Wajtaoa LAEBRI LONG INTENET
Wajtaoa
LAEBRI LONG INTENET
Bislama
  • BAEBOL
  • OL BUK
  • OL MITING
  • mwbr20 Maj pp. 1-8
  • Ol Refrens Blong Kristin Wok Mo Laef—Buk Blong Miting

I no gat video yet long haf ya.

Sori, i gat problem taem i stap lodem video ya.

  • Ol Refrens Blong Kristin Wok Mo Laef—Buk Blong Miting
  • Ol Refrens Blong Kristin Wok Mo Laef—Buk Blong Miting—2020
  • Ol Sabtaetol
  • 2-8 MAJ
  • OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 22-23
  • “God i Traem Bilif Blong Ebraham”
  • w12 1/1 pej 23 haf 4-6
  • ?From Wanem God i Askem Long Ebraham Blong i Mekem Sakrefaes Long Pikinini Blong Hem?
  • w12 1/10 pej 24-25 haf 6
  • Ol Strong Promes Blong God Oli Mekem i Gud Long Man We i Obei
  • Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
  • w16.02 pej 7 haf 13
  • Jehova i Singaot Hem Se “Fren Blong Mi”
  • it-1 pej 853 haf 5-6
  • Gat Save Long Ol Samting Bifo We Oli Kamtru Long Fiuja, God i Mekem Plan Finis Blong Ol Samting We Bambae Oli Kamtru Long Fiuja
  • it-1 pej 604 haf 5
  • ?Olsem Wanem Ebraham i Kam Stret Man Bifo We Kraes i Ded?
  • 9-15 MAJ
  • OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 24
  • “Wan Waef Blong Aesak”
  • wp16.3 pej 14 haf 3
  • !Hem i “Glad Blong Go”!
  • wp16.3 pej 14 haf 4
  • !Hem i “Glad Blong Go”!
  • wp16.3 pej 14 haf 6-7
  • !Hem i “Glad Blong Go”!
  • Traem Faenem Ol Gudfala Samting ya
  • wp16.3 pej 12-13
  • !Hem i “Glad Blong Go”!
  • wp16.3 pej 13, futnot.
  • !Hem i “Glad Blong Go”!
  • wp16.3 pej 15 haf 3
  • !Hem i “Glad Blong Go”!
  • 16-22 MAJ
  • OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 25-26
  • “Esao i Salemaot Raet Blong Hem Olsem Fasbon”
  • it-1 pej 1242
  • Jekob
  • w19.02 pej 16 haf 11
  • ?From Wanem i Gud Blong Talem Tangkiu?
  • it-1 pej 835
  • Fasbon
  • Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
  • w17.12 pej 15 haf 5-7
  • Wan Kwestin
  • it-2 pej 245 haf 6
  • Giaman
  • 23-29 MAJ
  • OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 27-28
  • “Jekob i Kasem Blesing”
  • w04 15/4 pej 11 haf 4-5
  • Rebeka—Wan Woman We i Wok had Mo i Onagud Long God
  • w07 1/10 pej 28 haf 2-3
  • Wan Kwestin
  • it-1 pej 341 haf 6
  • Blesem Man
  • Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
  • w06 15/4 pej 5 haf 4-5
  • Sam Advaes Blong Tingbaot Taem Yu Talemaot Tingting Mo Filing Blong Yu
  • w04 15/1 pej 28 haf 6
  • Ol Bigfala Poen Long Buk Blong Jenesis—Haf 2
  • 30 MAJ–5 EPREL
  • OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 29-30
  • “Jekob i Mared”
  • w03 15/10 pej 29 haf 6
  • Jekob i Tinghevi Long Ol Samting Long Saed Blong Spirit
  • w07 1/10 pej 8-9
  • “Nesen Blong Isrel” i Kamaot Long Tu Sista We Tufala i Harem Nogud
  • it-2 pej 341 haf 3
  • Mared
  • Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
  • it-1 pej 50
  • Adoptem
  • w04 15/1 pej 28 haf 7
  • Ol Bigfala Poen Long Buk Blong Jenesis—Haf 2
Ol Refrens Blong Kristin Wok Mo Laef—Buk Blong Miting—2020
mwbr20 Maj pp. 1-8

Refrens Blong Kristin Wok Mo Laef Buk Blong Miting

2-8 MAJ

OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 22-23

“God i Traem Bilif Blong Ebraham”

w12 1/1 pej 23 haf 4-6

?From Wanem God i Askem Long Ebraham Blong i Mekem Sakrefaes Long Pikinini Blong Hem?

