14 Han kom til Lẹki, og filisterne på sin side ropte triumferende da de møtte ham.+ Og Jehovas ånd+ begynte å virke på ham, og reipene som var om armene hans, ble som lintråder som er blitt svidd i ild,+ slik at båndene smeltet av hendene hans. 

6 Så sa Jọnatan* til tjeneren, hans våpensvenn: «Kom, og la oss gå over til forposten til disse uomskårne+ mennene. Kanskje kommer Jehova til å gripe inn for oss, for det er ikke noe som hindrer Jehova i å frelse, ved mange eller ved få.»+ 

5 Og han tok og la sin sjel i sin hånd+ og slo filisteren i hjel,+ slik at Jehova tilveiebrakte en stor frelse*+ for hele Israel. Du så det, og du begynte å fryde deg. Så hvorfor skulle du synde mot uskyldig blod ved å la David dø+ uten grunn?»+ 

14 Men han* stilte seg midt på jordstykket og berget det og fortsatte å slå filisterne, og slik frelste Jehova+ med en stor frelse.+