myndighet, om at han bør ta tak i et problem, må vi kanskje etterligne Ester og være tålmodige. Ordspråkene 25:15 sier: «Ved tålmodighet overtales en befalingsmann, og en mild tunge kan knuse ben.» Hvis vi venter tålmodig på det rette tidspunktet og snakker på en mild måte, slik Ester gjorde, kan vi kanskje til og med overvinne hard motstand. Ble Ester velsignet av sin Gud, Jehova, for sin tålmodighet og visdom?

Tålmodighet baner vei for rettferdighet

10, 11. Hvorfor ble Haman sint etter at han hadde forlatt det første gjestebudet, og hva foreslo hans kone og vennene hans at han skulle gjøre?

¹⁰ Esters tålmodighet banet vei for en rekke spesielle hendelser. Da Haman forlot det første gjestebudet, var han «glad og vel til mote i hjertet» fordi kongen og dronningen hadde beæret ham på denne måten. Men idet han gikk ut gjennom slottsporten, fikk han se Mordekai, jøden som fortsatt nektet å vise ham spesiell ære. Som vi så i det forrige kapitlet, var ikke dette et utslag av respektløshet fra Mordekais side. Han nektet på grunn av sin samvittighet og sitt forhold til Jehova Gud. Haman ble imidlertid «straks fylt av voldsom harme». – Est 5:9.

¹¹ Da Haman fortalte sin kone og vennene sine om denne fornærmelsen, foreslo de at han skulle få laget en pæl som var over 20 meter høy, og be om kongens tillatelse til å henge Mordekai på den. Haman syntes dette var en god idé og gikk straks i gang med å få laget pælen. – Est 5:12–14.

12. Hvorfor fikk kongen noen til å lese høyt for ham fra rikets offisielle opptegnelser, og hva fikk han kjennskap til?

¹² Kong Ahasverus hadde en urolig natt. Han fikk ikke sove, så han fikk noen til å lese høyt for ham fra rikets offisielle opptegnelser. Det som ble lest, innbefattet rapporten om en sammensvergelse mot ham. Han husket saken. De som hadde villet ta livet av ham, var blitt henrettet. Men hva med ham som hadde avslørt drapsplanen – Mordekai? Straks spurte kongen hvordan Mordekai var blitt belønnet. Hvilket svar fikk han? Det var ikke blitt gjort noe som helst for ham. – Les Ester 6:1–3.

13, 14. (a) Hvordan begynte situasjonen å snu for Haman? (b) Hva sa Hamans kone og vennene hans?

¹³ Kongen ble opprørt og spurte hvilke hoffmenn som var tilgjengelige og kunne hjelpe ham med å rette opp denne forsømmelsen. Av alle mennesker var Haman i kongens forgård – han hadde tydeligvis kommet tidlig fordi han var ivrig etter å få tillatelse til å henrette Mordekai. Men før Haman fikk lagt fram sin anmodning, spurte kongen ham om hvordan man best kunne hedre en mann som kongen hadde lyst til å ære. Haman gikk ut fra at det var ham kongen ville ære. Så han foreslo en storslått æresbevisning: Kle mannen i en kongelig kledning, og la ham ri omkring i Susan på kongens egen hest mens en høy embetsmann går foran og hyller ham med kraftig stemme. Se for deg uttrykket i Hamans ansikt da han fikk vite at den som skulle hedres, var Mordekai! Og hvem var det kongen gav i oppdrag å hylle Mordekai? Haman! – Est 6:4–10.

¹⁴ Haman utførte motstrebende denne oppgaven, som bød ham sterkt imot, og så skyndte han seg fortvilet hjem. Hans kone og vennene hans sa at den vendingen begivenhetene hadde tatt, var illevarslende – han var dømt til å mislykkes i sin kamp mot jøden Mordekai. – Est 6:12, 13.

15. (a) Hva førte Esters tålmodighet til? (b) Hvorfor er det forstandig av oss å «være innstilt på å vente»?

¹⁵ Det at Ester var tålmodig og ventet denne ekstra dagen med å komme med sin anmodning til kongen, gjorde at Haman fikk tid til å legge grunnlaget for sitt eget fall. Kan det ha vært Jehova Gud som sørget for at kongen ikke fikk sove? (Ordsp 21:1) Det er ikke uten grunn at Guds Ord oppfordrer oss til å «være innstilt på å vente». (Les Mika 7:7.) Når vi venter på Gud, kan vi erfare at hans løsninger på våre problemer langt overgår det vi kan ha tenkt ut selv.

Hun sa modig ifra

16, 17. (a) Når kom Esters «tid til å tale»? (b) Hvordan var Ester forskjellig fra Vasjti, kongens tidligere hustru?