Traem tingbaot ol tok we Jehova i talem long Ebraham: “Plis yu tekem Aesak, wan boe ya nomo we yu yu gat, mo yu yu lavem hem tumas, . . yu givim hem long mi olsem wan ofring we i bon fulwan.” (Jenesis 22:2, NW) Makem se Jehova i tokbaot Aesak se hem i pikinini we “yu yu lavem hem tumas”. Jehova i save se Ebraham i lavem Aesak tumas. God i gat sem filing tu long pikinini blong hem, Jisas. Jehova i lavem Jisas tumas, taswe Hem i toktok stret long heven, tu taem blong tokbaot Jisas se “pikinini blong mi, mi lavem yu tumas.”—Mak 1:11; 9:7.   

Makem tu, se Jehova i talem tok ya “plis” taem hem i askem Ebraham blong i mekem sakrefaes. Wan man blong stadi dip long Baebol i talem se taem God i yusum tok ya, hemia i soemaot se “GOD i glad long sas sakrefaes ya we hem i askem.” Taem yumi tingting dip long samting ya, yumi kasem save se samting we God i askem, i mas mekem Ebraham i harem nogud bitim mak. Long sem fasin, Jehova i mas harem nogud bigwan, taem hem i wajem gudfala pikinini blong hem i safa mo i ded. Hemia i wan taem we Jehova i mas harem nogud bigwan i bitim ol narafala taem.

Blong talem stret, maet yumi harem se samting we Jehova i askem long Ebraham i strong tumas, be yumi waes taem yumi tingbaot se Jehova i no letem Ebraham i mekem sakrefaes long boe blong hem. Hem i blokem bigfala soa mo safa we Ebraham i save kasem olsem wan papa, hem i blokem Aesak blong i no ded. Be long saed blong Jehova, hem i no blokem “stret Pikinini blong hem, be i letem hem i ded from yumi evriwan.” (Rom 8:32) ?From wanem Jehova i letem bigfala trabol ya i mekem hem i harem nogud tumas? Hem i mekem olsem blong “yumi save kasem laef.” (1 Jon 4:9) !I klia se Jehova i lavem yumi tumas! ?Olsem wanem? ?Hemia i pusum yumi blong wantem soemaot se yumi lavem hem tu?

w12 1/10 pej 24-25 haf 6

Ol Strong Promes Blong God Oli Mekem i Gud Long Man We i Obei

6 Jehova tu i yusum ol tok blong mekem promes blong hem i strong. Hem i mekem samting ya blong givhan long ol sinman blong oli trastem ol promes blong hem. Taem Jehova i mekem ol promes blong hem oli strong, hem i yusum ol tok olsem, “Mi mi Hae God, mi Masta blong yufala, mo mi laef, mi stap we mi stap.” (Esik. 17:16) Baebol i tokbaot samwe long 40 taem we Jehova i talem ol tok olsem. Wan long olgeta ya hemia taem hem i mekem promes long Ebraham. Jehova i mekem plante defdefren promes long Ebraham. Hem i soemaot se Mesaea bambae i bon long famle blong Ebraham, long laen blong pikinini blong hem Aesak. (Jen. 12:1-3, 7; 13:14-17; 15:5, 18; 21:12) Nao Jehova i talem long Ebraham blong mekem wan samting we i traem bilif blong hem. Hem i talem long Ebraham blong i kilim Aesak blong mekem sakrefaes long hem. Nating se Ebraham i laekem pikinini blong hem tumas, hem i rere nomo blong mekem wanem we Jehova i talem. Be jes bifo we hem i kilim Aesak i ded, wan enjel i blokem hem. Nao Jehova i mekem promes ya long Ebraham se: “Long nem blong mi, mi mi promes se bambae mi blesem yu bigwan. Pikinini ya blong yu i wan nomo we yu yu gat, be yu yu no holemtaet hem, yu rere nomo blong letem hem i ded. Mo from we yu yu mekem olsem, mi mi promes long yu se olgeta we bambae oli kamaot biaen long yu, bambae oli plante we plante. Bambae oli plante olsem ol sta long skae, mo olsem sanbij daon long solwota. Olgeta ya bambae oli stap winim ol enemi blong olgeta. Bambae ol man blong ol narafala kantri oli save prea long mi blong mi blesem olgeta, olsem we bambae mi blesem olgeta ya. Be bambae mi mi mekem i gud tumas long olgeta we bambae oli kamaot biaen long yu, from fasin ya we yu yu mekem tede, we yu obei long tok ya blong mi.”—Jen. 22:1-3, 9-12, 15-18.

Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya

w16.02 pej 7 haf 13

Jehova i Singaot Hem Se “Fren Blong Mi”

13 Bifo we Ebraham i lego tufala wokman blong hem, hem i talem se: “Yutufala i stap wet long ples ya fastaem, wetem dongki ya. Mi wetem Aesak, bambae mitufala i go long ples ya longwe, blong mekem wosip. Nao biaen, bambae mitufala i kambak long yutufala bakegen.” (Jenesis 22:5) ?Ebraham i minim wanem taem hem i talem tok ya? ?Hem i stap giaman nomo se bambae hem i kambak wetem Aesak? Nogat. Baebol i talem se Ebraham i save se Jehova i naf blong mekem Aesak i laef bakegen. (Ridim Hibrus 11:19.) Mo tu, Ebraham i save se Jehova i givim paoa long hem blong gat wan pikinini boe, nating se hem mo Sera tufala i olfala finis. (Hibrus 11:11, 12, 18) Hem i luksave se Jehova i naf blong mekem eni samting. Ebraham i no save se wanem samting bambae i hapen long dei ya. Be hem i bilif se Jehova bambae i mekem boe blong hem i laef bakegen, blong mekem olgeta promes blong Jehova oli kamtru. Hemia nao from wanem ol man oli singaot Ebraham, se ‘stamba [“papa”, NW] blong olgeta we oli bilif long God.’

it-1 pej 853 haf 5-6

Gat Save Long Ol Samting Bifo We Oli Kamtru Long Fiuja, God i Mekem Plan Finis Blong Ol Samting We Bambae Oli Kamtru Long Fiuja

Yusum save blong mekem desisen long samting we bambae i kamtru long fiuja. Hemia i defren long tijing ya se, God i mekem plan finis blong ol samting we bambae oli kamtru long laef blong ol man. Ol samting we God i yusum paoa blong hem blong mekem oli kamtru long fiuja oli mas laenap folem stret fasin blong hem mo i mas stret folem samting we hem i talem long Tok blong hem. Tijing ya se God i mekem plan blong evri samting finis long laef blong man i no tru, from we i gat sam vas blong Baebol we oli soemaot se God i lukluk gud fastaem long wan samting, biaen hem i mekem desisen folem samting we hem i luk.

Taswe Jenesis 11:5-8 i tokbaot God se hem i lukluk i kamdaon long wol, i skelem ol samting we oli stap hapen long Babel, mo long taem ya nao, hem i mekem desisen blong tekem aksen blong brekem daon rabis wok blong olgeta. Taem ol rabis fasin long Sodom mo Gomora oli kam antap, Jehova i talemaot desisen blong hem long Ebraham se bambae hem i go faenemaot (tru long ol enjel blong hem). Hem i se “mi mi mas godaon long tufala taon ya blong jekemap ol tok ya we mi harem, blong faenemaot se i tru no nogat.” (Je 18:20-22; 19:1) God i talem se ‘Ebraham i fren blong hem,’ mo afta we Ebraham i kasem mak ya blong Kilim Aesak olsem sakrefaes, Jehova i talem se, “Naoia mi mi save we yu yu stap onatru long God. Yu yu gat wan pikinini ya nomo, mo nating we hem wan nomo we yu yu gat, be yu rere nomo blong letem hem i ded.”—Je 18:19; 22:11, 12; skelem wetem Neh 9:7, 8; Ga 4:9.

it-1 pej 604 haf 5

?Olsem Wanem Ebraham i Kam Stret Man Bifo We Kraes i Ded?

Bilif blong Ebraham mo ol wok we hem i mekem, oli mekem se “God i luk hem olsem wan stret man.” (Ro 4:20-22) Be hemia i no minim se Ebraham mo ol narafala man blong God bifo, oli stret gud olgeta o oli fri long sin. God i luk olgeta se oli stret man from we oli soemaot bilif long promes blong God long saed blong “Pikinini” blong hem mo from we oli traehad blong obei long ol loa blong God, taswe God i no luk olgeta olsem ol narafala man long wol we oli no stret long ae blong hem. (Je 3:15; Sam 119:2, 3) Long kaen fasin, Jehova i no jajem olgeta from ol sin blong olgeta, olsem ol man blong wol we oli stap longwe long hem. (Sam 32:1, 2; Ef 2:12) Taswe, from bilif blong olgeta God i save wok wetem olgeta, nating se oli sin man mo i blesem olgeta, hemia i soemaot se God i holemstrong long stret fasin blong hem. (Sam 36:10) Nating se i olsem, ol gudfala man ya oli luksave se oli nidim wan ransom blong pemaot olgeta long sin mo oli stap wet long God blong i mekem samting ya i kamtru long stret taem—Sam 49:7-9; Hib 9:26.

9-15 MAJ

OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 24

“Wan Waef Blong Aesak”

wp16.3 pej 14 haf 3

!Hem i “Glad Blong Go”!

Eliesa i mekem wan strong promes long Ebraham se bambae i no jusum wan woman Kenan blong Aesak. ?From wanem? From we ol man Kenan oli no wosipim Jehova God, mo oli no respektem hem. Ebraham i save se bambae Jehova i panisim ol man ya from ol rabis fasin blong olgeta. Mo Ebraham i no wantem nating we pikinini blong hem Aesak we hem i lavem tumas, i joen long ol man ya mo ol rabis fasin blong olgeta. Mo tu, hem i save se pikinini blong hem i gat impoten wok ya blong givhan blong mekem promes blong God i kamtru.—Jenesis 15:16; 17:19; 24: 2-4.    

wp16.3 pej 14 haf 4

!Hem i “Glad Blong Go”!

