Ẹda Mme Prọfet Abasi Nte Uwụtn̄kpọ
“Nditọete, ẹda mme prọfet, ẹmi ẹketịn̄de n̄kpọ ke enyịn̄ Jehovah, nte uwụtn̄kpọ ke edisọn̄ esịt mbiom ukụt.”—JAMES 5:10.
1. Nso isin̄wam mme asan̄autom Jehovah ndidat esịt idem ke ini ẹkọbọde mmọ?
MME asan̄autom Jehovah ẹkop idatesịt kpa ye mfụhọ atarade ke ofụri ererimbot ke ukperedem ini ẹmi. Emi edi ntre koro mmọ ẹfiọk ẹte ke mmimọ imenem Abasi esịt. Mme Ntiense Jehovah n̄ko ẹsiyọ ke idak ukọbọ ye ubiọn̄ọ ke an̄wan̄wa utom ukwọrọikọ mmọ koro mmọ ẹfiọkde ẹte ke mmimọ ibọ ufen ke ntak edinen ido. Jesus Christ ama asian mme anditiene enye ete: “Ọfọfọn ọnọ mbufo ke adan̄aemi owo ẹdisụn̄ide mbufo, ẹnyụn̄ ẹnam mbufo isịnenyịn, ẹnyụn̄ ẹtịn̄ kpukpru orụk idiọkn̄kpọ ke nsu ẹdian mbufo kaban̄a Mi. Ẹdat esịt, ẹdara etieti: koro utịp mbufo ke Heaven omokpon: koro kpa ntre ke mmọ ẹkenam mme prọfet ẹmi ẹbemde mbufo iso ẹdu isịnenyịn.” (Matthew 5:10-12) Ke akpanikọ, ini ekededi mme asan̄autom Abasi ẹsobode mme idomo mbuọtidem, mmọ ẹsibat ẹmi nte n̄kpọ idatesịt.—James 1:2, 3.
2. Nte ekemde ye James 5:10, nso ikeme ndin̄wam nnyịn ndime ime?
2 Mbet James ekewet ete: “Nditọete, ẹda mme prọfet, ẹmi ẹketịn̄de n̄kpọ ke enyịn̄ Jehovah, nte uwụtn̄kpọ ke edisọn̄ esịt mbiom ukụt.” (James 5:10) W. F. Arndt ye F. W. Gingrich ẹkabade ikọ Greek oro ẹkabarede “uwụtn̄kpọ” (hy·poʹdeig·ma) mi nte “idomo, mbiet, uwụtn̄kpọ, ke eti usụn̄ifiọk nte n̄kpọ oro onụkde owo m̀mê ekpenyenede ndinụk owo ndikpebe enye.” Nte ẹwụtde ke John 13:15, “emi akan uwụtn̄kpọ. Enye edi ata mbiet.” (Theological Dictionary of the New Testament) Ntre, ndien, mme asan̄autom Jehovah eyomfịn ẹkeme ndida mme anam-akpanikọ prọfet esie nte uwụtn̄kpọ kaban̄a ‘edibiom ukụt’ ye ‘edime ime.’ Nso efen ke nnyịn ikeme ndikụt ke ini nnyịn ikpepde iban̄a uwem mmọ? Ndien didie ke emi ekeme ndin̄wam nnyịn ke utom ukwọrọikọ nnyịn?
Mmọ Ẹma Ẹbiom Ukụt
3, 4. Didie ke prọfet Amos akanam n̄kpọ aban̄a ubiọn̄ọ okotode Amaziah?
