Taem Marit Partner Bilong Iu Hem Dae
BIBLE sei hasband mas “lovem waef bilong hem olsem hem lovem hemseleva.” Waef “mas barava respectim hasband bilong hem.” Tufala mas kamap “wanfala body nomoa.” (Eph. 5:33; Gen. 2:23, 24) Gogo, love and feeling for laek faithful long each other hem kamap moa strong. Olsem olketa rut bilong tufala tree wea grow klosap long each other, feeling bilong hasband and waef wea hapi long marit bilong tufala hem join tugeta and kamap strong.
Bat waswe sapos wanfala hem dae? Taem datwan happen, datfala klos wei for fren hem finis nao. Partner bilong hem savve sorre, lonely, and maet hem feel kros or guilty tu. Insaed 58 year wea Daniella hem marit, hem savve long staka wea marit partner bilong olketa hem dae.a Bat bihaen hasband bilong hem dae, hem sei: “Long firstaem mi nating minim feeling bilong olketa. Bat taem diswan kasem mi nao, mi just minim.”
SORRE WEA NO SAVVE FINIS KWIKTAEM
Samfala man wea duim research sei hevi wea man kasem taem marit partner dae hem winim eni nara hevi. Plande wea marit partner bilong olketa dae agree witim datwan. Hasband bilong Millie dae bihaen tufala marit for 25 year. Nomata datwan hem longtaem bifor, taem hem story abaotem feeling bilong hem distaem, hem sei: “Mi feel olsem mi numb.”
Susan tingse olketa widow woman wea sorre for staka year bihaen hasband bilong olketa dae olketa ova tumas long feeling bilong olketa. Then hasband bilong hem wea tufala marit for 38 year hem dae. Nomata 20 year go pas finis, hem sei: “Evriday mi tingim hem.” Plande taem hem krae bikos hem barava missim hem.
Bible tu showimaot taem marit partner dae man savve sorre for longfala taem. Taem Sarah dae, hasband bilong hem Abraham “sorre and hem krae.” (Gen. 23:1, 2) Nomata Abraham bilivim man wea dae savve laef bak, hem barava sorre taem waef bilong hem dae. (Heb. 11:17-19) Jacob barava lovem waef bilong hem Rachel, and bihaen hem dae hem nating forgetim hem. Hem story abaotem waef bilong hem long olketa son bilong hem.—Gen. 44:27; 48:7.
Wanem nao iumi savve lanem from olketa example hia long Bible? Olketa wea marit partner dae savve sorre for plande year. Taem olketa krae and sorre, iumi mas no tingse olketa ova tumas, bat iumi mas luksavve hem nao samting wea savve kasem man taem partner bilong hem dae. Maet for staka year iumi mas sapotim olketa and trae for minim feeling bilong olketa.
TINGIM TUDAY NOMOA
Laef bilong samwan bihaen marit partner bilong hem dae hem no olsem taem hem singol bifor. Bihaen tufala marit for staka year, hasband savve hao for comfortim waef bilong hem and encouragem hem taem hem sorre or feel nogud long eni samting. Sapos hasband dae, datfala love and comfort hem nomoa nao. Olsem tu, waef savve hao for encouragem hasband bilong hem and mekem hem feel hapi. Naesfala toktok wea hem talem, wei wea hem lukaftarem hasband and tingim hem, hem barava spesol samting. Sapos waef dae, hem savve misstim tumas evri samting wea waef savve duim for hem. Dastawe, taem samfala wea marit partner dae olketa tingim future, datwan savve mekem olketa fraet and wari tumas. Wanem Bible principle nao savve helpem olketa for no wari and for garem peace?
Jesus sei: “No warim samting wea bae happen tumoro, leavim go datwan for tumoro nao, bikos evri day bae olketa problem kamap. Tingim nomoa olketa problem wea iufala kasem tuday.” (Matt. 6:34) Taem Jesus talem datfala toktok, hem story abaotem olketa physical need bilong iumi, bat toktok hia helpem tu staka wea marit partner bilong olketa dae. Charles, wea waef bilong hem dae hem sei olsem bihaen samfala month: “Mi still missim Monique tumas, and samfala taem datfala feeling hem strong winim taem hem dae. Bat mi luksavve hem normal for feel olsem, and mi savve gogo, bae sorre hia hem isisi katdaon.”
Charles hem savve diswan bae tek taem. Hao nao hem deal witim datwan? Hem sei: “Jehovah helpem mi for tingim tuday nomoa.” Datfala feeling for sorre hem no finis kwiktaem, bat Charles no letem datwan for barava spoelem hem. Sapos marit partner bilong iu dae, traem best for tingim tuday nomoa, olsem Jesus talem. Iu no savve wanem gud samting nao maet happen or wanem samting nao bae encouragem iu long each day.
Hem no plan bilong Jehovah for olketa man dae. Bat dae hem wanfala long olketa “samting wea Devil hem duim.” (1 John 3:8; Rome 6:23) Satan iusim dae and wei wea pipol fraet for dae for mekem olketa olsem slave and no garem hope. (Heb. 2:14, 15) Satan hem hapi taem samwan tingse hard tumas for hem hapi moa, nomata long niu world bilong God tu. So barava sorre feeling wea man garem taem marit partner bilong hem dae, hem samting wea kamaot from sin bilong Adam and olketa kleva trik bilong Satan. (Rome 5:12) Jehovah bae finisim evri nogud samting wea Satan kosim taem hem finisim dae. Staka wea marit partner dae tu bae kamap free from disfala wei for fraetem dae wea Satan mekem pipol for garem.