Eliesa i storian long tufala se taem hem i kasem wel long Haran, hem i prea long Jehova God. Hem i askem long Jehova blong i jusum yangfala woman we bambae Aesak i mared long hem. ?Bambae God i jusum woman ya olsem wanem? Eliesa i askem long God blong i sanem gel we Aesak bambae i mared long hem i kam long wel. Mo taem hem i askem gel ya blong givim wota long hem blong dring, gel ya i mas givim, mo i mas talem tu se bambae i karem wota blong ol kamel blong Eliesa. (Jenesis 24:12-14) ?Hu i mekem olsem? !Rebeka! ?Yu ting se Rebeka i harem olsem wanem, sipos hem tu i stap lesin long stori blong Eliesa?

wp16.3 pej 14 haf 6-7

!Hem i “Glad Blong Go”!

Sam wik bifo, Eliesa i askem sem kwestin long Ebraham se: “?Be sipos mi jusumaot wan gel olsem, nao hem i no save biaen long mi blong kam long ples ya, bambae i olsem wanem?” Ebraham i ansa se: “Promes ya blong yu bambae i no moa holem yu nao.” (Jenesis 24:39, 41) Eliesa i glad tumas blong faenem wan woman blong Aesak, taswe long nekis moning, hem i askem sipos Rebeka i save aot wetem olgeta long dei ya nomo blong gobak long Kenan. Be famle blong hem i wantem se hem i stap ten dei bakegen wetem olgeta. Mo oli wantem save tingting blong Rebeka long samting ya tu. Ale, oli tokbaot gogo, oli talem se: “Yu wet. Yumi singaot gel ya i kam blong yumi harem tingting blong hem.”—Jenesis 24:57.

Hemia wan bigfala desisen we Rebeka i mas mekem. ?Bambae hem i talem wanem? From we papa blong hem mo brata blong hem i sore long hem, ?bambae hem i yusum samting ya olsem eskius blong i no moa folem desisen ya we bambae i jenisim laef blong hem? ?No hem i gat tingting se i wan bigfala blesing blong mekem samting we i klia se Jehova i stap lidim? Ansa blong hem i soemaot tingting we hem i gat long bigfala jenis ya we i kamaot kwiktaem long laef blong hem, wan jenis we i save mekem hem i fraet. Taem oli askem long hem se, “?Yu yu glad blong go wetem hem naoia?” hem i talem se: “Yes, i gud nomo.”—Jenesis 24:58.

Traem Faenem Ol Gudfala Samting ya

wp16.3 pej 12-13

!Hem i “Glad Blong Go”!

Wan dei, afta we hem i fulumap wota long botel blong hem, wan olfala man i ron i kam, mo i askem se: “?Plis, yu save givim smol wota long botel blong yu blong mi dring?” !Man ya i askem wan smol samting nomo, mo i askem long fasin we i kaen tumas! Rebeka i luksave se man ya i mekem wan longfala trip. Ale, hem i karemaot botel wota long solda blong hem, mo i givim wota long hem. Hem i no givim smol nomo, be i kafsaedem gudfala klin wota we i kolkol gud, blong man ya i dring olsem we hem i wantem. Rebeka i luk ten kamel blong man ya we oli stap nildaon klosap. Be ples blong wota blong ol animol, i drae. Rebeka i luk we olfala man ya i stap wajem hem long kaen fasin, mo hem i wantem mekem i gud long hem. Ale hem i talem se: “Yu wet. Bambae mi go karem wota i kam, blong ol kamel blong yu tu oli save dring olsem we oli wantem.”—Jenesis 24:17-19.

Yu traem tingbaot. Rebeka i no talem nomo se bambae i givim smol wota long ol kamel, be hem i talem se oli save dring olsem we oli wantem. !Sipos wan kamel i tosta, hem i save dring bitim 95 lita wota, wantaem nomo! Sipos ol ten kamel oli tosta, bambae Rebeka i had wok blong plante aoa. Folem ol tok long Baebol, i luk olsem se ol kamel ya oli no tosta tumas. Be Rebeka i no save samting ya, taem hem i talem se bambae i karem wota blong olgeta. Hem i rere blong wok strong from we i wantem tumas blong mekem i gud long olfala man ya we i jes kam long ples blong hem. Man ya i glad, mo i wajem Rebeka taem hem i go kam blong fulumap botel blong hem mo kafsaedem, gogo ples blong wota blong ol animol i fulap.—Jenesis 24:20, 21.

wp16.3 pej 13, futnot.

!Hem i “Glad Blong Go”!

Klosap i tudak nao. I no gat wan samting long stori ya blong soemaot se Rebeka i stap plante aoa long wel ya, mo famle blong hem i slip finis taem hem i kambak long haos. Mo i no gat wan long famle we i kam lukaot hem from we i tektaem tumas.

wp16.3 pej 15 haf 3

!Hem i “Glad Blong Go”!

