JESJUA

(Jesjụa) [muligens en kortform av Jehosjua, som betyr «Jehova er frelse»].

1. En aronittisk prest som levde på Davids tid. Det 9. av de 24 skiftene som David inndelte prestene i, ble tildelt Jesjuas hus. Det er trolig det samme «Jesjuas hus» som er oppført i listen over dem som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon sammen med Serubabel i 537 f.v.t. – 1Kr 24: 1, 11, 31; Esr 2: 1, 36; Ne 7: 39.

2. En av de levittene som fikk som oppgave å føre tilsyn med utdelingen av tiender og bidrag i prestenes byer i kong Hiskias regjeringstid. – 2Kr 31: 15.

3. En israelitt som tilhørte Pahat-Moabs slekt. Noen av hans etterkommere vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon sammen med Serubabel. – Esr 2: 1, 2, 6; Ne 7: 11.

4. En øversteprest (i Haggai og Sakarja kalt Josva) som var sønn av Jehosadak og sønnesønn av Seraja. (Esr 3: 8; Ne 12: 26; 1Kr 6: 14) Han tilhørte Eleasars hus. – Se Esr 7: 1–5 angående slektslinjen fra Eleasar til Seraja.

Da Nebukadnesar ødela Jerusalem, drepte han Seraja, som da var øversteprest, og førte Jehosadak som fange til Babylon. (2Kg 25: 18–21; 1Kr 6: 14, 15) Jesjua vendte tilbake fra Babylon sammen med Serubabel i 537 f.v.t. og tjente som øversteprest for den tilbakevendte jødiske rest. (Esr 2: 2; 5: 2; Ne 7: 7; Hag 1: 1) Slik bevarte Jehova den øversteprestelige slektslinjen, så det kunne være øversteprester i Israel i tidsperioden mellom gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse og Messias’ komme. Sammen med Serubabel førte Jesjua an i arbeidet med å sette opp alteret og dernest, tilskyndt av profetene Haggai og Sakarja, i arbeidet med å gjenoppbygge templet. (Esr 3: 2; 5: 1, 2) Han inntok sammen med Serubabel et fast standpunkt overfor motstanderne av gjenoppbyggingen av templet. – Esr 4: 1–3.

Noen av de eldre blant de hjemvendte israelittene hadde sett Salomos tempels herlighet og var tilbøyelige til å betrakte det gjenoppbygde templet som ingenting sammenlignet med det. Profeten Haggai ble sendt for å tale til Serubabel og Josva (Jesjua) og si til dem at dette siste husets herlighet skulle bli større enn det første husets herlighet. Jehova skulle sørge for dette ved å føre «alle nasjonenes attråverdige ting» inn i templet. – Hag 2: 1–4, 7, 9.

Profeten Sakarja fikk et syn hvor han så øverstepresten Josva (Jesjua) stå framfor Jehovas engel og Satan stå ved hans høyre hånd for å stå ham imot. Josvas klær ble skiftet ut; i stedet for de tilskitnede klærne han hadde på seg, ble han kledd i høytidskjortler og fikk en ren turban. Deretter fikk Josva høre om Guds tjener Spire. – Sak 3: 1–8.

Ved en annen anledning befalte Jehova Sakarja å sette en krone på Josvas (Jesjuas) hode og si til ham: «Her er den mann som har navnet Spire. . . . han er den som skal bygge Jehovas tempel, . . . og han skal bli prest på sin trone.» Denne profetien måtte gjelde en som skulle komme en gang i framtiden, for under Moseloven var det et skarpt skille mellom prestedømmet og kongedømmet, og øverstepresten Josva hersket aldri som konge i Israel. – Sak 6: 11–13.

5. Overhodet for et levittisk fedrehus. Noen i hans fedrehus vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon sammen med Serubabel i 537 f.v.t. (Esr 2: 40; Ne 7: 43) Enten en representant for denne Jesjuas fedrehus eller en annen person som selv het Jesjua, bevitnet den ’bindende avtalen’ som prestene, fyrstene og folket inngikk om å vandre etter Guds lov. Han var sønn av Asanja (Ne 9: 38; 10: 1, 9), og han er trolig identisk med den Jesjua som blir nevnt i Nehemja 12: 8, 24.

«Josabad, Jesjuas sønn», en av de levittene som Esra overgav sølvet, gullet og redskapene til Guds hus til, tilhørte sannsynligvis denne Jesjuas fedrehus. – Esr 8: 33.

«Eser, Jesjuas sønn», en fyrste over Mispa, som arbeidet under Nehemja med å reparere Jerusalems mur, kan ha tilhørt den samme slekten. – Ne 3: 19.

6. En av de levittene som førte tilsyn med gjenoppbyggingen av templet. – Esr 3: 9.

7. En av de levittene som under Esras ledelse leste opp fra Moseloven, forklarte den for folket og førte an i tilbedelsen. Han kan ha tilhørt samme fedrehus som nr. 5. – Ne 8: 7; 9: 4, 5.

8. En by i den sørlige delen av Juda hvor noen av de hjemvendte jødene bodde i tiden etter landflyktigheten. Noen forskere mener at den lå der hvor dagens Tell al-Saweh (Tel Yeshua) ligger, 15 km østnordøst for Be’er-Sjeba. (Ne 11: 25, 26) Den kan være identisk med «Sjema» i Josva 15: 26 og muligens også med «Sjeba» i Josva 19: 2.