10 Da sa jeg: «Å, Suverene Herre Jehova! Du har fullstendig bedratt dette folket+ og Jerusalem ved å si: ‘Dere skal få fred’,+ når vi har sverdet mot strupen.»*

Og mitt folk elsker å ha det slik.+

Men hva skal dere gjøre når enden kommer?»

13 «For alle sammen, fra den minste til den største, skaffer seg uærlig fortjeneste.+

Hver og en, fra profet til prest, bedrar andre.+

14 De prøver å helbrede sammenbruddet* til mitt folk på en lettvint* måte ved å si:

16 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:

«Hør ikke på ordene fra de profetene som profeterer for dere.+

De fører dere bak lyset.*

17 Igjen og igjen sier de til dem som ikke har noen respekt for meg:

‘Jehova har sagt: «Dere skal ha fred.»’+

Og til alle som følger sitt eget trassige hjerte, sier de:

‘Ingen ulykke skal ramme dere.’+

8 ‘Hvis en nasjon eller et rike ikke vil tjene babylonerkongen Nebukadnẹsar og nekter å legge sin nakke under babylonerkongens åk, skal jeg straffe den nasjonen med sverd,+ matmangel og pest’,* sier Jehova, ‘helt til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.’

9 ‘Hør derfor ikke på profetene, spåmennene, drømmerne, magikerne og trollmennene deres, som sier til dere: «Dere kommer ikke til å tjene Babylons konge.» 10 De profeterer nemlig løgn for dere, slik at dere kommer til å bli ført langt bort fra landet deres. Jeg skal drive dere bort, og dere skal gå til grunne.

10 Alt dette skal skje fordi de har ført mitt folk vill ved å si: «Det er fred!», når det ikke er noen fred.+ Når det blir bygd en skrøpelig vegg, pusser de den med kalk.’*+

Likevel støtter de seg* til Jehova og sier:

«Er ikke Jehova med oss?+

Ingen ulykke vil ramme oss.»+