3 Mme prọfet Jehovah ẹma ẹsiwak ndibiom ukụt m̀mê ndibọ ufen. Ke uwụtn̄kpọ, ke ọyọhọ isua ikie usụkkiet M.E.N., Amaziah, oku utuakibuot eyenenan̄, ama ọbiọn̄ọ prọfet Amos idiọk idiọk. Amaziah ke nsu ama ọdọhọ ke Amos okodụk odu aban̄a Jeroboam II ebe ke nditịn̄ prọfesi nte ke edidem oro eyekpa ke ofụt ye nte ke nditọ Israel ẹyeka ntan̄mfep. Ke ido emiom, Amaziah ama ọdọhọ Amos ete: “Owo n̄kukụt . . . , Daha, fehe ka ke isọn̄ Judah, nyụn̄ dia n̄kpọ do, nyụn̄ tịn̄ prọfesi do: ndien kûtịn̄ aba prọfesi ke Bethel: koro enye edide edisana ebiet edidem, onyụn̄ edi ufọk edidem.” Ke mîyakke ikọ ndịghe emi anam idem emem enye, Amos ama ọbọrọ ete: “Ami ndịghe prọfet, ami nnyụn̄ ndịghe eyen prọfet; koro ami ndide ekpemerọn̄ ye okịbi mfri eto sycamore: ndien Jehovah ada mi ke ini ntienede n̄kpri ufene, Jehovah onyụn̄ ọdọhọ mi, ete, Ka ketịn̄ prọfesi nọ ikọt mi Israel.”—Amos 7:10-15.
4 Spirit Jehovah ama ọnọ Amos odudu nditịn̄ prọfesi uko uko. Kere nte Amaziah akanamde n̄kpọ nte Amos ọkọdọhọde: “Kop uyo Jehovah: afo ọdọhọ, ete, Kûtịn̄ prọfesi uban̄a Israel, kûnyụn̄ utọi ikọ uban̄a ufọk Isaac. Mmọdo ntem ke Jehovah ọdọhọ, ete, N̄wan fo eyedi akpara ke obio, nditọiren fo ye nditọ fo iban ẹyenyụn̄ ẹduọn̄ọ ke ofụt: ndien ẹyeda urụk ẹdeme isọn̄ fo: afo eyenyụn̄ akpa ke edidehe isọn̄: ẹyenyụn̄ ẹtan̄ Israel ke idụt mmọ ẹfep.” Prọfesi oro ama osu. (Amos 7:16, 17) Didie ke anaedi ọsọn̄ibuot Amaziah ama okop n̄kpaidem ntem!
5. Nso mbiet ke ẹkeme ndikụt ke ufọt idaha oro mme asan̄autom Jehovah eyomfịn ẹsobode ye eke prọfet Amos?
5 Emi edi ukem ye idaha oro ikọt Jehovah ẹsobode mfịn. Nnyịn imesibiom ukụt nte mbon oro ẹtan̄ade mme etop Abasi, ndien ediwak owo ẹsitịn̄ ikọ ke ido emiom ẹban̄a utom ukwọrọikọ nnyịn. Edi akpanikọ, odudu nnyịn ndikwọrọ ikọ itoho ufọkn̄wed ukpepn̄kpọ ido ukpono. Utu ke oro, edisana spirit Jehovah onụk nnyịn nditan̄a eti mbụk Obio Ubọn̄. Nnyịn ikpụhọke inyụn̄ isiakke mmọn̄ ke etop Abasi. Utu ke oro, ukem nte Amos, nnyịn ke n̄kopitem itan̄a enye inamke n̄kpọ m̀mê mme andikop se nnyịn itịn̄de ẹnam n̄kpọ didie.—2 Corinth 2:15-17.
Mmọ Ẹma Ẹme Ime
6, 7. (a) Nso ikonịm prọfesi Isaiah idiọn̄ọ? (b) Didie ke mme asan̄autom Jehovah eyomfịn ẹnam n̄kpọ nte Isaiah?
