2. Kongebok
19 Og det skjedde da kong Hiskịa+ hørte det, at han straks sønderrev sine klær+ og kledde seg i sekkelerret+ og gikk inn i Jehovas hus.+ 2 Videre sendte han Ẹljakim,+ som var satt over husstanden, og sekretæren Sjẹbnah+ og de eldste blant prestene, kledd i sekkelerret, til profeten Jesaja,*+ sønn av Ạmoz.+ 3 Og de sa så til ham: «Dette er hva Hiskịa har sagt: ’Dette er en dag med trengsel+ og refselse+ og foraktfull frekkhet;+ for sønnene er kommet helt til livmormunnen,+ men det er ingen kraft til å føde.+ 4 Kanskje Jehova din Gud hører+ alle rabsjạkens ord, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne+ den levende Gud, og Jehova din Gud krever ham til regnskap for de ord som han har hørt.+ Og du må sende opp en bønn+ for den rest+ som ennå finnes.’»
5 Kong Hiskịas tjenere kom altså inn til Jesaja.+ 6 Da sa Jesaja til dem: «Dette er hva dere skal si til DERES herre: ’Dette er hva Jehova har sagt:+ «Vær ikke redd+ på grunn av de ord som du har hørt, og som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.+ 7 Se, jeg legger en ånd+ i ham, og han skal høre en melding+ og vende tilbake til sitt eget land; og jeg skal visselig la ham falle for sverdet i sitt eget land.»’»+
8 Etter dette vendte rabsjạken+ tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Lịbna;+ for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lạkisj.+ 9 Han hørte at det ble sagt om Tirhạka, kongen i Etiopia:* «Se, han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Derfor sendte han igjen sendebud+ til Hiskịa, idet han sa: 10 «Dette er hva dere skal si til Hiskịa, Judas konge: ’La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg,+ når han sier: «Jerusalem+ vil ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.»+ 11 Se, du har selv hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, at de har viet dem til tilintetgjørelse;+ skal så du bli utfridd?+ 12 Har gudene+ til de nasjonene som mine forfedre ødela, utfridd dem, ja Gọsan+ og Kạran+ og Rẹsef og Edens+ sønner som var i Tel-Ạssar?+ 13 Hvor er han — Hạmats+ konge og Ạrpads+ konge og kongen over byene Sefarvạjim, Hẹna og Ịvva?’»+
14 Så tok Hiskịa brevene av sendebudenes hånd og leste dem,+ og deretter gikk Hiskịa opp til Jehovas hus og bredte det ut framfor Jehova.+ 15 Og Hiskịa begynte å be+ framfor Jehova og si: «Jehova, Israels Gud,+ som sitter over kjerubene,+ du alene er den sanne Gud for alle jordens riker.+ Det er du som har dannet himlene+ og jorden.+ 16 Bøy ditt øre til, Jehova, og hør!+ Lukk opp dine øyne,+ Jehova, og se, og hør de ord som Sạnkerib har sendt for å håne+ den levende Gud.* 17 Det er sant, Jehova, at Assyrias konger har herjet nasjonene og deres land.+ 18 Og de har overgitt deres guder til ilden, fordi de ikke var guder,*+ men verk av menneskehender,+ tre og stein; derfor tilintetgjorde de dem. 19 Og nå, Jehova, vår Gud,+ frels oss+ av hans hånd, det ber jeg om, så alle jordens riker kan kjenne at du, Jehova, alene er Gud.»+
20 Og Jesaja, sønn av Ạmoz, sendte så bud til Hiskịa og sa: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt:+ ’Den bønnen+ som du har rettet til meg angående Sạnkerib, kongen i Assyria, har jeg hørt.+ 21 Dette er det ord som Jehova har talt mot ham:
22 Hvem har du hånt+ og spottet?+
Og mot hvem har du hevet din røst,+
og mot hvem løfter du dine øyne til det høye?+
Det er mot Israels Hellige!+
23 Ved dine sendebud+ har du hånt Jehova,* og du sier:+
’Med mine mange* stridsvogner skal jeg selv+ —
skal jeg sannelig stige opp til fjellområdenes høyde,+
de fjerneste deler av Libanon;+
og jeg skal hogge ned dets høye sedrer,+ dets utsøkte einertrær.+
Og jeg vil trenge fram til dets ytterste overnattingssted, dets frukthages skog.+
24 Jeg — jeg skal sannelig grave og drikke fremmede vann,
og med mine fotsåler skal jeg tørke ut alle Egypts Nil-kanaler.’+
25 Har du ikke hørt det?+ Fra fjerne tider har det vært det jeg vil gjøre.+
Fra svunne dager har jeg jo utformet det.+
Nå vil jeg la det komme.+
Og du skal la befestede byer bli lagt øde som ruinhauger.+
26 Og deres innbyggere vil være kraftløse;+
de vil rett og slett være skrekkslagne og bli til skamme.+
De skal bli som markens planter og grønt, spedt gress,+
27 Og når du sitter stille, og når du går ut,+ og når du kommer inn, så vet jeg det,+
likeså når du hisser deg opp mot meg,+
28 for din opphisselse mot meg+ og din brøling har nådd opp til mine ører.+
Og jeg skal visselig sette min krok i din nese og mitt bissel mellom dine lepper,+
og jeg skal i sannhet føre deg tilbake den veien du er kommet.»+
29 Og dette skal være tegnet for deg:+ Dette året vil en spise* det som vokser opp fra spilte korn,+ og i det andre året korn som skyter opp av seg selv; men i det tredje året skal dere så+ og høste og plante vingårder og spise deres frukt.+ 30 Og de som slipper unna av Judas hus, de som er tilbake,+ skal i sannhet slå rot nede og bære frukt oppe.+ 31 For fra Jerusalem skal en rest utgå,+ og de unnslupne fra Sion-fjellet.+ Det er hærstyrkenes Jehovas* nidkjærhet+ som skal gjøre dette.
32 Derfor, dette er hva Jehova har sagt om kongen i Assyria:+ «Han skal ikke komme inn i denne byen+ og ikke skyte en pil+ inn i den og ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en beleiringsvoll+ mot den. 33 Den veien som han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, lyder Jehovas utsagn.+ 34 Og jeg skal med sikkerhet forsvare+ denne byen for å frelse den, for min egen skyld+ og for min tjener Davids skyld.»’»+
35 Og det skjedde samme natt at Jehovas engel deretter gikk ut og slo i hjel hundre og åttifem tusen i assyrernes+ leir.+ Da folk stod opp, tidlig om morgenen, se, da var de alle sammen døde kropper.+ 36 Derfor brøt Sạnkerib,+ kongen i Assyria, opp og drog bort og vendte tilbake,+ og han slo seg til i Nịnive.+ 37 Og det skjedde mens han bøyde seg ned i sin gud* Nịsroks hus,+ at hans egne sønner* Adrammẹlek og Sarẹser slo ham i hjel med sverdet,+ og selv unnslapp de til Ạrarat-landet.*+ Og hans sønn Asarhạddon+ begynte å regjere i hans sted.