Høysangen
1 Den ypperste sang,*+ som er Salomos:+ 2 «Måtte han kysse meg med kyss av sin munn+ — for dine uttrykk for hengivenhet* er bedre enn vin.+ 3 Dine oljer+ dufter godt. Som utgytt olje er ditt navn.+ Det er derfor unge piker elsker deg. 4 Dra meg med* deg;+ la oss løpe. Kongen har ført meg inn i sine indre rom!+ La oss glede og fryde oss over deg! La oss omtale dine uttrykk for hengivenhet mer enn vin!+ Med rette elsker de deg.+
5 En svart pike er jeg, men yndig, dere Jerusalems døtre,+ som Kẹdars telt+ og likevel som Salomos teltduker.+ 6 Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har fått øye på meg. Min mors sønner ble vrede på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, skjønt min egen vingård+ har jeg ikke voktet.
7 Å, fortell meg, du som min sjel elsker,+ hvor du gjeter,+ hvor du lar småfeet legge seg ned ved middagstid. Hvorfor skulle jeg vel bli som en kvinne hyllet i sorg blant dine medhyrders flokker?»
8 «Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner,+ så gå selv ut i småfeets spor og før dine geitekillinger på beite ved hyrdenes boliger.»
9 «Med en av mine hopper foran faraos vogner har jeg sammenlignet deg,+ min venninne.+ 10 Dine kinn er vakre mellom hårflettene, din hals vakker i et perlekjede.+ 11 Pannebånd* av gull skal vi lage til deg,+ med kuler av sølv.»
12 «Så lenge kongen er ved sitt runde bord, har min nardus+ sendt ut sin duft.+ 13 Som en myrrapose+ er min kjære for meg; mellom mine bryster+ skal han tilbringe natten. 14 Som en hennaklase+ er min kjære for meg, blant En-Gẹdis+ vingårder.»
15 «Se, du er vakker, min venninne.+ Se, du er vakker. Dine øyne er duers øyne.»+
16 «Se, du er vakker,*+ min kjære, og tiltalende. Og vår divan+ er av løvverk. 17 Bærebjelkene i vårt storslagne hus* er sedrer,+ våre tverrbjelker er einertrær.