1. Kongebok

20 Ben-Hadad,+ kongen i Syria,+ samlet hele hæren sin og også 32 andre konger med hester og vogner. Han dro opp og beleiret+ Samaria+ og kjempet mot byen. 2 Så sendte han budbringere inn i byen til Akab,+ kongen i Israel, og sa til ham: «Dette er hva Ben-Hadad sier: 3 ‘Sølvet og gullet ditt tilhører meg, og det gjør også de vakreste av konene og sønnene dine.’» 4 Til dette svarte Israels konge: «Som du sier, min herre konge: Jeg og alt jeg har, tilhører deg.»+

5 Budbringerne kom senere tilbake og sa: «Dette er hva Ben-Hadad sier: ‘Jeg sendte denne beskjeden til deg: «Du skal gi meg sølvet og gullet ditt og konene og sønnene dine.» 6 Men på denne tiden i morgen skal jeg sende tjenerne mine til deg. De skal lete nøye igjennom huset ditt og husene til tjenerne dine, og alt det verdifulle du har, skal de ta med seg.’»

7 Da tilkalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: «Nå kan dere tydelig se at denne mannen er fast bestemt på å føre ulykke over oss. For han har allerede krevd å få konene og sønnene mine og sølvet og gullet mitt, og jeg nektet ham det ikke.» 8 Da sa alle de eldste og hele folket til ham: «Ikke gi etter for ham.» 9 Derfor sa han til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: ‘Alt det du først krevde av din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gå med på.’» Budbringerne dro så tilbake til Ben-Hadad med dette svaret.

10 Ben-Hadad sendte ham da denne beskjeden: «Måtte gudene straffe meg både nå og senere om det blir nok grus igjen av Samaria til at folkene mine kan få en håndfull hver!» 11 Israels konge svarte: «Si til ham: ‘Den som tar på seg rustningen sin, bør ikke skryte slik som den som tar den av seg.’»+ 12 Så snart Ben-Hadad hørte dette svaret, mens han og de andre kongene satt og drakk i teltene,* sa han til tjenerne sine: «Gjør dere klare til å angripe!» Da gjorde de seg klare til å angripe byen.

13 Men en profet trådte fram for Akab,+ Israels konge, og sa: «Dette er hva Jehova sier: ‘Har du sett hele denne store folkemengden? Jeg gir den i dag i din hånd, og du skal innse at jeg er Jehova.’»+ 14 Akab spurte: «Hvem skal du bruke?» Til det sa profeten: «Dette er hva Jehova sier: ‘Medhjelperne til provinsfyrstene.’» Da spurte han: «Hvem skal starte krigen?» Til det sa han: «Du!»

15 Akab telte så medhjelperne til provinsfyrstene, og det var 232 av dem. Deretter telte han alle de israelittiske mennene, 7000. 16 De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad satt og drakk seg full i teltene* sammen med de 32 kongene som hjalp ham. 17 Da medhjelperne til provinsfyrstene kom ut av byen, sendte Ben-Hadad straks ut speidere. De meldte til ham: «Noen menn har dratt ut fra Samaria.» 18 Da sa han: «Enten de har dratt ut i fredelig ærend, eller de har dratt ut for å kjempe, skal dere ta dem levende til fange.» 19 Men da medhjelperne til provinsfyrstene og hæren som fulgte dem, dro ut av byen, 20 hogg de ned motstanderne sine. Syrerne flyktet,+ og Israel satte etter dem. Men syrerkongen Ben-Hadad kom seg unna til hest sammen med noen ryttere. 21 Israels konge dro ut og slo til mot hestene og vognene. Han påførte syrerne et stort nederlag.*

22 Senere trådte profeten+ fram for Israels konge og sa til ham: «Styrk nå din stilling og tenk over hva du skal gjøre.+ For i begynnelsen av neste år* vil syrerkongen dra opp mot deg igjen.»+

23 Rådgiverne til syrerkongen sa nå til ham: «Deres Gud er en fjellgud. Det var derfor de vant over oss. Men hvis vi kjemper mot dem på flat mark, kommer vi til å vinne over dem. 24 Gjør også dette: Innsett stattholdere i stedet for kongene til å lede hæren.+ 25 Sett sammen* en hær som er like stor som den hæren du mistet, med like mange hester og stridsvogner. La oss kjempe mot dem på flat mark, for da kommer vi til å vinne over dem.» Han hørte på rådet deres og gjorde som de sa.