Afta we ol dei oli pas, oli kasem ples ya Negeb, we yumi tokbaot long stat blong stori ya. Taem san i stap godaon, Rebeka i luk wan man we i stap wokbaot long open ples. Man ya i stap tingting dip. Maet Rebeka i no wet blong kamel blong hem i nildaon, from we Baebol i talem se hem “i jamdaon long kamel blong hem.” Nao hem i talem se: “?Man ya longwe we i stap wokbaot i kam, nem blong hem hu?” Taem hem i harem se nem blong hem Aesak, hem i pulum kaliko we i goraon long solda blong hem, i kam antap blong kavremap hed blong hem. (Jenesis 24:62-65) ?From wanem? Hemia i soemaot bigfala respek long man ya we bambae hem i mared long hem. Maet samfala tede oli ting se fasin ya blong soemaot respek olsem, i blong bifo nomo. Be yumi evriwan, ol man mo ol woman tu, yumi save lanem samting long Rebeka. ?Hu long yumi i no nid blong kamgud moa long nambawan fasin ya, blong mekem tingting blong yumi i stap daon?

16-22 MAJ

OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 25-26

“Esao i Salemaot Raet Blong Hem Olsem Fasbon”

it-1 pej 1242

Jekob

Jekob mo Esao tufala i no sem mak, Esao papa blong hem i lavem hem tumas, mo hem i wan man we i wael, i no laekem blong stap long haos, i wan man blong go lukaot mit long bus oltaem, be Baebol i tokbaot Jekob olsem “wan kwaet [Hibru, tam] man, we oltaem i wantem stap long haos” hem wan man we i laekem blong mekem ol wok long haos mo lukaot long ol animol, mo mama blong hem i laekem hem tumas. (Je 25:27, 28) Hibru wod ya tam, samtaem oli yusum blong tokbaot ol man we God i glad long olgeta. Eksampol, “Ol man blong kilim man i ded oli no wantem nating ol man we fasin blong olgeta i stret,” be Jehova i mekem wan promes se “long fiuja, man olsem [ol man we fasin blong olgeta i stret] bambae i gat pis.” (Pro 29:10; Sam 37:37, NW) Job we i holemstrong long God i pruvum se “hem i wan gudfala man [Hibru, tam] mo fasin blong hem i stret gud.”—Job 1:1, 8; 2:3, NW.

w19.02 pej 16 haf 11

?From Wanem i Gud Blong Talem Tangkiu?

11 Sore tumas, sam man long Baebol oli no gat fasin ya blong talem tangkiu. Traem tingbaot Esao. Papa mo mama blong hem i lavem mo respektem Jehova mo tufala i tijim hem blong mekem olsem. Be Esao i ting nating long ol samting we oli tabu. (Ridim Hibrus 12:16.) ?Olsem wanem hem i soemaot nogud fasin ya? Hem i lego raet blong hem olsem fasbon i go long smol brata blong hem Jekob, blong kasem wan plet supsup nomo. (Jen. 25:30-34) Biaen, hem i harem nogud tumas, be i let finis. Hem nomo i no tinghae long raet blong hem olsem fasbon, taswe hem i no save komplen taem i no kasem blesing from.

it-1 pej 835

Fasbon

Long ol taem bifo, ol fasbon boe oli gat raet long ol samting insaed long famle mo olgeta nao oli tekem wok ya blong lukaot long famle taem papa i lus. Hem i kasem tu taem antap long ol samting we hem i gat raet blong kasem long papa blong hem. (Du 21:17) Josef i putum Ruben i sidaon long tebol long taem blong kakae, folem raet we hem i gat olsem fasbon. (Je 43:33) Be i no oltaem we Baebol i mekem wan lis blong ol boe we oli fasbon blong ona long olgeta. Plante taem boe we i holemstrong long God o i mekem plante gudfala wok, hem nao i stap long fasples be i no fasbon.—Je 6:10; 1Kr 1:28; skelem wetem Je 11:26, 32; 12:4; yu luk BIRTHRIGHT; INHERITANCE.

Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya

w17.12 pej 15 haf 5-7

Wan Kwestin

Bambae yumi ridim Hibrus 12:16, we i se: “Yufala i mas lukaotgud se i no gat wan long yufala i stap mekem enikaen doti fasin blong seks, no i ting nating long ol samting we oli tabu, olsem Esao i mekem, taem hem i salem raet blong hem olsem fasbon blong kasem wan kakae nomo.” ?Wanem poen we vas ya i wantem makem?

Long ples ya aposol Pol i no stap tokbaot laen blong Mesaea. Be hem i stap givim woning long ol Kristin blong oli ‘mas gohed blong wokbaot long stret rod.’ Nao bambae i nogat ‘wan i mestem,’ samting ya i save hapen sipos oli mekem ol rabis fasin long saed blong seks. (Hib. 12:12-16) Sipos oli mekem olsem bambae oli olsem Esau. Hem i no mekem “ol samting we oli tabu,” mo hem i mekem ol samting we oli no stret.