¹⁶ Ester våget ikke å sette kongens tålmodighet på prøve lenger, så under det andre gjestebudet måtte hun fortelle ham alt sammen. Men hvordan? Det viste seg at kongen gav henne en god anledning til det da han enda en gang spurte hva hun ville be ham om. (Est 7:2) Esters «tid til å tale» var kommet.

¹⁷ Ester bad antagelig en stille bønn til sin Gud før hun sa til kongen: «Hvis jeg har funnet velvilje for dine øyne, konge, og hvis det synes kongen godt, så la min egen sjel bli gitt meg på min bønn og mitt folk på min anmodning.» (Est 7:3) Legg merke til at hun forsikret kongen om at hun respekterte hans vurdering med hensyn til hva som var godt. Så forskjellig Ester var fra Vasjti, kongens tidligere hustru, som med overlegg hadde ydmyket mannen sin! (Est 1:10–12) Dessuten kritiserte ikke Ester kongen for at han hadde vært så uklok at han hadde stolt på Haman. Hun bad isteden kongen inntrengende om å beskytte henne mot en fare som truet hennes eget liv.

18. Hvordan la Ester saken fram for kongen?

¹⁸ Det hun bad om, må ha gjort kongen både beveget og forbauset. Hvem våget å sette hans dronnings liv i fare? Ester sa videre: «Vi er blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli tilintetgjort, drept og utslettet. Hvis vi enda bare var blitt solgt til å være slaver og tjenestekvinner, skulle jeg ha forholdt meg taus. Men trengselen er ikke tilbørlig når den er til skade for kongen.» (Est 7:4) Legg merke til at Ester sa rett ut hva problemet var, samtidig som hun tilføyde at hun ikke ville ha sagt noe om saken hvis det bare var slaveri trusselen dreide seg om. Dette folkemordet ville imidlertid koste kongen så mye at hun ikke kunne tie om det.

19. Hva kan vi lære av Ester om kunsten å overbevise?

¹⁹ Esters eksempel lærer oss mye om kunsten å overbevise. Hvis du skulle trenge å ta opp et alvorlig problem med en av dine nærmeste eller med en som har myndighet, kan det være til stor hjelp å være både tålmodig, respektfull og åpenhjertig. – Ordsp 16:21, 23.

20, 21. (a) Hvordan avslørte Ester Haman, og hvordan reagerte kongen? (b) Hva gjorde Haman da han ble avslørt som en utspekulert og feig person?

²⁰ Ahasverus spurte myndig: «Hvem er dette, og hvor er den som har dristet seg til å gjøre slik?» Se for deg Ester mens hun pekte på Haman og sa: «Mannen, motstanderen og fienden, er denne onde Haman.» Anklagen hang i luften. Haman ble skrekkslagen. Se for deg hvordan den temperamentsfulle monarken ble rød i ansiktet da det gikk opp for ham at hans betrodde rådgiver hadde lurt ham til å undertegne en ordre som ville bety døden for hans egen kjære hustru! Kongen stormet ut i hagen for å gjenvinne fatningen. – Est 7:5–7.

²¹ Haman, som ble avslørt som den utspekulerte og feige personen han var, kastet seg ned for dronningens føtter. Da kongen kom inn i rommet igjen og så Haman på Esters løybenk mens han tryglet henne om nåde, ble han rasende og anklaget Haman for å prøve å voldta dronningen i kongens eget hjem. Denne anklagen betydde den sikre død for Haman. Han ble ført bort, med tildekket ansikt. En av kongens hoffmenn fortalte så kongen om den høye pælen som Haman hadde tenkt å få Mordekai hengt på. Ahasverus gav straks ordre om at Haman selv skulle henges på den. – Est 7:8–10.

22. Hvordan kan Esters eksempel lære oss å ikke oppgi håpet, bli kyniske eller miste troen?

²² I dagens urettferdige verden er det lett å tenke at vi aldri vil få se rettferdigheten seire. Har du noen gang følt det slik? Ester gav ikke opp håpet, ble ikke kynisk og mistet ikke troen. Da tiden var inne, tok hun modig til orde for det som var rett, og hun stolte på at Jehova ville gjøre resten. La oss gjøre det samme! Jehova har ikke forandret seg siden Esters tid. Han er fortsatt fullt ut i stand til å fange de onde og utspekulerte i deres egne feller, akkurat som han gjorde i Hamans tilfelle. – Les Salme 7:11–16.

Hun handlet uselvisk for Jehovas og hans folks skyld

23. (a) Hvordan belønnet kongen Mordekai og Ester? (b) Hvordan gikk den profetien Jakob uttalte på dødsleiet angående Benjamin, i oppfyllelse? (Se rammen «En oppfylt profeti».)

