En sang med musikkledsagelse, av Ạsaf.+
50 Den Guddommelige+ — Gud, Jehova+ — har selv talt,+
og han begynner å kalle på jorden,+
fra solens oppgang til dens nedgang.+
2 Fra Sion, fullkommen i skjønnhet,+ har Gud selv trådt strålende fram.+
3 Vår Gud kommer, og han kan så visst ikke forholde seg taus.+
Foran ham er det en ild som fortærer,+
og rundt omkring ham er det blitt en uhyre sterk storm.+
4 Han kaller på himlene der oppe og på jorden+
for å holde dom over sitt folk:+
5 «Samle til meg mine lojale,+
de som slutter min pakt over offer.»+
6 Og himlene forteller om hans rettferdighet,+
for Gud selv er Dommer.+ Sẹla.
7 «Hør, mitt folk, og jeg vil tale,+
Israel, og jeg vil vitne mot deg.+
Jeg er Gud, din Gud.+
8 Det er ikke for dine slaktofre jeg irettesetter deg,+
eller for dine helbrennofre, som til stadighet er foran meg.+
9 Jeg vil ikke ta en okse ut av ditt hus,+
eller bukker ut av dine kveer.
10 For meg tilhører hvert vilt dyr i skogen,+
dyrene på de tusen fjell.+
11 Jeg kjenner hver vinget skapning i fjellene,+
og den åpne marks vrimmel av dyr er hos meg.+
12 Om jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg;
for meg tilhører det fruktbare land+ og det som fyller det.+
13 Skal jeg spise kjøttet av sterke okser,+
og skal jeg drikke blodet av bukker?+
14 Frambær takksigelse som ditt offer for Gud,+
og innfri dine løfter til Den Høyeste,+
15 og kall på meg på trengselens dag.+
Jeg skal redde deg, og du skal gi meg ære.»+
16 Men til den onde vil Gud måtte si:+
«Hvilken rett har du til å regne opp mine forordninger+
og til å ta min pakt i din munn?+
17 Du — du har jo hatet tukt,+
og du fortsetter å kaste mine ord bak deg.+
18 Når som helst du så en tyv, fant du endog behag i ham,+
og med ekteskapsbrytere hadde du delaktighet.+
19 Din munn har du sluppet løs med det som er ondt,+
og med din tunge holder du fast ved svik.+
20 Du sitter og taler mot din egen bror,+
til skade for din mors sønn røper du en feil.+
21 Dette har du gjort, og jeg forholdt meg taus.+
Du trodde at jeg helt sikkert skulle bli som du.+
Jeg skal irettesette deg,+ og jeg vil bringe orden i tingene like for øynene på deg.+
22 Jeg ber dere, forstå dette, dere som glemmer Gud,+
så jeg ikke skal rive dere i stykker, uten at det er noen befrier.+
23 Den som frambærer takksigelse som offer, han ærer meg,+
og den som følger en fastlagt vei,
ham vil jeg la se Guds frelse.»+