SJESBASSAR

(Sjesbạssar).

En mann som kong Kyros satte over de første jødene som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon. Da Sjesbassar førte jødene tilbake, tok han med seg de gull- og sølvredskapene som Nebukadnesar hadde røvet fra templet. Etter at Sjesbassar var kommet til Jerusalem, la han grunnvollen til det andre templet. – Esr 1: 7–11; 5: 14–16.

Det hersker delte meninger om hvem denne Sjesbassar var – om han var den samme som stattholderen Serubabel, eller om han var en annen person. Noen mener at kong Jehojakins sønn Sjenassar, som er nevnt i 1. Krønikebok 3: 18, kan være identisk med Sjesbassar på grunn av likheten mellom de to navnene, og også på grunn av Sjesbassars tittel «Judas fyrste» som forekommer i Esra 1: 8 i noen oversettelser (AS, RS, EN, NB; jf. NO). Denne teorien står imidlertid ikke særlig sterkt, for likheten mellom navnene er ikke stor, og Serubabel, en sønnesønn av Jehojakin, hadde like stor rett til tittelen «Judas fyrste [«høvding», NV ]» som en sønn.

Noen bibelkommentatorer sier i sin argumentasjon for at Sjesbassar og Serubabel er to forskjellige personer, at Kyros først utnevnte Sjesbassar til stattholder, men at Sjesbassar senere, i Dareios’ regjeringstid, ble etterfulgt av Serubabel, og at byggingen av templet derfor blir tilskrevet Serubabel.

Det ser likevel ut til at det er mest sannsynlig at Sjesbassar er identisk med Serubabel, og de fleste bibelkommentatorer og oppslagsverk deler denne oppfatningen. Det er interessant å merke seg følgende punkter: Det som blir tilskrevet Sjesbassar i de to passasjene hvor han blir nevnt ved navn, blir andre steder tilskrevet Serubabel. Begge blir omtalt som «stattholder». (Esr 1: 11; 2: 1, 2; 5: 2, 14, 16; Hag 1: 1, 14; 2: 2, 21; Sak 4: 9) I listen over dem som vendte tilbake fra landflyktigheten, opptrer Serubabel dessuten som lederen, mens navnet «Sjesbassar» overhodet ikke er nevnt. – Esr 2: 2; 3: 1, 2.

Det ser ut til at navnet Sjesbassar var et offisielt eller babylonsk navn som ble gitt til Serubabel, akkurat som Daniel og andre fikk offisielle navn ved hoffet. (Da 1: 7) «Sjesbassar» er et mer typisk kaldeisk navn enn «Serubabel». I Esra 5: 14–16 blir et offisielt brev sitert, og like forut for Esra 1: 7–11 er Kyros’ offisielle dekret blitt sitert. Dette kan være grunnen til at det som kan være et offisielt navn, blir brukt i disse passasjene.