Taem olketa wea dae laef bak long earth, staka samting bae difren. Wei wea evriwan stap tugeta long datfala taem bae difren from distaem. Olsem example, olketa dadi, mami, grani, and olketa laen dadi wea bae laef bak bae isisi kamap perfect witim olketa pikinini and grani bilong olketa. Bae no eniwan olo long datfala taem. Maet olketa young wan need for changem tingting bilong olketa abaotem olketa grani bilong olketa. And iumi sure olketa change hia witim staka nara change moa long niu world, bae help for mekem iumi garem laef wea winim laef wea iumi garem distaem.
Maet iumi garem staka kwestin abaotem olketa wea bae laef bak. Olsem example, wanem nao bae happen long samwan wea wan or tufala marit partner bilong hem dae? Olketa Sadducee askem kwestin abaotem wanfala woman wea first hasband bilong hem dae, then mek-tu hasband bilong hem dae, gogo sevenfala hasband evriwan dae. (Luke 20:27-33) Long niu world, bae evriwan hia hao? Iumi no savve, and hem iusles nomoa for iumi wari abaotem samting wea iumi no savve yet long hem. Iumi mas trustim God. Iumi barava sure long future evri samting wea Jehovah duim bae hem gud. Hem samting for iumi luk forward long hem, and no samting for fraetem.
RESURRECTION HOPE HEM COMFORTIM IUMI
Wanfala barava klia teaching long Bible nao hem olketa wea dae bae laef bak. Olketa story long Bible abaotem olketa wea laef bak pruvim “evriwan wea stap insaed long grev bae herem toktok bilong [Jesus] and laef bak.” (John 5:28, 29) Pipol wea laef long datfala taem bae hapi for meetim olketa wea laef bak, and olketa wea laef bak bae hapi narawe.
Taem staka billion pipol laef bak, pipol long full earth bae hapi tumas. (Mark 5:39-42; Rev. 20:13) Wei for ting raonem disfala mirakol wea bae happen long future savve comfortim iumi evriwan wea famili member or fren bilong iumi hem dae.
Waswe, bae eniwan sorre taem olketa hia laef bak? Bible sei nomoa. Long Isaiah 25:8 hem sei Jehovah “bae finisim dae for olowe.” Sorre feeling wea man kasem taem samwan hem dae bae finis tu bikos datfala profesi sei tu: “Jehovah wea hem Lord bilong evri samting bae draem tias long eye bilong evriwan.” Sorre wea iu kasem distaem bikos marit partner bilong iu hem dae bae nomoa nao taem pipol laef bak.
No eniwan minim evri samting abaotem wanem God bae duim long niu world. Jehovah hem sei: “Olsem skae hem hae winim earth, olketa wei and tingting bilong mi hem hae winim olketa wei and tingting bilong iufala.” (Isa. 55:9) Promis wea Jesus talem abaotem resurrection givim iumi chance for trust long Jehovah, olsem Abraham hem duim. Main samting wea evri Christian mas duim distaem hem for obeyim God mekem olketa fit for stap long datfala niu world witim olketa wea bae laef bak.—Luke 20:35.
HOPE HEM STAP
Sapos iu tingim evritaem hope bilong iu, datwan bae helpem iu for no wari abaotem future. Long tingting bilong olketa man, future hem no mas gud bat olketa promis bilong Jehovah mekem iumi garem hope. Iumi no barava savve long hao Jehovah bae provaedem evri samting wea iumi needim and laekem, bat iumi barava sure hem bae duim datwan. Aposol Paul sei: “Bihaen man kasem samting wea hem hope for hem, hem no hope for datwan nao, bikos hu nao bae gohed for hope for samting wea hem kasem finis? Bat sapos iumi hope for samting wea iumi no kasem yet, iumi gohed for weitim datwan and no givap.” (Rome 8:24, 25) Sapos iu barava hope long olketa promis bilong God, diswan bae helpem iu for no givap. Sapos olsem, bae iu kasem datfala nambawan future wea Jehovah bae “givim iu olketa samting wea heart bilong iu laekem.” Hem bae “givim long evri samting wea laef evri samting wea olketa laekem.”—Ps. 37:4; 145:16; Luke 21:19.
Bifor Jesus hem dae, olketa aposol bilong hem barava wari and fraet. Jesus comfortim olketa taem hem sei: “Iufala no wari. Showimaot faith long God, and showimaot faith long mi tu.” Hem sei tu: “Iufala bae no stap seleva for olowe. Bae mi kam bak long iufala.” (John 14:1-4, 18, 27) Kam kasem distaem, datfala toktok bilong hem givim hope long olketa anointed Christian and helpem olketa for no givap. Olketa wea laekem tumas for lukim moa olketa famili member or fren wea dae mas no lus hope tu. Jehovah and Son bilong hem bae no letem iu for sorre olowe. Olketa wea dae bae laef bak. Klosap nao bae iu lukim moa partner wea iu barava missim distaem.
a Mifala changem olketa nem.