Fraet—?Hem i Wan Fren No Wan Enemi?
“Mi tingbaot fasin we mi wantem ded long hem. Mi no wantem se wan man i sutum mi mi ded wetem masket. Be sipos i hapen olsem, mi wantem se hem i sutum mi stret long hed, blong mi ded wantaem nomo.”
WAN gel we i gat 14 yia, i talem toktok ya long wan man we i stap raetem ol store long nyuspepa ya Los Angeles Times. Man ya i stap askem kwestin long sam studen long saed blong sam man we oli ded long ples blong olgeta, i no longtaem i pas—ol yangfala oli bin kilim i ded sam bigman mo sam narafala yangfala tu. Nem blong store long nyuspepa se: “Wol We i Fulap Long Fasin Fraet.”
Yu save finis se laef blong plante man tede i fulap long fraet. ?Fraet long wanem? Yumi no save talem wan kaen fraet nomo. Lukluk long bokis we i joen wetem haf ya, mo traem faenem sam samting we ol fren blong yu no plante man long ples blong yu oli fraet from. Bokis ya i kamaot long Newsweek blong Novemba 22, 1993. Hem i soemaot risal blong wan stadi we oli mekem long “758 pikinini we oli gat bitwin 10 mo 17 yia, wetem ol papa mama blong olgeta tu.”
Sipos oli askem sem kwestin long ol yangfala ya naoia, maet oli ademap plante moa risen blong fraet, olsem taem graon i seksek. Afta we graon i seksek bigwan long Los Enjeles long Janewari 1994, magasin ya Time i mekem ripot ya se: “Sam long olgeta saen we oli soemaot se tingting blong plante man i trabol tumas afta we graon i seksek bigwan, hemia: oltaem oli stap tingtingbak long trabol we i bin kamaot, oli luk ol nogud drim, oli mekem evri samting long fasin we i keful bitim mak, mo oli kros from we oli no bos long laef blong olgeta.” Wan bisnesman we i mekem disisen blong muf i go long narafala ples, i talem se: “Graon we i seksek i spolem plante samting, be hemia i nating nomo. Nogud samting, hemia nao fraet. Evri naet taem yu go slip, yu no save slip antap long store haos, be yu slip daon nomo wetem ol sus blong yu i stap yet long leg blong yu. Yu no save slipgud. Yu stap sidaon nomo evri naet mo wet se bambae graon i seksek bakegen. Hem i wan nogud samting.”
Nem blong wan store long nyuspepa blong Tokyo long Epril 11, 1995, i olsem: “Plante Tumas Bigfala Trabol Oli Mekem Ol Man Japan Oli Fraet.” Hem i talem se: “Trabol we i kamaot taem sam man oli sakem posen gas . . . i mekem tingting blong ol man Japan i trabol tumas, from we hem i wan nomo long plante trabol we oli kamaot long taem ya. Mo ol trabol ya oli stanemap ol nyufala stampa kwestin long saed blong fyuja, long tingting blong ol man. . . . Long dei mo long naet tu, ol man oli no moa harem sef taem oli wokbaot long ol rod we bifo i sef nomo blong wokbaot long olgeta.” Mo i no ol olfala nomo we oli fraet. “Tija Ishikawa [blong Seijo Yunivesiti] i talem se ol yangfala . . . oli wari moa, from we plante taem oli no gat wan klia tingting long saed blong fyuja blong olgeta.”
Ol pruf oli soemaot se “taem wan man i fraet bitim mak, samting ya i save mekem ol kemikola long bren blong hem oli jenis, nao i save mekem se adrenalinb i gat bigfala paoa long bodi blong hem go kasem plante yia biaen.” Ol sayentis oli stap traem kasem save wanem i stap hapen insaed long bren blong man taem hem i fraet—olsem wanem bren i skelem samting we i mekem yumi fraet, nao biaen yumi soemaot fraet ya. Tija Joseph LeDoux i raetem se: “Sipos mifala i save faenemaot weswan long ol string blong bren oli mekem man i lanem fasin fraet, maet mifala i save eksplenem olsem wanem tingting i stap wok blong mekem man i fraet.”
Be, plante long yumi i no intres tumas long ol kemikol mo ol string blong bren we oli mekem man i fraet. Maet yumi intres moa blong save ansa blong ol kwestin olsem, ?From wanem yumi stap fraet? ?Yumi mas mekem wanem taem yumi fraet? ?I gat wan fasin fraet we i gud?
Maet yu save agri se samtaem fasin fraet i save halpem yu. Wan eksampel, tingbaot se yu kambak long haos blong yu mo ples i tudak finis. Doa blong haos i open smol, nating se yu bin satemgud taem yu aot. Taem yu lukluk tru long windo, yu luk sam sado we oli muf insaed long haos. Kwiktaem nomo yu taetem bodi blong yu, yu haremsave se wan samting i rong. Ating wan stilman no maet wan man we i holem wan naef, i stap insaed long haos blong yu.
Fasin fraet we i kasem yu long taem olsem, hem i save sevem yu, blong yu no wokbaot kwiktaem nomo i go insaed long wan ples we i denja. Fasin fraet i save halpem yu blong lukaotgud, no blong askem wan narafala man blong givhan long yu, taem yu stap long denja. I gat plante eksampel olsem: wan saen we i givim woning long yu se wan samting i gat lektrik long hem; tok long radyo we i talemaot se wan bigfala hariken i stap kam long ples blong yu; wan bigfala noes we i kamaot long trak blong yu taem yu stap draev long medel blong plante trak long rod.
Samtaem filing ya blong fraet i save stap olsem wan fren. Hem i save halpem yumi blong lukaotgud long yumi no blong mekem fasin we i waes. Be, yu savegud se fasin blong fraet oltaem no wan fraet we i bigwan tumas, hem i no wan fren nating. Hem i wan enemi. Hem i save mekem win blong yumi i sot, hat i pam kwik, ae i dak, yumi seksek, bel i soa we yumi wantem traot, mo yumi no intres nating long ol samting we oli stap hapen raonabaot long yumi.
Maet yu intres blong faenemaot se Baebol i bin tokbaot we long taem blong yumi, ol nogud samting bambae oli kamaot long wol blong mekem ol man oli fraet, mo bambae i gat wan fasin fraet we i rili strong. ?From wanem i olsem, mo olsem wanem samting ya i mas gat paoa long laef mo tingting blong yu? Mo tu, ?from wanem yumi save talem se Baebol i agri long wan kaen fraet we i gud mo i save halpem man bigwan evri dei? Bambae yumi luk.
[Ol futnot]
a Ol gudfala samting insaed long blad we oli joen blong mekem blad i wan nambawan samting
b Hemia wan samting long blad we i gat paoa long masel mo filing blong man. Hem i save mekem man i glad we i muvmuf olbaot, no i save mekem man i seksek bigwan.
[Bokis blong pija long pej 3]
Taem sam man oli askem long ol bigman mo ol pikinini wanem samting nao i mekem olgeta mo famle blong olgeta i wari moa, oli talem se oli fraet we:
OL PIKININI OL PAPA MAMA
56% Wan man bambae i kilim a 73%
wan famle blong olget
53% Wan long famle i lusum 60%
wok blong hem
43% No gat naf mane 47%
blong pem kakae
51% No gat naf mane blong 61%
pas long dokta
47% No gat naf mane blong 50%
rentem wan haos
38% Wan long famle bambae 57%
i dipen long drag
38% Famle blong olgeta 33%
bambae i seraot
Source: Newsweek, November 22, 1993