Didie ke Jesus Christ Ekedi Prọfet Ebietde Moses?
JEHOVAH ABASI isisụho nsu. (Titus 1:2; Mme Hebrew 6:18) Ke ntre, mme prọfesi Ikọ esie, kpa Bible, ẹdi se owo ekpeberide edem ye akpanikọ. Mmọ ke akpanikọ ẹyewọrọ ẹsu.
Ke otu mme prọfesi odudu spirit Abasi ẹmi edi kiet oro prọfet Hebrew oro, Moses, ekewetde aban̄a Messiah. Ke okotde oto Jehovah, Moses ọkọdọhọ ete: “Nyenam prọfet kiet, ebiet fi [Moses], adaha ada ke otu nditọete mmọ [nditọ Israel], nyenyụn̄ nda ikọ mi nsịn enye ke inua; ndien enye eyeda kpukpru se ami ntemede enye etịn̄ ọnọ mmọ.”—Deuteronomy 18:17, 18.
Apostle Peter ama ada prọfesi emi etịn̄ aban̄a Jesus Christ ke ini enye ọkọdọhọde ete: “Moses ọkọdọhọ ete, Jehovah Abasi eyenam prọfet eke edibietde mi adaha ada ọnọ mbufo ke otu nditọete mbufo; mbufo ẹdikop Enye ke kpukpru se Enye editịn̄de ọnọ mbufo.” (Utom 3:22) Ke akpanikọ, Jesus ke idemesie ama ọdọhọ ete: “Edieke mbufo ẹkpenịmde Moses ke akpanikọ, mbufo ẹkpenịm Mi ke akpanikọ; koro enye ekewetde aban̄a Mi.” (John 5:46) Ke nso usụn̄ ke Jesus ye Moses ẹkebiet kiet eken?
Ẹma Ẹbiet ke Ntọn̄ọ Ntọn̄ọ Ini Utom Mmọ
Moses ye Jesus ẹma ẹbọhọ ediwot oro ẹkewotde ata n̄kpri nditọiren. Ẹma ẹdịp ekpri Moses ke otu nnyanyan̄a ke mben Akpa Nile ndien ke ntre ọbọhọde ediwot oro ẹkewotde nseknditọ iren Israel oro Pharaoh Egypt okowụkde. Nte ekpri eyen, Jesus n̄ko ama ọbọhọ ediwot oro ẹkewotde nditọiren oro ẹsọn̄de ke n̄kpọ nte isua iba ke Bethlehem ye n̄kann̄kụk esie. Edi Edidem Herod Akamba ọkọnọ odudu nsobo emi, emi, ukem nte Pharaoh, ekedide asua Abasi ye ikọt Esie.—Exodus 1:22–2:10; Matthew 2:13-18.
Moses ye Jesus ẹma ẹwụt ifụre ifụre ido, m̀mê sụn̄sụn̄ ido. Okposụkedi ẹkebọkde enye nte eyeneren ke ufọk okopodudu edidem Egypt, Moses ama akabade edi “ata sụn̄sụn̄ owo, akan kpukpru owo ẹmi ẹdude ke iso ererimbot.” (Numbers 12:3) Ke ẹmende ẹdomo, Jesus ama anam utom nte ọkpọsọn̄ ọbọn̄ Michael ke heaven edi ke nsụhọdeidem ama osụhọde edi isọn̄. (Daniel 10:13; Philippi 2:5-8) Akan oro, Jesus ama atua mme owo mbọm onyụn̄ ekeme ndidọhọ ete: “Ẹmen ọkpọnọ Mi ẹkọn̄ọ ke itọn̄ mbufo, ẹnyụn̄ ẹkpebe Mi; koro mmenyene ifụre ifụre ido nnyụn̄ nsụhọde idem ke esịt; ndien mbufo ẹyekụt nduọkodudu ẹnọ ukpọn̄ mbufo.”—Matthew 11:29; 14:14.
Ke ntak utom Jehovah, Moses ye Jesus ẹma ẹkpọn̄ ikpọ itie ye ikpọ inyene ẹnịm ke edem. Man anam n̄kpọ ọnọ Jehovah ye ikọt Esie, Moses ama ọkpọn̄ inyene ye itie uku ke Egypt. (Mme Hebrew 11:24-26) Ukem oro n̄ko, Jesus ama ọkpọn̄ akwa idaha oro ọfọnde ye mme inyene ke heaven man anam n̄kpọ ọnọ Abasi ye ikọt Esie ke isọn̄.—2 Corinth 8:9.