6 Mme prọfet Abasi ẹma ẹme ime. Ke uwụtn̄kpọ, Isaiah, emi akanamde utom nte prọfet Abasi ke ọyọhọ isua ikie itiaita M.E.N., ama eme ime. Abasi ama ọdọhọ enye ete: “Ka kọdọhọ mbio emi, ete, Mbufo ẹsụk ẹkop, edi ẹkûnyene ibuot; ẹsụk ẹse n̄ko, edi ẹkûfiọk. Nam esịt mbio emi odobi, nyụn̄ nam utọn̄ odobi mmọ, nyụn̄ tịbi mmọ enyịn: mbak mmọ ẹdikụt ke enyịn mmọ, ẹdinyụn̄ ẹkop ke utọn̄ mmọ, ẹnyụn̄ ẹtịm ẹfiọk n̄kpọ ke esịt mmọ, ẹnyụn̄ ẹkabade ndien ẹkọk mmọ.” (Isaiah 6:9, 10) Ke akpanikọ mme owo ẹma ẹnam n̄kpọ ke usụn̄ oro. Edi nte emi ama anam Isaiah ọkpọn̄ utom? Baba. Utu ke oro, enye ke ime ye ifịk ama atan̄a mme etop ntọt Jehovah. Nte ẹtịmde mme ikọ Abasi oro ẹsụk ẹkotde ẹto mi ke usem Hebrew ọsọn̄ọ ekikere “anyan n̄kaiso” editan̄a oro prọfet emi akatan̄ade, emi mme owo ẹkekopde “ndien ndien” (NW).—Gesenius’ Hebrew Grammar.
7 Mfịn ediwak owo ẹnam n̄kpọ ẹban̄a eti mbụk ukem nte mme owo ẹkenamde ẹban̄a ikọ Jehovah oro Isaiah eketịn̄de. Nte ededi, ukem nte anam-akpanikọ prọfet oro, nnyịn isitịn̄ ifiak itịn̄ etop Obio Ubọn̄ “ndien ndien.” Nnyịn inam ntre ye ifịk ye edikọbọ ke ime koro emi edide uduak Jehovah.
“Ntem ke Mmọ Ẹnam”
8, 9. Ke mme ewe usụn̄ ke Moses prọfet Jehovah edi eti uwụtn̄kpọ?
8 Prọfet Moses ekedi eti uwụtn̄kpọ ke ime ye n̄kopitem. Enye ama emek ndida ye nditọ Israel oro ẹkedude ke ufụn, edi enye ke ime ekenyene ndibet ini emi ẹdinyan̄ade mmọ. Enye ama odụn̄ ke Midian ke isua 40 tutu Abasi ada enye ndida idụt Israel n̄wọrọ ke ufụn. Ke ini Moses ye Aaron eyeneka esie ẹkedade ke iso andikara Egypt, mmọ ke n̄kopitem ẹma ẹtịn̄ ẹnyụn̄ ẹnam se Abasi ọkọdọhọde. Ke akpanikọ, “ntem ke mmọ ẹnam.”—Exodus 7:1-6; Mme Hebrew 11:24-29.
9 Moses ke ime ama ọyọ n̄kpọsọn̄ isua 40 oro Israel okodude ke wilderness. Enye n̄ko ke n̄kopitem ama etiene ndausụn̄ Abasi ke utom edibọp ataya utuakibuot Israel ye edinam mme n̄kpọ eken oro ẹkekamade ke utuakibuot Jehovah. Prọfet oro ama etiene ndausụn̄ Abasi ketket tutu nnyịn ikot ite: “Ntem ke Moses anam: kpa nte Jehovah eketemede enye kpukpru n̄kpọ, kpa ntre ke enye anam.” (Exodus 40:16) Ke ndinam utom nnyịn ke ebuana ye esop Jehovah, ẹyak nnyịn iti n̄kopitem Moses inyụn̄ inam item apostle Paul ‘ndikop uyo mme andida nnyịn usụn̄.’—Mme Hebrew 13:17.
Mmọ Ẹma Ẹnyene In̄wan̄în̄wan̄ Edu
10, 11. (a) Nso iwụt ke prọfet Hosea ama enyene in̄wan̄în̄wan̄ edu? (b) Didie ke nnyịn ikeme ndinyene in̄wan̄în̄wan̄ ekikere ke ini isobode mme owo ke mme efakutom nnyịn?
