BARAK
(Bạrak) [lyn].
Sønn av Abinoam fra Kedesj i Naftalis område. Tidlig i dommertiden falt israelittene fra den sanne tilbedelse, og Gud tillot derfor at de ble undertrykt av kanaaneerkongen Jabin i 20 år. Da de så ropte til Jehova om hjelp, utpekte han Barak som deres leder. (Dom 4: 1–3) Mens israelittenes kanaaneiske undertrykkere var sterkt bevæpnet, fantes det «ikke et skjold . . . å se, ikke en lanse, blant førti tusen i Israel». (Dom 5: 8) På Baraks tid gav Jehova imidlertid israelittene en uforglemmelig seier over deres fiender. (Sl 83: 9) De to beretningene om dette i Dommerne (i kapittel 4 og i Deboras og Baraks seierssang i kapittel 5) utfyller hverandre og tegner et levende bilde av det som hendte ved denne anledningen.
Profetinnen Debora, som dømte Israel på den tiden, ansporer Barak til å ta initiativet til å befri sitt folk. Barak sier seg villig til det, men på den betingelse at Debora blir med ham. Hun går med på det, men sier at Jehova i så fall vil overgi Jabins hærfører Sisera i en kvinnes hånd. – Dom 4: 4–9.
Barak rekrutterer 10 000 mann fra Naftali, Sebulon og andre stammer i Israel (Dom 4: 6; 5: 9–18) og drar opp på Tabor-fjellet. Da Sisera hører om dette, rykker han med sine styrker, som har 900 stridsvogner med jernljåer til rådighet, fram mot israelittene i Kisjons tørre elveleie (på Jisre’el-sletten). Med Barak i spissen drar den lett bevæpnede israelittiske hæren modig ned fra Tabor-fjellet, rede til å kjempe mot de tungt bevæpnede kanaaneerne. Men så blir Kisjon til en voldsom strøm, slik at fiendens vogner blir satt ut av spill. Ja, «fra himmelen kjempet stjernene, fra sine baner kjempet de mot Sisera. Kisjon-elven skylte dem bort». Barak og hans menn utnytter denne situasjonen til sin fordel, og beretningen sier: «Hele Siseras leir falt for sverdets egg. Ikke en eneste ble tilbake.» – Dom 5: 20–22; 4: 10–16.
Sisera selv flykter imidlertid fra stridsvognen sin og hæren sin og søker tilflukt i teltet til Jael, som er gift med Heber, en kenitt som står i et fredelig forhold til Jabin. Jael tar gjestfritt imot Sisera, men mens han sover, dreper hun ham ved å slå en teltplugg gjennom tinningene hans og ned i jorden. Da Barak kommer forbi, ber hun ham bli med inn i teltet, hvor han får se at Jehovas ord har gått i oppfyllelse; Sisera er ganske riktig blitt overgitt i en kvinnes hånd. (Dom 4: 17–22; 5: 24–27) Deretter kom de seierrike israelittenes hånd til å bli «hardere og hardere mot Jabin, Kanaans konge, inntil de hadde avskåret Jabin, Kanaans konge, fra livet». Denne delen av Israels land «hadde deretter ro i førti år». – Dom 4: 23, 24; 5: 31.
Barak blir nevnt som et trofast eksempel blant dem «som ved tro beseiret kongeriker i krig, . . . ble tapre i krig, jaget fremmedes hærer på flukt». – He 11: 32–34.
Barak kan være den «Bedan» som blir nevnt i 1. Samuelsbok 12: 11 (i LXX og Sy står det «Barak»). – Se BEDAN nr. 1.