1. Samuelsbok

18 Etter samtalen mellom David og Saul ble Jonatan+ og David nære venner,* og Jonatan elsket ham like høyt som sitt eget liv.+ 2 Fra den dagen av hadde Saul David hos seg, og han lot ham ikke få dra hjem til sin fars hus.+ 3 Og fordi Jonatan elsket David like høyt som sitt eget liv,+ inngikk han og David en pakt.+ 4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med krigsklærne sine og sverdet, buen og beltet. 5 David begynte å dra ut på felttog, og han lyktes*+ overalt hvor Saul sendte ham. Saul satte ham derfor over krigerne,+ og dette syntes hele folket og Sauls tjenere var bra.

6 Når David og de andre kom hjem etter å ha slått filisterne, kom kvinnene syngende+ og dansende ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med tamburiner,+ gledesrop og lutt. 7 Kvinnene som feiret seieren, sang:

8 Saul ble rasende.+ Han mislikte denne sangen og sa: «De gir David æren for titusener, men meg gir de bare æren for tusener. Det eneste som mangler nå, er at han får kongemakten!»+ 9 Fra den dagen av så Saul alltid mistenksomt på David.

10 Neste dag kom en ond ånd* fra Gud over Saul,+ og han begynte å oppføre seg merkelig* inne i huset. Samtidig spilte David på harpen,+ som han ofte gjorde. Saul hadde et spyd i hånden,+ 11 og han kastet spydet+ og sa til seg selv: «Jeg skal spidde David til veggen!» Men David kom seg unna ham to ganger. 12 Etter det var Saul redd for David, for Jehova var med David,+ men hadde trukket seg bort fra Saul.+ 13 Saul sendte ham derfor fra seg og satte ham til å være fører for tusen. Og David pleide å lede hæren ut i kamp.*+ 14 David lyktes*+ i alt han gjorde, og Jehova var med ham.+ 15 Da Saul så hvor bra det gikk for David, ble han redd for ham. 16 Men hele Israel og Juda elsket David, for han ledet dem på felttogene deres.

17 Senere sa Saul til David: «Her er min eldste datter, Merab.+ Jeg skal gi deg henne til kone.+ Men du må fortsette å vise meg at du er modig, og utkjempe Jehovas kriger.»+ For Saul sa til seg selv: «Min hånd skal ikke ramme ham. Men filisternes hånd skal ramme ham.»+ 18 Da sa David til Saul: «Hvem er jeg, og hvem er mine slektninger, min fars slekt i Israel, så jeg skulle bli kongens svigersønn?»+ 19 Men da tiden var inne til at Sauls datter Merab skulle gis til David, var hun allerede blitt giftet bort til Ạdriel fra Mehọla.*+

20 Men Sauls datter Mikal+ var forelsket i David. Det ble fortalt Saul, og han syntes godt om det. 21 Saul sa: «Jeg skal gi henne til ham og la henne bli en felle for ham, så filisternes hånd kan ramme ham.»+ Saul sa derfor til David for andre gang: «I dag skal du bli min svigersønn.»* 22 Dessuten befalte Saul tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Kongen er fornøyd med deg, og alle tjenerne hans liker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’» 23 Da Sauls tjenere fortalte David dette, sa han: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og lite ansett mann.»+ 24 Tjenerne fortalte da Saul hva David hadde sagt.

25 Da sa Saul: «Dette er hva dere skal si til David: ‘Kongen ønsker ingen annen brudepris+ enn 100 forhuder+ av filisterne som hevn over kongens fiender.’» Saul regnet nemlig med at filisterne kom til å drepe David. 26 Tjenerne hans fortalte så dette til David, og David likte tanken på å bli kongens svigersønn.+ Før tidsfristen hadde utløpt, 27 dro David av sted med mennene sine og slo i hjel 200 filistere. David kom med alle forhudene deres til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham derfor sin datter Mikal til kone.+ 28 Saul forsto at Jehova var med David,+ og at hans datter Mikal elsket ham.+ 29 Det gjorde at Saul ble enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende resten av sitt liv.+

30 Filisternes fyrster pleide å dra ut i kamp, men hver gang de dro ut, gikk det bedre for David enn for* alle Sauls tjenere,+ og navnet hans ble høyt respektert.+