10 Ama oyom mme prọfet oro ẹnyene in̄wan̄în̄wan̄ edu nte mmọ ẹkenọde mme etop ubiereikpe ọkọrọ ye mme prọfesi oro ẹwụtde ima ima edikere mban̄a oro Abasi ekerede aban̄a mme anam-akpanikọ mbon oro ẹkesuanade ẹdụn̄ọ ke Israel. Emi ekedi ntre kaban̄a Hosea, emi ekedide prọfet ke se mîsụhọkede ikan isua 59. Ke in̄wan̄în̄wan̄ usụn̄, enye ama akaiso ndinọ mme etop Jehovah onyụn̄ eberi n̄wed prọfesi esie ye mme ikọ ẹmi: “Anie owo enyene ibuot, man enye otịm ese n̄kpọ emi? Anie owo edi ọniọn̄, man enye ọfiọk mmọ? Koro mme usụn̄ Jehovah ẹnende; ndinen owo ẹyenyụn̄ ẹsan̄a mmọ ke esịt: ndien mmọ eke ẹduede ẹyeduọn̄ọ ke esịt.” (Hosea 14:9) Adan̄a nte Jehovah ayakde nnyịn inọ ikọ ntiense, ẹyak nnyịn inyene in̄wan̄în̄wan̄ edu inyụn̄ ikaiso ndiyom mbon oro ẹdidade eti ibuot ẹnyịme mfọnido Abasi oro owo mîdotke.
11 Man ‘iyom mbon oro ẹdotde,’ oyom nnyịn isịn ifịk inyụn̄ ise mme n̄kpọ ke in̄wan̄în̄wan̄ usụn̄. (Matthew 10:11) Ke uwụtn̄kpọ, edieke nditọ ukpọhọde nnyịn ẹkpesopde, nnyịn ikpafiak isan̄a ke mme usụn̄ oro ikasan̄ade inyụn̄ iyom ke nsio nsio ebiet emi nnyịn ikakade. Nnyịn imekeme ndikụt mmọ n̄kukụre ke ima ikanam emi ndien ndien. Ẹyak nnyịn ukem ntre isịn ifịk ke ndiyom mbon mbieterọn̄. Nso idatesịt ke idinyene ntem ke ini mmọ ẹnamde n̄kpọ ẹban̄a eti mbụk ke efakutom oro ẹnamde utom ndien ndien! Ndien nnyịn idat esịt didie ntem nte ke Abasi ke ọdiọn̄ utom nnyịn ke mme idụt ẹmi ukpan ẹkenịmde adan̄a ke an̄wan̄wa utom ukwọrọikọ nnyịn!—Galatia 6:10.
Ebiet Ẹmi Nsịnudọn̄ Ẹtode
12. Ewe prọfesi Joel enyene edisu ke ọyọhọ isua ikie 20 emi, ndien didie?
12 Mme ikọ prọfet Jehovah ẹkeme ndidi akwa nsịnudọn̄ ẹnọ nnyịn ke utom ukwọrọikọ nnyịn. Ke uwụtn̄kpọ, kere ban̄a prọfesi Joel. Enye esịne mme etop ubiereikpe oro ẹkebierede ẹnọ mme ọsọn̄ibuot nditọ Israel ye mbon en̄wen ke ọyọhọ isua ikie usụkkiet M.E.N. Edi, ẹma ẹnọ Joel odudu n̄ko nditịn̄ prọfesi nte: “[Ami Jehovah] nyen̄wan̄a spirit mi nnọ ofụri obụkidem; ndien nditọiren mbufo, ye nditọ mbufo iban ẹyetịn̄ prọfesi, mbiowo mbufo ẹyedaba ndap, n̄kparawa mbufo ẹyekụt n̄kukụt. Nyenyụn̄ n̄n̄wan̄a spirit mi ke eyo oro nnọ ifịn iren ye ifịn iban mbufo.” (Joel 2:28, 29) Emi ama osu ke idem mme anditiene Jesus ọtọn̄ọde ke Pentecost eke 33 E.N. kaiso. Ndien nso akwa edisu eke prọfesi emi ke nnyịn ikụt ntem ke ọyọhọ isua ikie 20 emi! Mfịn nnyịn imenyene ediwak miliọn owo oro ‘ẹtịn̄de prọfesi,’ m̀mê ẹtan̄ade etop Jehovah—se itịmde iwak ikan 600,000 ke otu mmọ ẹdu ke utom usiakusụn̄ uyọhọ ini.
13, 14. Nso ikeme ndin̄wam n̄kparawa Christian ndinyene idatesịt ke utom an̄wautom?