Moses ye Jesus ẹma ẹkabade ẹdi mmọemi Abasi eyetde aran. Prọfet Moses ama anam n̄kpọ nte enyeemi Jehovah eyetde aran ọnọ idụt Israel. Nte apostle Paul ọkọdọhọde, Moses ama “abat esuene [edidi enyeoro] Christ [eyetde aran] nte inyene eke okponde akan n̄kpọuto Egypt.” (Mme Hebrew 11:26; Exodus 3:1–4:17) Ini ewe ke Jesus akakabade edi Christ, m̀mê Enyeoro ẹyetde aran? Emi ekedi ke ini ẹkeyetde enye aran ke edisana spirit, m̀mê anamutom odudu Abasi, ke ama akana baptism. Jesus ama ọsọn̄ọ etịn̄ ke imọ idi Messiah m̀mê Christ ọnọ n̄wan Samaria oro ke obube mmọn̄ Jacob ke Sychar ye ke ini odude ke iso ikpe mme ikpọ oku Israel.—Mark 14:61, 62; John 4:25, 26.
Moses ye Jesus ẹma ẹtie utre udia ke usen 40. Ke ntọn̄ọ ntọn̄ọ utom esie nte anditịn̄ ikọ ke ibuot Abasi, Moses ama etre udia ke usen 40 ke adan̄aemi okodude ke Obot Sinai. (Exodus 34:28) Jesus ama etre udia ke usen 40 ke wilderness ndien ekem ọbiọn̄ọ idomo satan ke ntọn̄ọ ntọn̄ọ ini utom esie nte Messiah oro ẹken̄wọn̄ọde.—Matthew 4:1-11.
Iren Iba Ẹmi Ẹma Ẹnọ Jehovah Ubọn̄
Jehovah ama ada Moses ye Jesus ndinam ẹfiọk edisana enyịn̄ Esie. Abasi ama ọdọhọ Moses ete aka ebịne nditọ Israel ke enyịn̄ ‘Jehovah Abasi mme eteete mmọ.’ (Exodus 3:13-16) Moses ama aka ebịne Pharaoh ke ibuot Abasi, emi ẹkenịmde uwem man ẹwụt odudu Jehovah ẹnyụn̄ ẹtan̄a enyịn̄ Esie ke ofụri isọn̄. (Exodus 9:16) Jesus n̄ko ama edi ke enyịn̄ Jehovah. Ke uwụtn̄kpọ, Christ ọkọdọhọ ete: “Mmedi ke enyịn̄ Ete Mi, ndien mbufo idarake Mi.” (John 5:43) Jesus ama ọnọ Ete esie ubọn̄, ayararede enyịn̄ Jehovah ọnọ mme owo ẹmi Abasi ọkọnọde enye, onyụn̄ anam ẹnen̄ede ẹfiọk enye ke isọn̄.—John 17:4, 6, 26.
Ebede ke odudu Abasi, Moses ye Jesus ẹma ẹnam mme utịben̄kpọ oro ẹkenọde Abasi ubọn̄. Moses ama anam mme utịben̄kpọ ndisọn̄ọ nte ke Jehovah Abasi ọkọdọn̄ imọ. (Exodus 4:1-31) Ke ofụri utom esie, Moses, emi Abasi akadade ndibahade Ididuot Inyan̄, ama akaiso ndinam mme utịben̄kpọ oro ẹnọde Jehovah ubọn̄. (Exodus 5:1–12:36; 14:21-31; 16:11-18; 17:5-7; Psalm 78:12-54) Ukem oro n̄ko, Jesus ama ọnọ Abasi ubọn̄ ke ndinam ediwak utịben̄kpọ. Oro ekedi ntre ke ata ediwak ini tutu Jesus ama ekeme ndidọhọ ete: “Ẹnịm Mi ke akpanikọ ẹte, Ami ndu ke Ete, Ete onyụn̄ odu Mi ke idem; mîdịghe, ẹnịm se ntịn̄de ke akpanikọ ke ntak utom Mi.” (John 14:11) Ke otu mme utịben̄kpọ esie edi enyeoro enye akanamde ọkpọsọn̄ oyobio odobo, man Inyan̄ Galilee akabade ana sụn̄.—Mark 4:35-41; Luke 7:18-23.
Mme Akpan N̄kpọ Efen Ẹnyenede Mbiet
Ẹbuan Moses ye Jesus ke utịbe utịbe unọ udia. Moses ekedi prọfet Jehovah ke ini ẹkenọde nditọ Israel udia ke utịbe utịbe usụn̄. (Exodus 16:11-36) Ukem oro n̄ko, ke idaha iba ke mbụk Bible, Jesus ke utịbe utịbe usụn̄ ama ọnọ otuowo udia obụkidem.—Matthew 14:14-21; 15:32-38.
Ẹkebuan manna otode enyọn̄ ye utom oro Moses ye Jesus ẹkenamde. Moses akada nditọ Israel usụn̄ ke ini, ẹkenọde mmọ yak idọhọ, manna otode enyọn̄. (Exodus 16:11-27; Numbers 11:4-9; Psalm 78:25) Ke ndimen ndomo edi ke n̄kokon̄ usụn̄ oro edide akpan n̄kpọ akan, Jesus ama ọnọ obụkidem esie nte manna otode enyọn̄ kaban̄a uwem mme okopitem ubonowo.—John 6:48-51.
