Apostlenes gjerninger

4 Mens de to talte til folket, kom prestene, lederen for tempelvaktene og saddukeerne+ bort til dem. 2 De var irritert fordi apostlene underviste folket og åpent forkynte at Jesus var blitt oppreist fra døden.*+ 3 Og de arresterte dem og satte dem i fengsel+ til neste dag, for det var allerede kveld. 4 Men mange av dem som hadde hørt talen, begynte å tro, og tallet på troende menn kom opp i omkring 5000.+

5 Neste dag kom folkets ledere, de eldste og de skriftlærde sammen i Jerusalem. 6 Der var også overpresten Annas+ og Kaifas,+ Johannes, Aleksander og alle som var i slekt med overpresten. 7 De stilte Peter og Johannes midt iblant seg og begynte å spørre dem ut: «Med hvilken kraft eller i hvilket navn gjorde dere dette?» 8 Da ble Peter fylt med hellig ånd+ og sa til dem:

«Folkets ledere og eldste! 9 Vi blir i dag forhørt om en god gjerning mot en mann som var lam,+ og dere vil vite hvem som gjorde denne mannen frisk. 10 Dere og hele Israels folk skal vite at i Jesu Kristi, nasareerens, navn,+ han som dere pælfestet,+ men som Gud oppreiste fra døden+ – på grunn av ham står denne mannen frisk foran dere. 11 Denne Jesus er ‘den steinen som dere bygningsmenn behandlet som verdiløs, og som er blitt hovedhjørnesteinen’.*+ 12 Og det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden* er det ikke gitt menneskene noe annet navn+ som vi kan bli frelst ved.»+

13 Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og skjønte at de var vanlige mennesker uten utdannelse,*+ ble de forundret. Og det gikk opp for dem at disse mennene hadde vært sammen med Jesus.+ 14 De så at den mannen som var blitt helbredet, sto der sammen med dem,+ og de visste ikke hva de skulle si.+ 15 Da befalte de dem å gå ut av sanhedrịnsalen, og de begynte å diskutere saken med hverandre 16 og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene?+ Det er jo et faktum at de har gjort et helt spesielt mirakel,* et som alle innbyggerne i Jerusalem kjenner til,+ og det kan vi ikke nekte for. 17 La oss true dem og si at de må slutte å snakke med noen på grunnlag av det navnet, så dette ikke sprer seg enda mer blant folket.»+

18 Så kalte de dem inn og ga dem ordre om at de ikke skulle si noe som helst eller undervise på grunnlag av Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes svarte: «Dere får selv bedømme om det er rett i Guds øyne å høre mer på dere enn på Gud. 20 Men vi for vår del kan ikke holde opp med å snakke om det vi har sett og hørt.»+ 21 Da truet de dem enda mer, og så lot de dem gå. De fant nemlig ikke noe grunnlag for å straffe dem, og de var redde for folket,+ som alle sammen æret Gud på grunn av det som hadde skjedd. 22 Den mannen som var blitt helbredet ved dette miraklet,* var over 40 år.

23 Etter at de var blitt løslatt, gikk de til de andre disiplene og fortalte om det overprestene og de eldste hadde sagt til dem. 24 Da de andre hørte dette, ba de alle sammen høyt til Gud:

«Suverene Herre, du er den som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.+ 25 Du sa ved hellig ånd gjennom vår forfader David,+ din tjener: ‘Hvorfor var nasjonene i opprør, og hvorfor tenkte folkene ut tomme planer?* 26 Jordens konger stilte seg opp, og lederne samlet seg alle som en mot Jehova* og mot hans salvede.’*+ 27 Ja, både Herodes, Pontius Pilatus,+ mennesker fra nasjonene og Israels folkegrupper samlet seg i denne byen mot din hellige tjener Jesus, som du salvet,+ 28 for å gjøre det som du ved din makt og etter din hensikt hadde bestemt skulle skje.+ 29 Og nå, Jehova,* vær oppmerksom på truslene deres, og hjelp dine slaver til å fortsette å forkynne ditt ord med stor frimodighet. 30 Fortsett å rekke ut din hånd for å helbrede, og la det skje mirakler og undere*+ ved din hellige tjener Jesu navn.»+

31 Da de hadde bedt denne inderlige bønnen,* ristet stedet der de var samlet, og de ble alle sammen fylt med den hellige ånd+ og forkynte Guds ord med frimodighet.+

32 Alle de troende var forent i hjerte og sinn.* Og ingen av dem så på noe av det de eide, som sitt eget, men de hadde alt felles.+ 33 Apostlene fortsatte å vitne med stor kraft om at Herren Jesus var blitt oppreist,+ og de ble alle vist stor ufortjent godhet. 34 Ingen av dem manglet nødvendige ting,+ for alle som eide jordstykker eller hus, solgte dem og kom med pengene 35 og overleverte dem til apostlene.+ Så delte man ut til hver enkelt, slik at alle fikk det de trengte.+ 36 Josef, for eksempel, som apostlene også kalte Bạrnabas+ (som betyr «trøstens sønn»), en levitt fra Kypros, 37 eide et jordstykke. Han solgte det og kom med pengene og overleverte dem til apostlene.+