Job
10 Jeg er lei av livet.+
Jeg vil ikke holde min klage tilbake.
Jeg vil tale i min dype fortvilelse!*
2 Jeg skal si til Gud: ‘Ikke erklær meg skyldig.
Fortell meg hvorfor du strider mot meg.
3 Hva gir det deg å undertrykke,
å forakte det du selv har skapt,+
samtidig som du er velvillig innstilt til de ondes råd?
4 Har du et menneskes øyne?
Ser du slik som dødelige mennesker ser?
5 Er dine dager som dødelige menneskers dager
og dine leveår som en manns leveår,+
6 siden du leter etter feil hos meg
og søker etter min synd?+
7 Du vet at jeg ikke er skyldig.+
Og ingen kan redde meg fra din hånd.+
8 Dine egne hender har formet meg og laget meg,+
men nå vil du utslette meg fullstendig.
10 Helte du meg ikke opp som melk
og fikk meg til å stivne som ost?
11 Med hud og kjøtt kledde du meg,
med knokler og sener vevde du meg sammen.+
12 Du har gitt meg liv og vist meg lojal kjærlighet.
Omsorgsfullt har du beskyttet min livskraft.*+
13 Men i hemmelighet bestemte du deg for å gjøre alt dette.*
Jeg vet at det kommer fra deg.
14 Hvis jeg syndet, ville du se det,+
og du ville ikke frikjenne meg for skyld.
15 Hvis jeg er skyldig, så ve meg!
16 Hvis jeg likevel løfter hodet, jager du etter meg som en løve+
og viser igjen din makt mot meg.
17 Du fører fram nye vitner mot meg,
blir enda mer vred på meg
og lar meg bli rammet av motgang igjen og igjen.
18 Hvorfor lot du meg komme ut av mors liv?+
Jeg skulle ha dødd før noen kunne se meg.
19 Da ville det ha vært som om jeg aldri hadde vært til.
Jeg ville ha blitt ført rett fra mors liv til graven.’