26 Tidlig året etter* mønstret Ben-Hadad syrerne og dro opp til Afek+ for å kjempe mot Israel. 27 Israelittene ble også mønstret og fikk forsyninger, og de dro ut for å møte syrerne. Israelittene lå i leir midt imot dem og var som to små geiteflokker, mens syrerne fylte hele landet.+ 28 Så trådte den sanne Guds mann fram for Israels konge og sa: «Dette er hva Jehova sier: ‘Fordi syrerne har sagt: «Jehova er en fjellgud, og han er ikke en Gud for slettene», skal jeg gi hele denne store folkemengden i din hånd,+ og dere skal innse at jeg er Jehova.’»+

29 De lå i leir midt imot hverandre i sju dager, og på den sjuende dagen begynte slaget. Israelittene slo 100 000 syriske fotsoldater på én dag. 30 Resten flyktet til Afek+ og kom seg inn i byen. Men muren falt ned over 27 000 av de mennene som var igjen. Også Ben-Hadad flyktet og kom seg inn i byen, og han gjemte seg i det innerste rommet i et hus.

31 Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger.* La oss binde sekkelerret rundt hoftene og tau rundt halsen* og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil la deg leve.»+ 32 Så bandt de sekkelerret rundt hoftene og tau rundt halsen.* De gikk inn til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: ‘Jeg ber deg, la meg få leve.’» Akab svarte: «Er han fortsatt i live? Han er min bror.» 33 Mennene tok det som et godt tegn, og de tok ham straks på ordet. De sa: «Ben-Hadad er din bror.» Da sa Akab: «Gå og hent ham!» Ben-Hadad kom så ut til ham, og Akab lot ham stige opp i vognen.

34 Ben-Hadad sa nå til ham: «De byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake, og du kan etablere markeder* i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.»

Akab svarte: «På grunnlag av denne avtalen* skal jeg la deg gå.»

Dermed inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.

35 På Jehovas befaling sa en av profetsønnene*+ til en annen: «Slå meg!» Men mannen ville ikke slå ham. 36 Derfor sa han til ham: «Fordi du ikke hørte på Jehova, kommer en løve til å drepe deg* så snart du går fra meg.» Etter at han hadde gått fra ham, kom en løve imot ham og drepte ham.

37 Han fant en annen mann og sa: «Slå meg!» Og mannen slo ham, så han ble såret.

38 Deretter gikk profeten bort og ventet på kongen ved veien, og han la et bind over øynene for at han ikke skulle bli gjenkjent. 39 Da kongen kom forbi, ropte han til kongen: «Jeg, din tjener, gikk midt ut i kampen. Der kom det en mann bort til meg med en fange. Han sa: ‘Pass på denne mannen. Hvis han blir borte, må du gi ditt liv for hans liv+ eller betale en talent* sølv.’ 40 Og mens din tjener var opptatt med både det ene og det andre, ble mannen plutselig borte.» Israels konge sa til ham: «Slik blir din dom. Du har selv avsagt den.» 41 Da rev han bindet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.+ 42 Profeten sa til ham: «Dette er hva Jehova sier: ‘Fordi du har latt den mannen som jeg sa skulle tilintetgjøres, slippe unna,+ må du gi ditt liv for hans liv,+ og ditt folk skal dø i stedet for hans folk.’»+ 43 Da dro Israels konge hjem til Samaria,+ nedtrykt og bitter.