Ndi Emeben̄e Idem ‘Ndida Isọn̄ Nnyene’?
INYENEKE owo nnyịn ndomokiet emi mîmaha se Jesus eketịn̄de ke Matthew 5:5 ete ke “mmọ oro ẹnyenede ifụre ifụre ido ẹkop inemesịt, koro mmọ ẹyeda isọn̄ ẹnyene.” Ini mbon emi ẹyetde aran ẹdidude ke heaven itiene Jesus ikara ke mmọ ẹdida isọn̄ inyene. (Edi. 5:10; 20:6) Ediwak mme ata Christian ẹdori enyịn ndida isọn̄ emi nnyene ndinyụn̄ ndụn̄ ke esịt ke nsinsi. Ini oro mmọ ẹyefọn ẹma, ẹnyene emem, esịt onyụn̄ enem mmọ. Enyene mme n̄kpọ emi mmọ ẹdinamde man se itịn̄de oro etịbe. Se ita mi: (1) mmọ ẹyen̄wam ẹnam isọn̄ emi edi Paradise, (2) mmọ ẹyekụt ẹte ke mbon emi ẹsetde ẹdi ẹnyene se inanade mmọ, ndien (3) mmọ ẹyekpep mbon emi ẹsetde ẹdi n̄kpọ. Se n̄ko se akpanamde idahaemi owụt ke ọdọn̄ fi nditiene nnam mme n̄kpọ oro.
NDI EMEBEN̄E IDEM NDINAM ISỌN̄ EMI EDI PARADISE?
Ini Jehovah ọkọdọhọde mme owo “ẹyọhọ ke isọn̄ ẹnyụn̄ ẹkan enye,” enye okowụt ke nte ini akade ke isọn̄ ayakabade Paradise. (Gen. 1:28) Se enye eketịn̄de oro ke mbon emi ẹdidade isọn̄ ẹnyene ẹdinam. Nsonso oro, isọn̄ ididịghe kan̄a Paradise sia In̄wan̄ Eden idụhe aba. Utom oyokpon etieti Armageddon ama okụre, sia nnyịn idinam mme itie emi ẹma ẹkesebede ẹbiat ẹma ke ererimbot emi ẹsana. Eyedi se ifakde ọfọn̄ ọsọn̄!
Oro anam iti utom emi nditọ Israel ẹkenamde ini mmọ ẹkenyọn̄de Babylon ẹdi. Isọn̄ mmọ akana ndon ke ofụri isua 70. Edi Isaiah ama etịn̄ ke Jehovah ayan̄wam mmọ ẹdiọn̄ isọn̄ oro yak uyai esie afiak ọwọrọ ada. Prọfesi Isaiah oro ọkọdọhọ ete: “[Enye ayanam] wilderness esie etie nte Eden ye unaisọn̄ desat esie nte in̄wan̄ Jehovah.” (Isa. 51:3) Jehovah ama an̄wam nditọ Israel ẹdiọn̄ isọn̄ oro yak odụk owo enyịn. Ukem ntre, Jehovah ayan̄wam mbon emi ẹdidade isọn̄ ẹnyene ẹnam isọn̄ emi edi ata ediye Paradise. Enyene se ekemede ndinam idahaemi n̄wụt ke ọdọn̄ fi nditiene nnam utom oro.
N̄kpọ kiet emi ekemede ndinam edi ndidomo nte ekekeme ndinam ufọk ye n̄kann̄kụk fo asana onyụn̄ eye, ọkpọkọm mbọhọidụn̄ fo ẹdehe eke mmọ didie. Emekeme ndisitiene nnam Ufọkmbono Obio Ubọn̄ mbufo ye Itie Mbono asana, etiene etịm mme itie oro akama, onyụn̄ etiene ọdiọn̄ se ibiarade. Emekeme ndisịn n̄wed yak ẹda fi esitiene akan̄wam ke ini afanikọn̄ etịbede ke edem mbufo. Oro oyowụt ke emeben̄e idem ndin̄wam ẹkpeyom un̄wam. Bụp idemfo: ‘Nso utom ke n̄keme ndikpep idahaemi, emi ndikemede ndinam edieke Jehovah ayakde ndu uwem ke isọn̄ emi ke nsinsi?’
NDI EMEBEN̄E IDEM NDIN̄WAM MBON EMI ẸDISETDE ẸDI?
Ekedi eyen Jairus an̄wan eseset ntem, Jesus ọdọhọ ẹnọ enye n̄kpọ adia. (Mark 5:42, 43) Ndikese mban̄a eyen isua 12 oro ikpekedịghe ọkpọsọn̄ n̄kpọ. Edi kere utọ utom emi edidude ini “kpukpru mme andidu ke udi editi ẹdikopde [Jesus] uyo” ẹwọrọ ẹdi. (John 5:28, 29) Kpa ye emi Bible mîtịn̄ke itat kpukpru se iditịbede ini oro, imenịm ke iyan̄wam mbon oro ẹdisetde ẹdi ẹnyene se ẹdiade, se ẹsịnede, ye itieidụn̄. Se ndusụk se ekemede ndinam idahaemi n̄wụt ke emeben̄e idem ndin̄wam ini oro.
