Når du vurderer å kjøpe et hus, vil du selvfølgelig se alle detaljene av huset før du bestemmer deg for å kjøpe det. Vi kan gjøre noe lignende når vi leser og studerer Bibelen. Hvis du nøyer deg med å lese raskt igjennom den, lærer du kanskje bare enkle fakta – «det grunnleggende i Guds hellige uttalelser». (Hebr 5:12) Men akkurat som du trenger å gå inn i et hus for å lære mer om det, må du ta deg tid til å studere Bibelen grundig for å bli kjent med alle detaljene i den. En veldig god måte å studere Bibelen på er å se hvordan de forskjellige delene av budskapet i den henger sammen. Forsøk å forstå ikke bare hvilke sannheter du tror på, men også hvorfor du tror på dem. For å forstå Guds Ord må vi lære dype bibelske sannheter. Apostelen Paulus oppfordret sine brødre og søstre til å studere Guds Ord grundig, slik at de fullt ut kunne «forstå bredden og lengden og høyden og dybden» av sannheten. Da ville de «bli rotfestet og grunnfestet» i sin tro. (Ef 3:14–19) Vi må gjøre det samme. w23.10 18–19 avsn. 1–3

Bibelen inneholder mange eksempler på personer som var tålmodige. Hvorfor ikke ha et studieprosjekt og lære mer om dem? David, for eksempel, ble allerede som ung salvet til å være Israels framtidige konge, men han måtte vente i mange år før han fikk kongemakten. Simeon og Anna tjente Jehova trofast mens de ventet på den lovte Messias. (Luk 2:25, 36–38) Når du studerer slike beretninger, så se etter svarene på disse spørsmålene: Hva hjalp denne personen til å være tålmodig? Hvilke fordeler hadde han av å være tålmodig? Hvordan kan jeg etterligne ham? Du kan også lære av dem som ikke var tålmodige. (1. Sam 13:8–14) Spør deg selv: «Hva var det som gjorde at de manglet tålmodighet? Hvilke dårlige konsekvenser fikk det at de var utålmodige?» w23.08 24 avsn. 15

Apostelen Peter var lojal. Han lot ikke noe få ham til å slutte å følge Jesus. Han viste sin lojalitet en gang Jesus sa noe som disiplene hans ikke forsto. (Joh 6:68) Uten å vente på en forklaring sluttet mange å følge Jesus. Men ikke Peter. Han visste at det bare var Jesus som hadde «det evige livs ord». Jesus visste at Peter og de andre apostlene kom til å svikte ham. Likevel sa han til Peter at han var sikker på at han ville komme tilbake og fortsette å være trofast. (Luk 22:31, 32) Jesus visste at «ånden er ivrig, men kroppen er svak». (Mark 14:38) Så selv etter at Peter hadde nektet for at han kjente Jesus, ga ikke Jesus ham opp. Da Jesus var blitt oppreist, viste han seg for Peter – tydeligvis mens Peter var alene. (Mark 16:7; Luk 24:34; 1. Kor 15:5) Tenk hvor oppmuntrende dette må ha vært for den motløse apostelen! w23.09 22 avsn. 9–10