13 Ediwak mme anditan̄a Obio Ubọn̄ ẹdi n̄kparawa owo. Isidịghe mmemmem n̄kpọ inọ mmọ kpukpru ini ndinyene nneme ye ikpọ owo mban̄a Bible. Ndusụk ini ẹsidọhọ mme asan̄autom Jehovah ẹdide uyen ẹte: ‘Mbufo ẹbiat ini mbufo ke ndikwọrọ ikọ,’ ye ‘mbufo ẹkpeyom n̄kpọ efen ẹnam.’ Ye usọ n̄kparawa Ntiense Jehovah ẹkeme ndibọrọ ẹte ke mmimọ imeseme nte ke owo oro ekere ntre. Uyen kiet edide ọkwọrọ eti mbụk okụt nte edide n̄kpọ un̄wam ndidian nte: “N̄kere ke mmenen̄ede mbọ ufọn ke ndinyene nneme ye ikpọ owo nte afo, ndien oro esinem mi.” Nte ededi, ndikwọrọ eti mbụk ke akpanikọ idịghe ubiatini. Uwem ẹdu ke itiendịk. Ebede ke Joel, Abasi ama akaiso ọdọhọ ete: “Ama ekem, kpukpru owo eke ẹsemede ẹkot enyịn̄ Jehovah ẹyebọhọ.”—Joel 2:32.
14 Nditọwọn̄ oro ẹsan̄ade ye ete ye eka mmọ ke utom ukwọrọikọ Obio Ubọn̄ ẹsidara un̄wam otode ete ye eka ke ndinịm mme ọkpọkpọ utịtmbuba. Ke adiana ke adiana mme utọ n̄kparawa owo oro ẹsinam n̄kọri ọtọn̄ọde ke edikot itien̄wed tutu osịm edinam idotenyịn Bible mmọ an̄wan̄a ye edinọ mbon oro ẹnyenede udọn̄ n̄wed oro odotde. Nte mmọ ẹkụtde n̄kọri oro mmọ ẹnamde ye edidiọn̄ Jehovah, mme asuanetop Obio Ubọn̄ ẹdide n̄kparawa ẹsinyene akwa idara ke ndikwọrọ eti mbụk.—Psalm 110:3; 148:12, 13.
Ifịk ye Edu Edibet
15. Didie ke uwụtn̄kpọ Ezekiel ekeme ndin̄wam nnyịn ndifiak ndemede ifịk nnyịn ke utom ukwọrọikọ Obio Ubọn̄?
15 Mme prọfet Abasi ẹkedi n̄ko nti uwụtn̄kpọ ke ndinyene ifịk ye edu edibet—kpa mme edu oro nnyịn iyomde ke utom ukwọrọikọ nnyịn mfịn. Ke ini nnyịn ke akpa ini ikekpepde akpanikọ ito Ikọ Abasi, anaedi ifịk ama edemede nnyịn ke idem oro okonụkde nnyịn nditịn̄ ikọ ye uko. Edi ekeme ndidi ediwak isua ẹbe tọn̄ọ ke ini oro, ndien ekeme ndidi nnyịn imesikụre efakutom unọ ikọ ntiense nnyịn ndien ndien. Ekeme ndidi ibat ibat owo ẹsinyịme etop Obio Ubọn̄ idahaemi. Nte emi anam ifịk nnyịn etek? Ke edide ntre, kere ban̄a prọfet Ezekiel, emi enyịn̄ esie ọwọrọde “Abasi Ọsọn̄ọ.” Okposụkedi Ezekiel okosobode mbon isọn̄esịt ke Israel eset, Abasi ama ọsọn̄ọ enye idem ndien ke ndamban̄a usụn̄ ama anam ọkpọiso esie ọsọn̄ akan afransi. Ntem, Ezekiel ama ekeme ndinam utom esie ke ata ediwak isua edide mme owo oro ẹma ẹnọ n̄kpan̄utọn̄ m̀mê ikọnọhọ. Uwụtn̄kpọ esie owụt ete ke nnyịn imekeme ndinam kpa ntre, ndien enye ekeme ndin̄wam nnyịn ndifiak ndemede ifịk nnyịn ke utom ukwọrọikọ.—Ezekiel 3:8, 9; 2 Timothy 4:5.
