2. Krønikebok
15 Og Guds ånd+ kom over Asạrja,* Ọdeds+ sønn. 2 Han drog derfor ut og trådte fram for Ạsa og sa til ham: «Hør på meg, Ạsa og hele Juda og Bẹnjamin! Jehova er med dere så lenge dere viser dere å være med ham;+ og hvis dere søker+ ham, skal han la seg finne av dere, men hvis dere forlater ham, skal han forlate dere.+ 3 Og i mange dager var Israel+ uten sann Gud* og uten prest som underviste,+ og uten lov. 4 Men når de i sin trengsel+ vendte om til Jehova, Israels Gud,+ og søkte ham, da lot han seg finne av dem.+ 5 Og i de tider var det ingen fred for den som gikk ut, eller for den som gikk inn,+ for det var mange uroligheter blant alle innbyggerne i landene.+ 6 Og de ble knust, nasjon mot nasjon+ og by mot by, for Gud selv forårsaket uro blant dem med all slags trengsel.+ 7 Men dere, vær modige+ og la ikke DERES hender synke,+ for det finnes en lønn for DERES virksomhet.»+
8 Og så snart Ạsa hørte disse ord og profeten Ọdeds+ profeti, fattet han mot og tok til å la avskyelighetene+ forsvinne fra hele Judas og Bẹnjamins land og fra de byene som han hadde inntatt i Ẹfraims fjellområde,+ og å sette i stand igjen Jehovas alter, som stod foran Jehovas forhall.+ 9 Og han begynte å samle hele Juda og Bẹnjamin+ og de fastboende utlendingene*+ fra Ẹfraim og Manạsse og Sịmeon som var hos dem, for de hadde gått over til ham fra Israel i stort antall da de så at Jehova hans Gud var med ham.+ 10 Så ble de da samlet i Jerusalem i den tredje måneden i det femtende året av Ạsas regjering. 11 Og på den dagen ofret de til Jehova sju hundre stykker kveg og sju tusen sauer av det byttet de hadde brakt med seg. 12 Videre trådte de inn i en pakt+ om at de skulle søke Jehova, sine forfedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel,+ 13 slik at enhver som ikke ville søke Jehova, Israels Gud, skulle lide døden,+ enten det var liten eller stor,+ enten det var mann eller kvinne.+ 14 Dermed sverget de en ed+ overfor Jehova med høy røst og med gledesrop og med trompeter og med horn.* 15 Og hele Juda begynte å glede seg+ over den eden som var avlagt; for det var av hele sitt hjerte de hadde sverget, og av hele sin vilje de hadde søkt ham, slik at han lot seg finne av dem;+ og Jehova fortsatte å gi dem ro rundt omkring.+
16 Kong Ạsa avsatte til og med sin bestemor* Ma’ạka+ fra stillingen som landets førstedame,*+ fordi hun hadde laget et avskyelig avgudsbilde for den hellige pælen;+ deretter hogg Ạsa ned hennes avskyelige avgudsbilde+ og pulveriserte det og brente+ det opp i Kẹdron-elvedalen.+ 17 Men offerhaugene+ forsvant ikke fra Israel.+ Likevel viste Ạsas hjerte seg å være helt alle hans dager.+ 18 Og han begynte å føre de ting som var blitt helliget av hans far, og de ting+ som var blitt helliget av ham selv, inn i den sanne Guds hus, sølv og gull og redskaper.+ 19 Og noen krig ble det ikke før det trettifemte året av Ạsas regjering.+