Apostelen Peter var lojal. Han lot ikke noe få ham til å slutte å følge Jesus. Han viste sin lojalitet en gang Jesus sa noe som disiplene hans ikke forsto. (Joh 6:68) Uten å vente på en forklaring sluttet mange å følge Jesus. Men ikke Peter. Han visste at det bare var Jesus som hadde «det evige livs ord». Jesus visste at Peter og de andre apostlene kom til å svikte ham. Likevel sa han til Peter at han var sikker på at han ville komme tilbake og fortsette å være trofast. (Luk 22:31, 32) Jesus visste at «ånden er ivrig, men kroppen er svak». (Mark 14:38) Så selv etter at Peter hadde nektet for at han kjente Jesus, ga ikke Jesus ham opp. Da Jesus var blitt oppreist, viste han seg for Peter – tydeligvis mens Peter var alene. (Mark 16:7; Luk 24:34; 1. Kor 15:5) Tenk hvor oppmuntrende dette må ha vært for den motløse apostelen! w23.09 22 avsn. 9–10

Jehova tilgir, eller dekker over, syndene til dem som tror på ham. Han vil ikke kreve dem til regnskap for de feilene de har gjort. (Sal 32:1, 2) Han ser på dem som skyldfrie og rettferdige på grunn av deres tro. Selv om Abraham, David og andre trofaste tjenere for Jehova ble erklært rettferdige, var de fortsatt ufullkomne syndere. Men på grunn av deres tro så Jehova på dem som skyldfrie, spesielt sammenlignet med dem som ikke tjente ham. (Ef 2:12) Apostelen Paulus forklarer i Romerbrevet at man må ha tro for å få et personlig vennskap med Jehova. Sånn var det for Abraham og David, og sånn er det for oss også. w23.12 3 avsn. 6–7

I dag har alle kristne det privilegiet å bære fram ofre til Jehova ved å bruke sin tid, sine krefter og sine materielle midler i tjenesten for ham. Vi kan vise at vi er takknemlige for at vi har det privilegiet å tilbe Jehova, ved å gi ham vårt aller beste. Apostelen Paulus trekker fram forskjellige sider ved vår tilbedelse som vi ikke må ta lett på. (Hebr 10:22–25) Han nevner det å be til Jehova, forkynne for andre, komme sammen på møtene og oppmuntre hverandre. Vi må legge stadig større vekt på dette «etter hvert som [vi] ser at [Jehovas dag] nærmer seg». I slutten av Åpenbaringen sier Jehovas engel to ganger for å understreke: «Det er Gud du skal tilbe!» (Åp 19:10; 22:9) Vi må aldri glemme denne dype åndelige sannheten om Jehovas store åndelige tempel, og vi må fortsette å sette pris på at vi har det privilegiet å tilbe vår store Gud! w23.10 29 avsn. 17–18