16. Ewe edu Micah ke nnyịn ikpọkọri?
16 Owo oro odotde ẹtịm ẹfiọk ke ntak ime esie ekedi Micah, emi eketịn̄de prọfesi ke ọyọhọ isua ikie itiaita M.E.N. Enye ekewet ete: “Ami nyetịn̄ enyịn ke Jehovah: nyebet Abasi emi anyan̄ade mi: Abasi mi eyekop uyo mi.” (Micah 7:7) Uko oro Micah ekenyenede ọkọkọn̄ọ ke ọkpọsọn̄ mbuọtidem esie. Ukem nte prọfet Isaiah, Micah ama ọfiọk ete ke se Jehovah ọkọn̄wọn̄ọde ke Enye eyenam. Nnyịn imọfiọk emi n̄ko. (Isaiah 55:11) Ke ntre ẹyak nnyịn ikọri edu edibet kaban̄a edisu mme un̄wọn̄ọ Abasi. Ẹnyụn̄ ẹyak nnyịn ikwọrọ eti mbụk ye ifịk, idem ke mme ebiet emi mme owo ẹwụtde esisịt udọn̄ ke etop Obio Ubọn̄.—Titus 2:14; James 5:7-10.
Ndinyene Ime Mfịn
17, 18. Mme uwụtn̄kpọ ewe ke eset ye ke eyomfịn ẹkeme ndin̄wam nnyịn ndinyene ime?
17 Ndusụk prọfet Jehovah ke ime ẹma ẹsịn ifịk ke utom mmọ ke ediwak isua edi ikekwe mme prọfesi mmọ ẹsude. Edi, ime nsịnifịk mmọ, ediwak ini ke adan̄aemi ẹbọde ufen, an̄wam nnyịn ndifiọk nte ke nnyịn imekeme ndinam utom nnyịn mma. Nnyịn imekeme n̄ko ndibọ ufọn nto uwụtn̄kpọ mme anam-akpanikọ oro ẹyetde aran ke mme ntọn̄ọ ntọn̄ọ isua eke ọyọhọ isua ikie 20 emi. Okposụkedi idotenyịn mmọ eke heaven mîkosụho usọp usọp nte mmọ ẹkedoride enyịn, mmọ ikayakke edikpu ke se iketiede nte ubịghi anam ifịk mmọ etek ke ndinam uduak Abasi nte enye ayararede ọnọ mmọ.
18 Ke ediwak isua, ediwak ke otu mme Christian ẹmi ẹma ẹsuan Enyọn̄-Ukpeme ye nsan̄a esie, Awake!, (emi ke akpa ẹkekotde The Golden Age ndien ekem Consolation) kpukpru ini. Mmọ ye ifịk ẹma ẹnam ọsọn̄urua n̄wed ẹmi ẹdu ẹnọ mme owo ke mme efak ye ke mme ufọk mmọ ke se nnyịn ikotde mfịn afan̄ magazine. Akamba eyenete an̄wan kiet emi okokụrede utom esie eke isọn̄ ama ọsọsọp osop ke enyịn mbon oro ẹkesisan̄ade ẹbe ẹmi ẹkemehede ndikụt enye ọnọde ikọ ntiense ke efak. Nso ikọ ntiense ke enye ọkọnọ ntem ke ediwak isua utom edinam akpanikọ esie, nte mme ikọ uwụt esịtekọm mbon oro ẹkediọn̄ọde ẹban̄a an̄wan̄wa utom ukwọrọikọ esie ẹwụtde! Nte anditan̄a Obio Ubọn̄, nte afo kpukpru ini emesinịm Enyọn̄-Ukpeme ye Awake! ọnọ mbon oro afo esisobode ke utom ukwọrọikọ fo?
