22 Eli var nå veldig gammel, og han hadde hørt om alt det sønnene hans gjorde+ mot hele Israel, og om at de lå med de kvinnene som tjente ved inngangen til møteteltet.+ 23 Han sa til dem: «Hvorfor gjør dere slike ting? Det jeg hører om dere fra hele folket, er ikke bra. 24 Nei, mine sønner, det er ikke noe godt rykte jeg hører om dere blant Jehovas folk. 25 Hvis en mann synder mot en annen mann, kan jo noen be til Jehova for ham.* Men hvis en mann synder mot Jehova,+ hvem kan da be for ham?» Men de ville ikke høre på faren sin, for Jehova hadde bestemt at de skulle dø.+

8 Da Samuel var blitt gammel, satte han sønnene sine til dommere over Israel. 2 Hans førstefødte sønn het Joel, og den andre het Ạbija.+ De var dommere i Beer-Sjeba. 3 Men sønnene fulgte ikke i farens fotspor. De var ute etter uærlig fortjeneste,+ tok imot bestikkelser+ og dømte urettferdig.+

14 Straks sa David til alle de tjenerne han hadde hos seg i Jerusalem: «Kom, vi må flykte!+ For ingen av oss kan slippe unna Ạbsalom. Skynd dere, for ellers vil han raskt innhente oss og føre ulykke over oss og drepe alle i byen med sverdet!»+