Esau i laef long ol taem bifo, mo maet wan wantaem hem i gat janis blong bonem sakrefaes. (Jen. 8:20, 21; 12:7, 8; Job 1:4, 5) Be from we Esao i no tinghevi long ol impoten samting, hem i givimaot olgeta blesing blong hem blong kasem wan plet supsup nomo. Maet hem i wantem blokem trabol we profet tok i bin talemaot long saed blong ol pikinini we bambae oli kamaot long laen blong Ebraham. (Jen. 15:13) Mo tu, Esao i soemaot se hem i no respektem ol samting long saed blong spirit, hem i no tinghae long ol samting we oli tabu, taem hem i maredem tu hiten woman, we i mekem se papa mo mama blong hem oli harem nogud tumas. (Jen. 26:34, 35) !Hem i defren olgeta long Jekob, we i meksua se hem i maredem wan woman we i wosipim tru God!—Jen. 28:6, 7; 29:10-12, 18.   

it-2 pej 245 haf 6

Giaman

Baebol i agensem fulwan fasin blong giaman, be hemia i no min se wan man i mas talemaot evri sikret infomesen long wan man we i no gat raet blong save. Jisas Kraes i givim advaes se: “Yufala i no givim samting we i tabu i go long ol dog, mo yufala i no sakem ol perel blong yufala i go long ol pig, from we bambae oli purumbut nomo long olgeta, mo biaen oli tanraon, oli terterem yufala.” (Mt 7:6) Hemia nao from wanem sam samtaem, Jisas i no talemaot evri save o givim stret ansa long sam kwestin we i save karem trabol i kam long hem. (Mt 15:1-6; 21:23-27; Jon 7:3-10) I klia nomo se yumi mas mekem olsem Ebraham, Aesak, Rehab, mo Elisa taem oli holemtaet sam tru save long saed blong wan samting mo oli no givim stret infomesen long ol man we oli no wosipim Jehova.—Je 12:10-19; japta 20; 26:1-10; Jos 2:1-6; Jem 2:25; 2Ki 6:11-23.

23-29 MAJ

OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 27-28

“Jekob i Kasem Blesing”

w04 15/4 pej 11 haf 4-5

Rebeka—Wan Woman We i Wok had Mo i Onagud Long God

Baebol i no talem sipos Aesak i save we bambae Esao i mas stap wok blong Jekob. Nating se i olsem wanem, Rebeka mo Jekob tufala i save we Jekob nao i mas kasem blesing long papa blong hem. Taem Aesak i talem long Esao se hem i mas kukum wan mit blong hem, nao bambae hem i blesem hem, wantaem nomo Rebeka i tekem aksen. Bifo, taem hem i yang, hem i kwik blong tekem aksen mo hem i wok strong, mo hem i gat ol semfala fasin ya yet. Ale, hem i girap, i “talem” no i givim oda long Jekob blong karem tu smol nani i kam long hem. Rebeka bambae i kukum mit ya we hasban blong hem i laekem tumas. Afta, Jekob i mas mekem olsem se hem i Esao, blong bambae hem i kasem blesing long papa blong hem. Be Jekob i no wantem mekem samting ya. !Maet papa blong hem i faenemaot se hem i trikim hem, nao bambae hem i singaot trabol i kam long Jekob! Be Rebeka i strong, i talem long Jekob se: “Pikinini blong mi. Sipos hem i singaot trabol i kam, be trabol ya bambae i kam long mi nomo.” Ale, Rebeka i kukum mit ya, hem i putum klos long Jekob blong hem i luk olsem Esao, mo hem i sanem Jekob i go long Aesak.—Jenesis 27:1-17.

Baebol i no talem from wanem Rebeka i mekem samting ya. Plante man oli talem se hem i mekem wan nogud samting. Be Baebol i no talem samting ya, mo Aesak tu i no talem olsem, taem hem i faenemaot se Jekob nao i kasem blesing blong hem. Defren olgeta, hem i ademap moa blesing long Jekob. (Jenesis 27:29; 28:3, 4) Rebeka i save ol profet tok blong Jehova long saed blong tufala boe blong hem. Taswe hem i tekem aksen blong meksua se Jekob i kasem blesing ya we hem i gat raet blong kasem. Samting ya i laenap wetem samting we God i wantem.—Rom 9:6-13.

w07 1/10 pej 28 haf 2-3

Wan Kwestin

Baebol i no givim olgeta save long yumi, from wanem Rebeka mo Jekob tufala i mekem olsem, be hem i soem se hemia i no wan plan we tufala i gat longtaem finis. I gud blong makem se Tok blong God i no agensem Rebeka mo Jekob taem tufala i mekem plan blong trikim Aesak, be Baebol i no talem tu se fasin ya i stret. Nating se i olsem, Baebol i givhan long yumi blong kasem moa save from wanem oli mekem olsem.

