22 En gang mens Israel bodde i det landet, lå Ruben med Bilha, farens medhustru, og Israel fikk høre om det.+

Jakob hadde tolv sønner.

22 Ruben sa videre: «Dere må ikke utøse blod.+ Kast ham i denne brønnen i ødemarken, men ikke skad* ham.»+ Tanken hans var å redde ham og føre ham tilbake til faren.

3 Ruben,+ du er min førstefødte,+ min kraft og den første frukt av min manndom,* fremst i verdighet og fremst i styrke. 4 Du er hensynsløs som opprørte vannmasser og skal ikke være den fremste, for du la deg i din fars seng.+ Den gangen vanæret* du min seng. Han la seg faktisk i den!

14 Dette er overhodene for israelittenes fedrehus:* Sønnene til Ruben, Israels førstefødte,+ var Hanok, Pallu, Hesron og Karmi.+ Dette var Rubens slekter.

5 Dette er sønnene til Ruben,+ Israels førstefødte. Han var den førstefødte, men fordi han vanæret* sin fars seng,+ ble førstefødselsretten hans gitt til sønnene til Josef,+ Israels sønn. Ruben ble derfor ikke innført i slektsregistret som den som hadde førstefødselsretten.