Romerne ødelegger Jerusalem

KORT tid før sin død i år 33 omtalte Jesus Jerusalem som en by «som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne». De fleste av byens innbyggere fulgte mønsteret fra tidligere tider og forkastet Guds Sønn. – Mt 23: 37.

Jesus forutsa hva som ville komme til å skje: «De dager skal komme over deg da dine fiender skal bygge en forskansning med spisse pæler omkring deg.» (Lu 19: 41–44) Han sa også: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da . . . må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene.» – Lu 21: 20, 21.

I år 66, etter et jødisk opprør, kom de romerske hærer under Cestius Gallus mot Jerusalem. Men som Josefus forteller, kalte Gallus «ganske plutselig sine menn tilbake, og skjønt han ikke hadde lidd noe tilbakeslag med hensyn til sine planer, brøt han helt ubegripelig opp fra byen». Dette gav de kristne anledning til å flykte fra Jerusalem, noe de også gjorde. Snart kom de romerske hærstyrker tilbake under ledelse av Titus. Denne gangen bygde de «en forskansning med spisse pæler», et 7,2 km langt gjerde som gikk rundt hele byen. Etter omkring fem måneders beleiring ble byen fullstendig ødelagt og templet lagt i ruiner. Dette skjedde i år 70. Tre år senere inntok romerne det siste stedet hvor jødene holdt stand, fjellfestningen Masada.

Ødeleggelsen av Jerusalem understreker hvor viktig det er å gi akt på Bibelens profetier.