Faswan samting, hemia se Jekob nao i gat raet blong kasem blesing blong papa blong hem, i no Esao. Smoltaem bifo long samting ya, Esao i hanggri tumas, nao i givim evri raet blong hem olsem fasbon i go long Jekob blong Jekob i save givim kakae long hem. Esao “i no tinghevi nating long raet” we hem i gat olsem fasbon. (Jenesis 25:29-34) Taswe taem Jekob i kam long papa blong hem blong kasem blesing ya, hem i stap tekem samting we hem nomo i gat raet blong kasem.

it-1 pej 341 haf 6

Blesem Man

Long taem bifo wan papa i mas blesem ol boe blong hem bifo we hem i ded. Hemia i wan samting we i rili impoten mo oli tinghae long hem. Taswe Aesak i blesem Jekob from we hem i ting se hem i fasbon blong hem, Esau. Aesak i blesem mo i givim olgeta raet blong hem i go long Jekob be i no long brata blong hem Esao. From we Aesak i blaen mo i olfala, hem i talemaot ol blesing we bambae Jehova i mekem long Jekob. (Je 27:1-4, 23-29; 28:1, 6; Hib 11:20; 12:16, 17) Biaen, Aesak i mekem blesing ya i kam bigwan moa. (Je 28:1-4) Bifo we Jekob i ded, hem i blesem tufala pikinini blong Josef fastaem, biaen hem i jes blesem ol prapa pikinini blong hem. (Je 48:9, 20; 49:1-28; Hib 11:21) I sem mak long Moses, bifo we hem i ded, hem i blesem ful nesen blong Isrel. (Du 33:1) Ol samting ya oli pruvum se olgeta oli stap mekem ol profet tok oli kamtru. Sam samtaem, taem oli blesem wan man, man we i givim blesing bambae i putum han blong hem antap long hed blong man we hem i blesem hem.—Je 48:13, 14.

Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya

w06 15/4 pej 5 haf 4-5

Sam Advaes Blong Tingbaot Taem Yu Talemaot Tingting Mo Filing Blong Yu

?Olsem wanem? ?Aesak mo Rebeka tufala i toktok gud tugeta? Afta we pikinini blong tufala, Esao, i mared long tu gel blong laen blong Het, trabol i kamaot long famle blong tufala. Rebeka i “talem long Aesak se, ‘Tufala woman ya blong Esao, tufala i no kamaot biaen long olfala bubu ya blong yumi. !Mi mi taed gud long tufala! !Sipos Jekob [narafala pikinini boe blong tufala] i tekem wan gel bakegen we i laen blong Het, ating i moa gud mi mi ded nomo!’” (Jenesis 26:34; 27:46) Yes, Rebeka i talemaot klia long Aesak wanem ol wari mo filing blong hem.

Aesak i talem long Jekob we i twin brata blong Esao, se hem i no mas tekem wan woman long ol pikinini blong Kenan. (Jenesis 28:1, 2) Rebeka i talemaot klia, samting ya we i impoten long hem. Yes Aesak mo Rebeka tufala i tokbaot mo stretem wan impoten problem insaed long famle, hemia wan gudfala eksampol we yumi save folem tede. ?Be olsem wanem sipos hasban mo waef tufala no save agri long wan samting? ?Wanem nao we i stret blong mekem long taem olsem?

w04 15/1 pej 28 haf 6

Ol Bigfala Poen Long Buk Blong Jenesis—Haf 2

28:12, 13—?Wanem mining blong drim ya we Jekob i luk long saed blong “wan lada”? “Lada” ya, we maet i luk olsem ol step blong ston we oli stap go antap, i soem se ol man long wol oli save toktok wetem God long heven. Ol enjel blong God oli stap kamdaon mo oli stap go antap long lada ya. Hemia i soemaot se Jehova i yusum ol enjel blong mekem sam impoten wok long saed blong ol man we God i glad long olgeta.—Jon 1:51.

30 MAJ–5 EPREL

OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 29-30

“Jekob i Mared”

w03 15/10 pej 29 haf 6

Jekob i Tinghevi Long Ol Samting Long Saed Blong Spirit

Long taem ya, sipos wan man i wantem mekem promes blong mared long wan woman, hem i mas pem woman ya. Biaen, Loa blong Moses i putum wan praes long wan gel we man i no go long hem yet, be wan man i fosem hem blong slip wetem hem. Praes blong gel ya i 50 silva mane. Gordon Wenham, we i man blong stadi, i bilif se hemia praes “we i antap olgeta,” be plante taem praes blong woman i “daon moa.” (Dutronome 22:28, 29) Jekob i no gat rod blong pem Rejel. Hem i glad blong wok long Laban blong seven yia. Wenham i gohed i talem se: “Long Babilon bifo, pei blong wan wokman blong wan manis i samwe long haf no wan sekel (42 kasem 84 sekel blong seven yia), taswe presen ya we Jekob i givim long Laban blong pem Rejel i bigfala tumas.” Laban i glad nomo blong tekem presen ya.—Jenesis 29:19.