²³ Endelig fikk kongen vite hvem Mordekai var – ikke bare den som lojalt hadde beskyttet ham mot å bli snikmyrdet, men også Esters adoptivfar. Ahasverus lot Mordekai overta Hamans stilling som førsteminister. Kongen gav Hamans hus – deriblant hans enorme formue – til Ester, som satte Mordekai over det. – Est 8:1, 2.

24, 25. (a) Hvorfor kunne ikke Ester slappe av etter at Hamans plan var blitt avslørt? (b) Hvordan satte Ester livet på spill enda en gang?

²⁴ Kunne Ester slappe av nå som hun og Mordekai var trygge? Bare hvis hun hadde vært selvisk. På dette tidspunktet var Hamans dekret om at alle jøder skulle drepes, i ferd med å nå ut til alle deler av riket. Haman hadde kastet lodd, eller «pur» – tydeligvis en form for okkultisme – for å finne det beste tidspunktet for dette ondskapsfulle angrepet. (Est 9:24–26) Dagen lå riktignok flere måneder fram i tid, men den nærmet seg raskt. Var det fortsatt mulig å forhindre katastrofen?

²⁵ Ester risikerte uselvisk livet sitt enda en gang. Hun trådte igjen fram for kongen uten å være offisielt innbudt. Denne gangen gråt hun for sitt folk og tryglet mannen sin om at han måtte tilbakekalle det fryktelige dekretet. Men lover som var vedtatt i perserkongens navn, kunne ikke oppheves. (Dan 6:12, 15) Kongen gav derfor Ester og Mordekai fullmakt til å utstede en ny lov. Det ble sendt ut en ny kunngjøring, som gav jødene rett til å forsvare seg. Ilbud red ut til alle deler av riket for å gjøre jødene kjent med denne gode nyheten. Mange fikk nytt mot og håp. (Est 8:3–16) Vi kan se for oss at jødene i hele dette enorme riket væpnet seg og gjorde seg klare til kamp, noe de aldri kunne ha gjort uten dette nye dekretet. Men enda viktigere: Ville ‘hærstyrkenes Jehova’ være med sitt folk? – 1. Sam 17:45.

26, 27. (a) Hvor stor og avgjørende var den seieren som Jehova gav sitt folk? (b) Hvilken profeti ble oppfylt da Hamans sønner ble drept?

²⁶ Da den fastsatte dagen endelig kom, var Guds folk rede. Etter at nyheten om den nye førsteministeren, jøden Mordekai, hadde nådd ut overalt i landet, var det til og med mange persiske embetsmenn som hadde stilt seg på deres side. Jehova gav sitt folk en stor seier. Han beskyttet utvilsomt sitt folk mot å bli utsatt for fryktelige gjengjeldelsesaksjoner ved å la deres fiender bli grundig beseiret.a – Est 9:1–6.

²⁷ Det ville aldri kunne bli trygt for Mordekai å styre Hamans hus så lenge denne onde mannens ti sønner fortsatt levde. Også de ble drept. (Est 9:7–10) På den måten ble en bibelsk profeti oppfylt, for Gud hadde tidligere forutsagt at amalekittene, som hadde vist seg å være onde fiender av hans folk, skulle utslettes fullstendig. (5. Mos 25:17–19) Hamans sønner kan ha vært blant de aller siste gjenlevende av dette folket, som Gud hadde fordømt.

28, 29. (a) Hvorfor var det Jehovas vilje at Ester og hennes folk skulle være involvert i krigføring? (b) Hvordan kan vi ha stor nytte av Esters eksempel i dag?

²⁸ Ester måtte bære svært tunge byrder på sine unge skuldrer. Hun måtte for eksempel være med på å utstede kongelige dekreter som dreide seg om krig og henrettelser. Det kan ikke ha vært lett. Men det var Jehovas vilje at hans folk skulle bli beskyttet mot utslettelse. Nasjonen Israel skulle frambringe den lovte Messias, den eneste som kunne bringe håp til hele menneskeheten! (1. Mos 22:18) Guds tjenere i dag er glad for å vite at da Messias, Jesus, kom til jorden, forbød han sine etterfølgere fra da av å delta i bokstavelig krigføring. – Matt 26:52.

²⁹ De kristne deltar imidlertid i en åndelig krigføring. Og Satan er mer oppsatt enn noen gang på å bryte ned vår tro på Jehova Gud. (Les 2. Korinter 10:3, 4.) Så heldige vi er som har et slikt godt eksempel som Ester! Måtte vi i likhet med henne vise tro – ved å være kloke og tålmodige når vi prøver å overbevise noen, ved å være modige og ved uselvisk å være villige til å stå fram for å støtte Guds folk.