1te Korinter
3 wayl teyer lost aych noch fon ayre sintich natuer lenke. Wayl es kept tswixich aych ayfersuucht un xtrayte, sayt teyer net fon te sintich natuer kelënkt un aych am aanxtele wii ti mënxe? 4 Wayl, wën yemant saat: “Ich keheere tsu Phaul”, (…) 5 Was is tan Apolos? Yaa, was is Phaul? Tii sin tiiner torich weem teyer klaapich kep sayt, soo wiis te Hër fer yeete eene erlaupt hot. 6 Ich hon keplanst, Apolos hot kekiist, awer Kot hot es wakse kelos. 7 Tan, tee woo plantst un tee woo kiist fertiine net ti eer, awer Kot, woo es wakse macht, fertiint es. 8 Tee woo planst un tee woo kiist, tuun in eenichkheet xafe, awer yeete eene kriit sayn peloonung tëm noo sayn aychne aarwayt. 9 Wayl meyer sin mitaarwayter fon Kot. Teyer sayt Kot sayn khamp woo eyer am xafe is, teyer sayt Kot sayn kepay. 19 Wayl ti kluucheet fon tiise welt is tumheet fer Kot, wayls kexrip xteet: “Tee fangt ti kluuche in sayn aychne xlauheet.” 20 Un aach: “Yeehoowa wees tas ti pleen fon te kluuche sin unutslich.” 21 Soo, nimant sol sayn hoochmuut uf ti mëner hale; wayl tsu aych keheert ales, 22 eeps is Phaul, orer Apolos, orer Sëfas, orer ti welt, orer tas leepe, orer te toot, orer ti tinge woo yets sin, orer ti tinge woo noch khome, ales keheert tsu aych; 23 teyer, tan, keheert tsu Kristus; Kristus, tan, keheert tsu Kot.