KE MEDENGEI EL KMO NGERANG?
Ngera osengir tirke el mengiis a chutem el kirel a Biblia?
A doltirakl er a babier el Biblical Archaeology Review, e a remengiis a chutem a mla metik a klalo el ochotii el kmo “ngkesengil e te 50” el chad el medung a ngklir er aike el Bades el tekoi er a Hebru a mera el mle chad. A 14 er tir a mle king er a Juda me a Israel, el uldimukl er a remerael a chisir el chad el ua David me a Hesekia, me a dirrek el Menahem me a Peka el rechad a diak el sal medengelterir. Tia el babier a dirrek el ulemasech a ngklir a re 5 el Farao er a Ekipten, me a 19 el king er a Asiria, me a Babilon, me a Moab, me a Persia, me a Siria. Engdi a remengiis a chutem a dimlak di lebetik a klalo el melutk er a reking el medung a ngklir er a Biblia. Te dirrek el kiliis a klalo el melutk er a rengarbab el prist, me a chad er a omeluches me a relmuut el bebil.
Tia el babier a dirrek el dilu el kmo, “te betok a rechellimosk el kongei” aika el tekoi. Me a lmuut el tang, aike el Bades el tekoi er a Grik a dirrek el mesaod el kirir tirke el mle chad er a irechar. Me a remengiis a chutem a mla kmiis a klalo el melutk er a rebetok er tir, el ua Herodes, me a Pontius Pilatus, me a Tiberius, me a Kaifas, me a Serkius Paulus.
Ngoingerang e ngmlo diak a laion er aike el beluu el medung er a Biblia?
Me alta ngdiak a laion el omais er a beluu er a Israel er chelechang, engdi ngar er ngii a bekord el 150 el bades el ochotii el kmo tirke el milluches er a Biblia a mle medengei aika el charm. A betok er aika el bades a di belkul a tekoi, engdi a bebil a mesaod el kirel a mera el laion. El ua tiang, a Samson, me a David, me a Benaia a milekoad a laion. (Mengeteklel 14:5, 6; 1 Samuel 17:34, 35; 2 Samuel 23:20) Me a lebebil er a taem e a laion a kuk milekodeterir a rechad.—1 King 13:24; 2 King 17:25.
A irechar e a laion er a Asia (Panthera leo persica) a ulemais er a beluu er a Asia Minor me a Gris me a Palestine me a Siria me a Mesopotamia me a diluchesngebard er a India. Me a rebetok el chad er aika el beluu a mle medakt er ngii el charm, e dirrek el mirruul a sunga er ngii. Ngar er a ta er a klou el rael er a Babilon e ngmla er ngii a rengnga el chelsbereber er ngii a klebokel el sunga er a laion.
Tirke el teloi er aike el crusade el mla er a ngii er a bekord el rak er a 1200 a ulemekbat a laion el omekoad. Me a uriul er a rak er a 1300 e ngmlo diak a laion er aika el beluu. Me nguaisei, engdi a lebebil er a taem e a rechad el ngar er a Mesopotamia me a Siria a miles aika el charm el mo lmuut er aike el rak er a 1800. Me ngar er a bekord el rak er a 1900 e a rechad a dirrek el miles a laion er a Iran me a Iraq.