w07 1/10 pej 8-9

“Nesen Blong Isrel” i Kamaot Long Tu Sista We Tufala i Harem Nogud

?Olsem wanem? ?Lea i joen wetem papa blong hem blong trikim Jekob? O ?hem i mekem olsem blong obei long papa blong hem? ?Rejel i stap wea long taem ya? ?Hem i save samting we i stap hapen? Sipos yes, ?hem i harem olsem wanem? ?Bambae hem i agensem plan blong papa blong hem? Baebol i no givim ansa long ol kwestin ya. Nomata wanem tingting we Rejel mo Lea i gat long bisnes ya, be biaen Jekob i kam kros from plan ya. Hem i no kros long tufala gel ya be hem i kros long Laban, Jekob i tok strong i se: “!Mi mi stap wok blong yufala we mi hadwok tumas, blong mi save tekem Rejel! ?From wanem yufala i trikim mi olsem?” Laban i ansa se “No, be kastom blong mifala . . . Mifala i no save letem sekenbon dota blong mifala i mared fastaem, nao fasbon i mared biaen. Sipos yufala i gohed blong mekem olgeta samting blong seven dei ya, blong finisim lafet blong mared blong yufala wetem fasbon ya, mo yufala i promes blong wok blong mi seven yia bakegen, taem seven dei ya i finis, bambae mi save givim sekenbon ya tu long yufala.” (Jenesis 29:25-27) Taswe, Jekob i maredem tu woman we i mekem se i gat fasin jalus insaed long famle blong hem.

it-2 pej 341 haf 3

Mared

Lafet. Long Isrel, nating se i nogat wan stret rod blong mekem seremoni blong mared, be ol man oli haremgud mo oli glad long taem blong lafet blong mared. Long dei blong mared, woman we i mared, i stap long haos blong hem blong flasem hem. Fastaem, bambae hem swim mo i putum senta long hem. (Skelem Ru 3:3; Esi 23:40.) Be sipos hem i rij, i gat ol woman we oli givhan long hem blong putum klos blong mared mo wan waet kaliko blong kavremap hed blong hem we i fulap long ol kalakala bidbid. (Jer 2: 32; Re 19:7, 8; Sam 45:13, 14) Mo tu, sipos hem i naf, hem i putum ol naes klos blong mared mo ol naes nekles mo braslet blong flasem hem (Aes 49:18; 61:10; Re 21:2), mo i kavremap hem wetem wan tintin kaliko, mo wan longfala kaliko we i longfala stat long hed i go kasem leg blong hem. (Aes 3:19, 23) Hemia nao samting we Laban i mekem blong trikim Jekob isi nomo, from we Jekob i no luksave nating se Laban i no givim Rejel long hem be i givim Lea. (Je 29:23, 25) Rebeka i kavremap hed blong hem taem hem i go blong miting Aesak. (Je 24:65) Fasin ya i blong soemaot se woman we i mared i respektem raet blong hasban blong hem.—1Ko 11:5, 10.

Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya

it-1 pej 50

Adoptem

Rejel mo Lea, tufala i luk ol pikinini we ol woman slef blong tufala ‘oli bonem’ olsem ol stret pikinini blong tufala. (Je 30:3-8, 12, 13, 24) Ol pikinini ya oli kasem sem raet olsem ol pikinini we Jekob i gat wetem tufala stret waef blong hem. Olgeta oli ol stret pikinini boe blong Jekob, mo Rejel mo Lea oli gat raet long ol pikinini ya, from we tufala woman slef ya oli blong tufala.

w04 15/1 pej 28 haf 7

Ol Bigfala Poen Long Buk Blong Jenesis—Haf 2

30:14, 15—?From wanem Rejel i rere blong letem Jekob i go slip wetem Lea from sam frut blong mandrek nomo? Long taem bifo, ol man oli yusum frut blong mandrek olsem meresin blong mekem man i slip no blong blokem soa no blong mekem we ol masel long bodi blong man oli no taet. Oli talem se frut ya i gud tu blong mekem man i wantem woman tumas mo i save givhan blong mekem woman i gat bel. (Sing blong Solomon 7:13) Baebol i no talem from wanem Rejel i wantem karem frut ya. Maet hem i ting se frut ya bambae i givhan long hem blong gat bel mo long rod ya man i no moa save tok nogud long hem from we hem i no gat pikinini. Be, sam yia i pas bifo we Jehova i ‘givim wan pikinini long hem.’—Jenesis 30:22-24.

    Ol buk long Bislama (1987-2026)
    Logaot
    Login
    • Bislama
    • Serem
    • Setemap Olsem Yu Wantem
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Ol Rul
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Login
    Serem