HAVVOT-JA’IR
(Hạvvot-Jạ’ir) [Ja’irs teltbyer].
Noen landsbyer i Manasses område øst for Jordan. Det at benevnelsen «Gilead-landet» noen ganger også betegner hele Israels område øst for Jordan (Jos 22: 9), kan være forklaringen på at det noen steder sies at Havvot-Ja’ir lå i Gilead (4Mo 32: 40, 41), mens det andre steder sies at disse landsbyene lå i Basjan (5Mo 3: 14; Jos 13: 29, 30).
Ja’ir, en av Moses’ samtidige og en etterkommer av Juda gjennom Hesron (skjønt han også ble regnet som en etterkommer av Manasse), erobret disse «teltbyene», som etter alt å dømme var 23 i tallet, og gav dem navnet Havvot-Ja’ir, etter seg selv. (4Mo 32: 39–41; 5Mo 3: 14; 1Kr 2: 3, 21–23; se JA’IR nr. 1.) Mange år senere ble 30 byer som tilhørte dommeren Ja’irs sønner, kalt Havvot-Ja’ir. Noen kritikere betrakter dette som en motstridende forklaring på navnet Havvot-Ja’irs opprinnelse. Beretningen i Dommernes bok sier imidlertid ikke at navnet Havvot-Ja’ir ble brukt for første gang i denne senere perioden. Den sier ganske enkelt at navnet fremdeles var i bruk på den tiden da nedskrivningen fant sted, og at det ble brukt om disse 30 byene. – Dom 10: 3, 4.
I Salomos regjeringstid ble Ja’irs teltbyer regnet med i et av de områdene som det ble satt fogder over. (1Kg 4: 7, 13) De 60 byene som blir nevnt i 1. Kongebok 4: 13 og i andre skriftsteder (Jos 13: 30; 1Kr 2: 23), var på denne tiden befestede byer i Argob-området i Basjan og omfattet kanskje ikke de tallrike småbyene på landsbygda. (Jf. 5Mo 3: 4, 5.) Ja’irs «teltbyer» ble kanskje ikke regnet med blant de 60 byene, men dette kan ikke sies med sikkerhet.
På et ikke angitt tidspunkt i Israels historie ble Havvot-Ja’ir tatt av Gesjur og Syria. – 1Kr 2: 23.