Nso ke ekeme ndinam idahaemi n̄wụt ke emeben̄e idem ndida isọn̄ emi nnyene?
Ẹma ẹtọt ke esop mbufo ke esenyịn circuit ke edi, diomi ndikot enye ufọk. Edieke eyenete emi ekesidude ke Bethel m̀mê eyenete emi mîdịghe esenyịn circuit aba edide edidu ke esop mbufo, n̄wam enye okụt eti itie odụn̄. Ẹkpeyom ndinịm akamba mbono m̀mê san̄asan̄a mbono ke edem mbufo, sịn enyịn̄ nditiene n̄n̄wam ke utom emi ẹdinamde mbemiso mbono oro ọtọn̄ọde m̀mê ke ama akasuana, mîdịghe sịn enyịn̄ nditiene n̄kọkọm mbon emi ẹditode idụt en̄wen ẹdidụk mbono oro.
NDI EMEBEN̄E IDEM NDIKPEP MBON EMI ẸDISETDE ẸDI N̄KPỌ?
Se ikụtde ke Utom 24:15 anam inịm ke mbon emi ẹdisetde ẹdi ẹdidi ke biliọn ke biliọn. Ediwak ẹdidi mbon emi mîkọdiọn̄ọke Jehovah. Mmọ ẹma ẹset ẹdi, mmọ ẹyenyene ifet ndidiọn̄ọ enye.a Nti ikọt Abasi emi ẹdiọn̄ọde ndikpep mbon en̄wen Ikọ Abasi ẹyekpep mmọ n̄kpọ. (Isa. 11:9) Charlotte emi ama ọkọkwọrọ ikọ ke Europe, South America, ye Africa, ọdọhọ ke utom oro ke imọ itie ibet. Enye etịn̄ ye ọyọhọ idatesịt ete: “Ntetie mbet ini emi ndikpepde mbon emi ẹdisetde ẹdi n̄kpọ. Mma n̄kot mban̄a ndusụk owo ke eset, mmesiwak ndidọhọ idemmi: ‘Ubaha nte owo emi ọkpọkọdiọn̄ọde Jehovah, uwem esie ikpeketiehe ntem.’ Ọdọdọn̄ mi ndikpep mbon emi ẹdisetde ẹdi n̄kpọ ndinyụn̄ nnam mmọ ẹkụt nte uwem edinemde mmọ edieke mmọ ẹnamde n̄kpọ ẹnọ Jehovah.”
Nti ikọt Abasi emi ẹkedude uwem mbemiso Jesus edide isọn̄ ẹyekpep ediwak n̄kpọ n̄ko. Owo nte Daniel ama ewet mme prọfesi emi mîkan̄wan̄ake enye obon. Kere nte edinemde nnyịn ndinam an̄wan̄a enye nte mme prọfesi oro ẹkesude. Ata ukpono ke edidi! (Dan. 12:8) Oyonyụn̄ enem n̄ko ndin̄wam Ruth ye Naomi ẹdiọn̄ọ ke Messiah okoto ubon mmọ. Eyenem tutu ndikpep mme owo ke ofụri ererimbot n̄kpọ ini ediwak afanikọn̄ ye mme n̄kpọ emi mîyakke owo esịn ofụri ekikere ke n̄kpọ Abasi ke idiọk ererimbot emi mîdidụhe aba!
Nso ke ekeme ndinam idahaemi n̄wụt ke emeben̄e idem ndikpep mbon emi ẹdisetde ẹdi n̄kpọ? N̄kpọ kiet edi afo ndidomo nte ekekeme ndinen̄ede ndiọn̄ọ ndikpep mme owo Ikọ Abasi idahaemi, ndinyụn̄ nnen̄ede nsịn idem n̄kwọrọ ikọ. (Matt. 24:14) Ọkpọkọm usọn̄ m̀mê n̄kpọ en̄wen iyakke enen̄ede ọkwọrọ ikọ, ekpri se ekemede ndinam owụt ke emeben̄e idem ndikpep mbon emi ẹdisetde ẹdi n̄kpọ.
Bụp idemfo mme akpan mbụme emi, ‘Ndi enen̄ede ọdọn̄ mi ndida isọn̄ emi nnyene? Ndi enen̄ede ọdọn̄ mi ndinam isọn̄ emi akabade edi Paradise, ndin̄wam mbon emi ẹdisetde ẹdi, ndinyụn̄ n̄kpep mmọ n̄kpọ?’ Akpanam mme n̄kpọ emi ẹbietde se edinamde ini oro, oro oyowụt ke emeben̄e idem ndida isọn̄ emi nnyene.
a Se ibuotikọ emi ‘Ẹnam Ediwak Owo Ẹkabade Ẹdi Ndinen Owo’ ke Enyọn̄-Ukpeme September 2022.