Høysangen
7 «Hvor vakre dine fottrinn er blitt i dine sandaler,+ du villige*+ datter! Dine lårs kurver er som smykker,+ et verk av en kunstners hender. 2 Din navle er en rund skål. La det ikke mangle blandet vin+ i den. Din mage er en hvetehaug, innhegnet av liljer.+ 3 Dine bryster er som to kalver, en hunngasells tvillinger.+ 4 Din hals+ er som et elfenbenstårn. Dine øyne+ er som dammene i Hẹsjbon,+ ved Bat-Rạbbim-porten. Din nese er som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus. 5 Ditt hode er som Kạrmel,+ og lokkene+ på ditt hode er som purpurrødfarget ull.+ Kongen holdes bundet av de bølgende lokker.+ 6 Hvor vakker du er, og hvor tiltalende du er, elskede pike,* blant de største gleder!+ 7 Din skikkelse ligner et palmetre,+ og dine bryster+ daddelklaser. 8 Jeg har sagt: ’Jeg skal stige opp i palmetreet, så jeg kan gripe fatt i dets fruktstilker med dadler.’+ Og, det ber jeg om, måtte dine bryster bli som vinrankens klaser, og duften av din nese som epler, 9 og din gane som den beste vin,+ som glir lett ned+ for min kjære, flyter mykt over sovendes lepper.»
10 «Jeg tilhører min kjære,+ og til meg står hans attrå.+ 11 Kom, min kjære, la oss gå ut på marken;+ ja, la oss tilbringe natten blant hennaplantene!*+ 12 La oss stå tidlig opp og gå til vingårdene, så vi kan se om vinranken har satt skudd,+ om blomstene har sprunget ut,+ om granatepletrærne har begynt å blomstre.+ Der skal jeg gi deg mine uttrykk for hengivenhet.+ 13 Alrunene+ har sendt ut sin duft, og ved våre innganger finnes alle slags utsøkte frukter.+ Både de nye og de gamle, min kjære, har jeg gjemt til deg.