19. Nso nsịnudọn̄ ke Mme Hebrew 6:10-12 ọnọ nnyịn?
19 Kere, n̄ko, ban̄a ime ye utom edinam akpanikọ nditọete oro ẹnamde utom nte mme andibuana ke Otu Ukara eke Mme Ntiense Jehovah. Ekese mmọ ẹdu idahaemi ke ọyọhọ isua anan̄ ye duop m̀mê ọyọhọ isua ikie, edi mmọ ẹsụk ẹdi mme anditan̄a Obio Ubọn̄ ẹmi ke ifịk ẹsede ẹban̄a utom oro ẹnọde mmọ ẹnam. (Mme Hebrew 13:7) Ndien nso kaban̄a mbon eken oro ẹma ẹkesọn̄ ẹmi ẹnyenede idotenyịn uka heaven ye idem ndusụk ke otu “mme erọn̄ en̄wen” ẹmi ẹma ẹkesọn̄ ke emana? (John 10:16) Mmọ ẹkeme ndinịm nte ke Abasi ikwan̄ake nte efrede utom mmọ ye ima oro mmọ ẹnyenede ẹnọ enyịn̄ esie. Ke adianade ye ekemmọ mme andinịm ke akpanikọ oro ẹdide n̄kparawa owo, akpakam Mme Ntiense Jehovah oro ẹma ẹkesọn̄ ke emana ẹsịn ifịk ke ndinam se mmọ ẹkemede, ẹnyenede mbuọtidem ẹnyụn̄ ẹmede ime ke utom Abasi. (Mme Hebrew 6:10-12) Do, edide ke ediset ke n̄kpa, nte edide ye mme prọfet eke eset, m̀mê ke ndibọhọ “akwa ukụt” oro edide nnennen nnennen, mmọ ẹyebọ akwa utịp uwem nsinsi.—Matthew 24:21.
20. (a) Nso ke afo ekpep oto “uwụtn̄kpọ” mme prọfet? (b) Didie ke ime ebietde eke mme prọfet ekeme ndin̄wam nnyịn?
20 Nso eti uwụtn̄kpọ ke mme prọfet Abasi ẹkenịm ntem ẹnọ nnyịn! Koro mmọ ẹkebiomde ukụt, ẹmede ime, ẹnyụn̄ ẹwụtde nsio nsio edu Abasi eken, mmọ ẹma ẹnyene ifet nditịn̄ ikọ ke enyịn̄ Jehovah. Nte Mme Ntiense esie eke eyomfịn, ẹyak nnyịn ibiet mmọ inyụn̄ ibiere nte prọfet Habakkuk, emi akatan̄ade ete: “Nyeda ke itie ukpeme mi, nnyụn̄ nnịm idem ke enyọn̄ ọkpọsọn̄ ọtọ obio, nnyụn̄ ntịn̄ enyịn man n̄kụt se [Abasi] edidọhọde mi.” (Habakkuk 2:1) Ẹyak nnyịn inyene ukem ubiere oro nte nnyịn imede ime inyụn̄ ikade iso idara idara ke nditan̄a akwa ubom enyịn̄ Akwa Andibot nnyịn, Jehovah, an̄wan̄wa!—Nehemiah 8:10; Rome 10:10.
Nte Afo Ama Omụm Mme Akpan N̄kpọ Ẹmi?
◻ Nso uko uko uwụtn̄kpọ ke prọfet Amos okonịm?
◻ Ke mme usụn̄ ewe ke prọfet Moses ekedi uwụtn̄kpọ?
◻ Didie ke Mme Ntiense Jehovah eyomfịn ẹkeme ndinam n̄kpọ nte Amos ye Isaiah?
◻ Nso ke mme Christian asan̄autom ẹkeme ndikpep nto edu Hosea ye Joel?
◻ Didie ke nnyịn ikeme ndibọ ufọn nto uwụtn̄kpọ Ezekiel ye Micah?
[Ndise ke page 16]
Kpa ye afai afai ubiọn̄ọ Amaziah, spirit Jehovah ama ọnọ Amos odudu nditịn̄ prọfesi uko uko
[Ndise ke page 18]
Mme anam-akpanikọ mbon oro ẹyetde aran ẹmenịm eti uwụtn̄kpọ ebe ke ndinyene ime ke utom Jehovah