Moses ye Jesus ẹma ẹda mme owo ẹwọrọ ke ufụn ẹsịn ke ubọhọ-ufụn. Abasi ama ada Moses usụn̄ ndida nditọ Israel usụn̄ n̄wọrọ ke ufụn nditọ Egypt nsịn ke ubọhọ-ufụn nte ikọt Esie. (Exodus 12:37-42) Ukem oro n̄ko, Jesus Christ ke ada mme anditiene enye usụn̄ esịn ke ubọhọ-ufụn. Christ n̄ko eyeda okopitem ubonowo ọwọrọ ke ufụn ẹdụkde ẹnọ esop Satan kpa Devil, ọkọrọ ye ufụn idiọkn̄kpọ ye n̄kpa odụk ubọhọ-ufụn.—1 Corinth 15:24-26; Colossae 1:13; 1 John 5:19.
Moses ye Jesus ẹma ẹsịne ufọt ke ediomi. Moses ekedi esịne-ufọt Ibet ediomi, ke ufọt Jehovah ye nditọ Israel. (Exodus 19:3-9) Jesus edi Esịne-Ufọt obufa ediomi, ke ufọt Abasi ye Israel eke spirit.—Jeremiah 31:31-34; Luke 22:20; Mme Hebrew 8:6-13.
Ẹma ẹyak ubiereikpe ẹsịn Moses ye Jesus Christ ke ubọk. Moses akanam n̄kpọ nte ebiereikpe ye ọnọ-ibet ọnọ Israel eke obụk. (Exodus 18:13; Malachi 4:4) Jesus anam utom nte Ebiereikpe ndien ọmọnọ “Israel Abasi” mme mbet ye ewụhọ esie. (Galatia 6:16; John 15:10) Christ ke idemesie ọkọdọhọ ete: “Ete inyụn̄ ikpehe ikpe baba owo kiet, edi akayak kpukpru edibiere ikpe esịn Eyen ke ubọk, man kpukpru owo ẹkpono Eyen kpa nte mmọ ẹkponode Ete. Owo eke mîkponoke Eyen ikponoke Ete emi ọkọdọn̄de Enye.”—John 5:22, 23.
Ẹma ẹyak itieibuot ufọk Abasi ẹnọ Moses ye Jesus. Moses ekedi anam-akpanikọ nte ibuot ofụri ufọk Abasi ke Israel eset. (Numbers 12:7) Ke ebietde oro, ẹma ẹnam Jesus edi Ibuot ọnọ ufọk nditọ Jehovah eke spirit ndien ama anam akpanikọ ọnọ enye. Ke akpanikọ, Jesus “[ama anam] akpanikọ ye Abasi emi ekemekde enye onịm, kpa nte Moses okonyụn̄ anamde akpanikọ ke ofụri ufọk Abasi. Koro ẹbat ẹte Enyeemi odot ubọn̄ akan Moses, adan̄a nte ọbọpufọk enyenede ubọn̄ akan ufọk. . . . Moses akanam akpanikọ ke ofụri ufọk Abasi nte asan̄autom, man enye edi ntiense mme n̄kpọ eke ẹditịn̄de ke ukperedem; edi Christ ke anam akpanikọ nte Eyen, emi akarade ufọk Abasi: ndien nnyịn idi ufọk Abasi emi, edieke nnyịn isọn̄ọde imụm uko nnyịn ye mbụre eke nnyịn ibụrede ye idotenyịn nnyịn tutu osịm akpatre.”—Mme Hebrew 3:2-6.
Idem ke se iban̄ade n̄kpa, Moses ye Jesus ẹkedi ukem ukem. Didie ke edi ntre? Ọfọn, Jehovah ama emen okpo Moses efep, ke ntre akpande mme owo ndisabade enye m̀mê ndikpono enye. (Deuteronomy 34:5, 6; Jude 9) Ukem ntre, Abasi ama emen okpo Jesus efep, iyakke enye okụt mbiara ndien ke ntre akpande enye ndidi n̄kpọ utuak ukot nduọ ke mbuọtidem.—Psalm 16:10; Utom 2:29-31; 1 Corinth 15:50.
Kpan̄ Utọn̄ Nọ Prọfesi
Mmọemi ẹsịne ke otu mme usụn̄ oro Jesus Christ ekedide prọfet ukem nte Moses. Ikọ ẹmi Abasi eketịn̄de ọnọ Moses aban̄a prọfet oro edidide okosu utịbe utịbe didie ntem!
Mfan̄a ndomokiet idụhe nte ke Jehovah ikanamke en̄wọn̄ọ prọfesi esie ndinam prọfet ebietde Moses adaha ada, osu. Mme ikọ eke Deuteronomy 18:18 ẹma ẹsu ke uwem ye mme ifiọk n̄kpọntịbe Jesus Christ. Ndien mme utọ edisu oro ẹnọ nnyịn ntak ndinyene mbuọtidem ke mme prọfesi eken ke Ikọ Abasi. Ke ntem, ẹyak nnyịn kpukpru ini isikpan̄ utọn̄ inọ prọfesi Bible.