HAGGAIS BOK

En inspirert bok i De hebraiske skrifter som er oppført blant de såkalte små profeter. Den består av fire budskaper fra Jehova til de jødene som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten i Babylon, med tilskyndelser til å fullføre gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem. Boken er også profetisk og forutsier blant annet at Jehovas hus skal bli fylt med herlighet, og at jordiske riker skal bli omstyrtet. – Hag 2: 6, 7, 21, 22.

Skrevet av Haggai; kanonisk. Boken er skrevet av profeten Haggai, som personlig overbrakte alle de budskapene som boken omfatter. (Hag 1: 1; 2: 1, 10, 20; se HAGGAI.) I de fleste gamle fortegnelser over De hebraiske skrifters bøker er Haggais bok riktignok ikke nevnt ved navn, men den er tydeligvis regnet med i uttrykket «de tolv små profeter», ettersom antallet ellers ikke ville ha vært fullt. Jødene har aldri dratt i tvil bokens plass blant De hebraiske skrifter, og at boken er kanonisk, slås endelig fast ved at Haggai 2: 6 er sitert i Hebreerne 12: 26. – Jf. Hag 2: 21.

Stil. Språket er enkelt og meningen krystallklar. Innimellom stilles det tankevekkende spørsmål. (Hag 1: 4, 9; 2: 3, 12, 13, 19) Haggais bok inneholder sterke irettesettelser og oppfordringer og oppmuntrende profetier. Guds navn, Jehova, forekommer 35 ganger i bokens 38 vers, og det blir tydelig vist at budskapene er fra Gud, og at Haggai tjener som Hans sendebud. – Hag 1: 13.

Tidspunkt og bakgrunn. De fire budskapene som Haggai skrev ned, ble forkynt i Jerusalem i løpet av en periode på omkring fire måneder i det andre året av perserkongen Dareios Hystaspes’ regjering (520 f.v.t.), og boken ble etter alt å dømme fullført i 520. (Hag 1: 1; 2: 1, 10, 20) Sakarja profeterte i samme periode og i samme hensikt. – Esr 5: 1, 2; 6: 14.

Budskaper av varig verdi. Haggais bok inngir blant annet tro på Jehova Gud, noe som jo er svært viktig for hans tjenere. Den viser at Gud er med sitt folk (Hag 1: 13; 2: 4, 5), og tilskynder dem til å sette hans interesser først i livet (Hag 1: 2–8; Mt 6: 33). Boken gjør det klart at en formalistisk gudsdyrkelse ikke behager Jehova (Hag 2: 10–17; jf. Jes 29: 13, 14; Mt 15: 7–9), og at trofaste gjerninger i harmoni med hans vilje på den annen side fører til velsignelser (Hag 2: 18, 19; jf. Ord 10: 22). Den skribenten som har nedskrevet Hebreerbrevet, viser at Haggai 2: 6 vil få en større oppfyllelse i forbindelse med Guds rike med Jesus Kristus som konge. – He 12: 26–29.

[Ramme på side 825]

HOVEDPUNKTER I HAGGAI

Fire budskaper som skulle motivere jødene til å komme i gang igjen med gjenoppbyggingen av Jehovas tempel

Skrevet i Jerusalem 17 år etter at jødene hadde vendt tilbake fra landflyktigheten; gjenoppbyggingen av templet var da ennå ikke fullført

Et budskap til et folk som bor i panelte hus mens Jehovas hus ligger i ruiner (1: 1–15)

Jehova gjør det klart for dem som mener at tiden ikke er moden til å bygge Jehovas hus, at det at dette arbeidet er blitt forsømt, har fått ham til å trekke tilbake sin velsignelse, slik at avlingene er dårlige og leiekarenes lønninger magre

Serubabel, Josva og resten av folket reagerer positivt; de får et løfte om at Jehova skal støtte dem i arbeidet med å gjenoppbygge templet; arbeidet starter

En kunngjøring om at Jehova vil fylle sitt hus med herlighet (2: 1–9)

For de eldre som har sett Salomos tempels herlighet, er den nye bygningen for ingenting å regne

Jehova oppfordrer Serubabel, Josva og resten av folket inntrengende til å være sterke, ikke motløse, og til å fortsette med arbeidet, idet han forsikrer dem om at det gjenoppbygde templets herlighet kommer til å overgå det forriges

Det blir vist at folket og alt dets arbeid er blitt urent i Guds øyne fordi gjenoppbyggingen av templet er blitt forsømt (2: 10–19)

Prestene svarer på noen spørsmål som får fram at hellighet ikke kan bli overført, men at urenhet kan det

Jehova oppmuntrer folket ved å kunngjøre at han fra den dagen da grunnvollen til templet blir lagt, vil utøse sin velsignelse og gjøre slutt på perioden med dårlige avlinger

Budskap til Serubabel om at Jehova ryster himlene og jorden (2: 20–23)

Når Jehova ryster himlene og jorden og til og med omstyrter rikers troner, kommer fiendene til å vende våpnene sine mot hverandre; ingen makt vil således kunne hindre gjenoppbyggingen av templet

Jehova skal la Serubabel bli som en seglring for ham. Slik garanterer han at Serubabels stilling er sikker uansett hva som måtte skje