Garem Gudfala Wei

HAO NAO MAN SAVVE GAREM GUDFALA WEI?

Man wea garem gudfala wei hem luksavve wanem nao stret and no stret. Hem no followim feeling nomoa. Bat, hem bae followim olketa principle for helpem hem for duim wanem hem stret, nomata taem hem stap seleva.

WHY HEM IMPORTANT FOR GAREM GUDFALA WEI

Maet olketa pikinini herem olketa rong idea abaotem wanem hem stret and no stret from olketa skul fren, music, movie, and TV program. Olketa idea hia savve mekem olketa for daotem sapos wanem parents teachim olketa hem stret.

Diswan hem kasem staka teenager. Wanfala buk sei teenager “need for luksavve pipol bae putim hevi long hem for duim samting wea bae mekem olketa laekem hem.” Buk sei tu “hem mas no fraet for duim wanem hem savve hem stret nomata olketa fren bilong hem no laekem datwan.” So taem pikinini smol yet, parents need for teachim hem for luksavve long wanem hem stret.

HAO FOR TEACHIM PIKININI FOR GAREM GUDFALA WEI

Teachim wanem hem stret and no stret.

BIBLE PRINCIPLE: “Pipol wea mature . . . luksavve long wanem hem stret and wanem hem no stret.”—Hebrew 5:14.

• Iusim kaen toktok for helpem pikinini luksavve long wanem hem gud and nogud. Iu savve iusim olketa kaen toktok olsem: “Honest or laea,” “trustim or konman,” “kaen or selfish.” Gogo pikinini bae luksavve long wanem hem gud for duim and wanem hem nogud.

• Helpem pikinini luksavve why samting hem stret or no stret. Olsem example, askem olketa kwestin olsem: Why nao hem gud for mas evritaem honest? Wanem nao bae happen sapos iu laea long fren bilong iu? Why nao hem no stret for steal? Taem iu story long pikinini, helpem hem for tingim hao hem savve garem gudfala wei.

• Explainim why hem gud for garem olketa gudfala wei. Iu savve sei: “Sapos iu honest, olketa narawan bae trustim iu,” or “Sapos iu kaen, olketa pipol bae laekem iu.”

Evriwan shud luksavve full famili garem olketa gudfala wei.

BIBLE PRINCIPLE: “Gohed for lukluk gud long iufala seleva.”—2 Corinth 13:5.

• Evriwan long famili shud garem olketa gudfala wei, mekem iu fit for sei:

  • “Famili bilong iumi no savve laea.”

  • “Iumi no hitim narawan long famili or shoutim hem.”

  • “Iumi no tok raf or tok spoelem narawan long famili.”

Pikinini bilong iu bae luksavve famili no followim olketa rul nomoa bat evriwan long famili laek for garem gudfala wei.

• Storyim long pikinini hao iu laekem evriwan long famili for garem gudfala wei. For teachim pikinini bilong iu, storyim samting wea kasem narawan. Storyim hao tingting bilong iu abaotem datwan maet difren from wanem olketa herem long TV or long skul. Askem pikinini olketa kwestin olsem: “Sapos datwan kasem iu, wanem nao bae iu duim?” And “Hao nao famili bilong iumi maet deal witim datwan?”

Helpem pikinini for laek duim stret samting.

BIBLE PRINCIPLE: “Gohed for garem gudfala konsens.” —1 Peter 3:16.

• Praisem pikinini taem hem showimaot gudfala wei. Praisem pikinini taem hem duim stret samting and storyim why datwan hem gud. Olsem example, iu savve sei: “Mi barava hapi long iu bikos iu honest.” Taem pikinini talemaot hem duim samting wea no stret, praisem hem from hem no fraet for talem datwan bifor iu stretem pikinini.

• Stretem eni nogud wei. Taem pikinini duim samting wea no stret, helpem hem for luksavve hem mas deal witim samting wea kamaot from datwan. Pikinini shud luksavve why samting wea hem duim hem rong and hao datwan hem difren from gudfala wei bilong famili. Samfala parents hol bak for stretem pikinini bikos olketa no laekem hem for feel nogud, bat taem parents stretem pikinini, datwan bae trainim konsens and helpem hem for no duim moa datfala rong samting.