Visste du dette?

Ble prinsippene i Moseloven virkelig fulgt når hverdagslige juridiske konflikter i det gamle Israel skulle avgjøres?

Ja, i mange tilfeller. Tenk over et eksempel. I 5. Mosebok 24:14, 15 står det: «Du skal ikke bedra en leiekar som er i vanskeligheter og er fattig, enten han er av dine brødre eller av dine fastboende utlendinger som er i ditt land, ... for at han ikke skal rope til Jehova mot deg og det skal bli en synd for deg.»

I nærheten av byen Ashdod i Israel er det blitt funnet et potteskår fra 600-tallet fvt. hvor det er skrevet en anmodning i en slik sak. I dette dokumentet, som muligens ble skrevet for en som arbeidet ute på åkeren, og som ble anklaget for ikke å levere den mengden korn han skulle, står det: «Etter at din tjener [han som kommer med anmodningen] hadde gjort seg ferdig med innhøstningen for noen dager siden, kom Hosjajahu, sønn av Sjobai, og tok din tjeners ytterkledning. ... Alle som arbeidet sammen med meg i den stekende solen under innhøstningen, kan bekrefte ... at det jeg sier, er sant. Jeg har ikke gjort noe galt. ... Hvis stattholderen ikke ser det som sin plikt å sørge for at din tjener får ytterkledningen sin tilbake, så gjør det i det minste av medfølelse! Du kan ikke forholde deg taus når din tjener er uten ytterkledning.»

Dette dokumentet «forteller om mer enn bare fortvilelsen til en arbeider som prøver å få tilbake [ytterkledningen sin]», sier historikeren Simon Schama. «Det viser også at [personen] må ha visst noe om den bibelske lovteksten, særlig de forbudene vi finner i 3. Mosebok og 5. Mosebok mot å behandle fattige dårlig.»