28 Israels konge og Juda-kongen Jehọsjafat dro så opp til Ramot-Gịlead.+ 29 Israels konge sa nå til Jehọsjafat: «Jeg skal forkle meg og dra ut i kampen, men du bør ta på deg kongelige klær.» Dermed forkledde Israels konge seg, og de dro ut i kampen. 30 Kongen i Syria hadde gitt denne ordren til sine befalingsmenn for stridsvognene: «Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, bare mot Israels konge.» 31 Så snart befalingsmennene så Jehọsjafat, sa de til seg selv: «Det er Israels konge.» Derfor satte de kursen mot ham for å angripe ham. Da ropte Jehọsjafat om hjelp,+ og Jehova hjalp ham. Gud ledet dem bort fra ham. 32 Da befalingsmennene oppdaget at det ikke var Israels konge, sluttet de straks å følge etter ham.