Salmene

 2 Hvem kan fortelle om alle Jehovas store gjerninger

eller forkynne om alt det fantastiske han har gjort?+

 3 Lykkelige er de som handler rettferdig,

de som alltid gjør det som er rett.+

Ta deg av meg og frels meg,

 5 så jeg kan oppleve den godhet du viser dine utvalgte,+

så jeg kan glede meg sammen med din nasjon,

så jeg stolt kan lovprise* deg sammen med din eiendom.*

De husket ikke din store lojale kjærlighet,

men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.+

 8 Men han reddet dem for sitt navns skyld,+

for å gjøre kjent sin makt.+

10 Han reddet dem fra deres motstandere+

og befridde dem fra fiendens hånd.+

11 Vannmassene dekket motstanderne,

ikke én av dem overlevde.*+

12 Da trodde de på hans løfte,+

og de begynte å lovsynge ham.+

13 Men snart glemte de det han hadde gjort,+

de ventet ikke på hans veiledning.

14 De ga etter for sine selviske ønsker i ødemarken,+

de satte Gud på prøve i ørkenen.+

15 Han ga dem det de ba om,

men så lot han dem bli rammet av sykdom som tærte dem bort.+

16 I leiren ble de misunnelige på Moses

og på Aron,+ Jehovas hellige.+

17 Da åpnet jorden seg og slukte Datan,

og den lukket seg over dem som var sammen med Ạbiram.+

18 En ild begynte å brenne midt iblant dem,

en flamme fortærte de onde.+

19 De laget en kalv ved Horeb,

de bøyde seg for en metallstatue.*+

20 De byttet bort min herlighet

mot bildet av en gressetende okse.+

21 De glemte Gud,+ sin Frelser,

som hadde gjort storverk i Egypt,+

22 enestående gjerninger i Kams land,+

ærefryktinngytende ting ved Rødehavet.+

23 Han tenkte å gi ordre om at de skulle utslettes,

men Moses, hans utvalgte, gikk imellom*

for å vende bort hans ødeleggende harme.+

24 Så snakket de negativt om det herlige landet,+

de trodde ikke på hans løfte.+

25 De fortsatte å klage i teltene sine,+

de lyttet ikke til Jehovas røst.+

26 Da løftet han hånden og sverget

at han skulle la dem dø i ødemarken.+

27 Han skulle la deres etterkommere falle blant nasjonene,

og han skulle spre dem rundt omkring i landene.+

28 Så begynte de å tilbe* Baal-Peor,+

og de spiste av det som ble ofret til de døde.*

29 De provoserte Gud ved det de gjorde,+

og det brøt ut en plage blant dem.+

30 Men da Pịnehas sto fram og grep inn,

stanset plagen.+

31 Han vil derfor bli regnet som rettferdig

i alle generasjoner til evig tid.+

32 De provoserte Gud ved Merịba-kilden,*

og det gikk ille for Moses på grunn av dem.+

33 De gjorde ham* bitter,

og han talte uten å tenke seg om.+

34 De utslettet ikke folkene,+

slik Jehova hadde befalt dem å gjøre.+

35 Men de blandet seg med nasjonene+

og begynte* å leve som dem.+

36 De fortsatte å tjene deres avguder,+

som ble en felle for dem.+

37 De ofret sine sønner

og døtre til demoner.+

38 De utøste uskyldig blod,+

blodet av sine sønner og døtre,

som de ofret til Kạnaans avguder.+

39 De ble urene ved det de gjorde,

de drev åndelig prostitusjon ved sine handlinger.+

40 Derfor flammet Jehovas vrede opp mot hans folk,

og han fikk avsky for sin eiendom.*

41 Gang på gang overga han dem til nasjonene,+

så de som hatet dem, kunne herske over dem.+

42 Deres fiender undertrykte dem,

og de var underlagt deres makt.*

43 Mange ganger reddet han dem,+

men de gjorde opprør og var ulydige,+

og de ble ydmyket på grunn av sin synd.+

44 Men han så deres nød+

og hørte deres rop om hjelp.+

45 For deres skyld husket han sin pakt,

og hans store lojale kjærlighet fikk ham til å ha medlidenhet med dem.*+

46 Han fikk alle som holdt dem fanget,

til å synes synd på dem.+

47 Frels oss, Jehova vår Gud,+

og samle oss inn fra nasjonene,+

så vi kan takke ditt hellige navn

og lovprise deg med jubel.+

48 Måtte Jehova, Israels Gud, bli lovprist

i all evighet.*+