5 Og når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene bort derfra, skal egypterne innse at jeg er Jehova.»+

9 Da sa Moses til farao: «Jeg overlater til deg å bestemme når jeg skal bønnfalle om at froskene må bli fjernet fra deg og fra tjenerne dine, folket ditt og husene dine. Bare i Nilen skal de bli igjen.» 10 Han svarte: «I morgen.» Og Moses sa: «Det skal bli som du har sagt, så du kan vite at ingen er som Jehova vår Gud.+

22 Den dagen skal jeg skille ut Gosen, der mitt folk bor. Det skal ikke finnes klegg der,+ og på grunn av dette skal du forstå at jeg, Jehova, er her i landet.+

29 Da sa Moses til ham: «Så snart jeg går ut av byen, skal jeg løfte hendene og be til Jehova. Tordenværet skal stanse, og haglet skal ikke fortsette lenger, for at du skal forstå at jorden tilhører Jehova.+

4 Jeg skal tillate at faraos hjerte blir hardt.+ Han kommer til å forfølge dem, og jeg skal gjøre min storhet kjent ved å beseire farao og hele hans hær.+ Og egypterne skal innse at jeg er Jehova.»+ Da gjorde israelittene dette.